Den store krangelen om bokprisene, som jeg har gitt mitt lille bidrag til, følges opp på lederplass i Aftenposten, samt i form av gjensidige beskyldninger fra de store aktørene i bransjen, Gyldendal/Aschehoug og Cappelen. Denne skittkastingen er forøvrig nok et godt argument mot bransjeavtalen, da trusler om å bryte ut av kartellet gjerne dukker opp rett før avtalen skal reforhandles.
For egen del kan jeg konstatere at det blir deltakelse i debatt på TV2s Holmgang imorgen. Om dette er det mest velegnede forumet til å diskutere bransjens fremtid kan man jo saktens spørre seg om, på den annen side: får man ikke den diskusjonen man vil ha (i rolige, eleverte former, på Bristol Bar over en bedre konjakk), så får man ta den diskusjonen man får. 🙂
11/11/2003 at 21:32
Filler’n. Også jeg som bare har NRK1.
Jeg tror trikset for å overbevise i slike sammenhenger er å være anderledes enn forventet – skjønt i denne sammenhengen er det kanskje bedre å etterspørre data: Hvor stor er den “smale” litteraturen (mindre enn 3.8mrd i alle fall)? Hvor mye smal litteratur selges i små bokhandler i distriktene til folk som ikke kan kjøpe den over Internett? Finnes det en billigere måte å få distribuert denne?
Trygve Hegnar påviste da Jernverket fremdeles fantes i Mo i Rana at hver arbeidsplass var subsidiert med mer enn 300 000 kroner (og dette var på tidlig 80-tall). Han tilbød seg å dyrke appelsiner i Mo i Rana med tilsvarende støtte og større lønnsomhet….. Hva er ditt appelsin-argument?
11/11/2003 at 21:44
Lurer på om det ikke er http://haugenbok.no/. Denne bokhandelen kan nås av hvem som helst i Norge som har telefon eller Internett, leverer raskt og effektivt og krever ikke at du gjør SKUMLE ting med kredittkortnummeret ditt (mao lar deg betale med blankett). Haugen er pent nødt til å holde bransjeavtalepriser, men gjør sitt ytterste for å holde lave priser (fraktfri levering bl.a.). Og kan altså levere norske bøker vel så raskt som en typisk småbokhandel som uansett må bestille det som ikke er på bestselgerlistene.
11/11/2003 at 22:22
Og ikke nok med det: som kjent for observatører av den norske bokbransjen brant jo Haugenbok helt ned (hele lageret) for noen få år siden, og er nå likevel oppe og går for fullt igjen med nettsalg og greier. Mao. virkelig stå-på-folk, ser det ut til (intet ordspill tilsiktet i denne setningen…).
12/11/2003 at 00:49
Haugenbok er utmerket, det er jeg enig i (jeg kjøper mine barns skolebøker der – slipper å løpe fra butikk til butikk og lete).
Problematikken kommer når dine motstandere kommer trekkende med en eller annen forsagt dikter som sitter langt oppe i en avkrok, skriver med fjærpenn og må ha samtaleterapi med sin konsulent for hver femte side. Hvor det ikke nytter med å foreslå blogging, med andre ord. På den annen side, hvem skulle det i så fall være….?
Lurer forresten på hvem det var som finansierte Anne-Lisa Amadou, som oversatte “A la Recherche du Temps Perdu” – et 29-årsprosjekt. Tror ikke forlagene var tungt inne der – hun var universitetslektor men søkte avskjed av helbredsgrunner.
Med andre ord – hvilke bøker er det vi ikke ville hatt hvis vi ikke hadde hatt bokhandleravtalen?
12/11/2003 at 07:18
Amadou hadde sannsynligvis oversetterstipend i perioder av arbeidet. Stipendordningene finansieres med midler fra bibliotekvederlag og kopivederlag, kompensasjon for bruk som går direkte til forfatterne i form av prosjektstipend, arbeidsstipend eller individuell utbetaling. Det er ikke utenkelig at hun mottok mer fra forlagene enn hun strengt tatt hadde krav på, forøvrig. Det vet jeg var tilfelle da min gode oversetterkollega Per Qvale brukte mange år på å oversette Thomas Manns “Trolldomsfjellet”.
Ditt siste spørsmål er forøvrig enkelt å besvare: svært få, om man skal tro dem som har forsket i sakene, jfr http://www.bokogsamfunn.no/Nettutgaven/94855/94879 og
http://www.hum.au.dk/ckulturf/pages/news/papers/KnutL%F8yland.pdf
12/11/2003 at 09:39
Vel, jeg tror dette kommer til å gå bra – og så må du huske på å bestille konjakk neste gang vi er på Bibliotekbaren…..
12/11/2003 at 22:21
Erik Newth. Slekt med Newton? Hehe.. Uansett, jeg mener det er en tap av norsk yrkesstolthet at så og si alle universitetsbøker nå er på engelsk. Jeg studerer datateknikk i Trondheim, og har ikke hatt ei norsk lærebok på en evighet. (NTNU)
Promoter mine meninger, og hvis du er enig i det selv, så syng ut. Døden for det norske språket starter ovenfra, i kunnskapens korridorer..
12/11/2003 at 23:50
Tore: brukte/bruker dere Edwards & Penney + Kreyszig som mattebøker fremdeles? Jeg har lagt merke til at enkelte ingeniørstudier har gått over til den norske “Kalkulus” (2003) av Lorentzen/Hole/Lindstrøm (utvidelse av 1996-utgaven av Lindstrøm).
Når det gjelder språk i universitetsbøker er nok dette svært forskjellig fra fagfelt til fagfelt — vi teknologer, sammen med naturviterne og legene, er vel de som i størst grad har pensum på engelsk, mens det for endel fagområder innen humaniora og samfunnsvitenskap er mer norsk materiale.
13/11/2003 at 07:34
Jeg foreleser i teknologi og strategi, og bruker nesten utelukkende engelsk litteratur. Hovedgrunnen er rett og slett at det er mangel på gode, oppdaterte norske bøker – og etterhvert, i hvert fall på høyere nivå studier, at en stor det av studentene er utlendinger og bare snakker engelsk. Jeg ser faktisk ikke på dette som et tap på universitetsnivå – vitenskap er et globalt anliggende, og i denne sammenhengen er engelsk dagens latin.
Men forøvrig – hvis dere virkelig vil ha en lærebok på norsk, hvorfor ikke skrive den selv? Tenk hva et team på 10-20 studenter kunne få til i løpet av et år eller to, og hva dere ville lære av det….
13/11/2003 at 15:17
Boka kan trykkes hos http://www.kolofon.com, og er bidraget til boka omfattende nok, kan forfatterne bli medlemmer av http://www.nffo.no . Det er som kjent i forfatterforeningsmedlemskap at de _virkelige_ pengene ligger. 🙂
15/11/2003 at 13:58
Men hvorfor trykke? Hva med feks å lage den første, norske lærewikien i stedet? (Håper på enstemmig støtte fra Espen i dette 😉
15/11/2003 at 23:32
Støttes fullt ut av meg ihvertfall! En brilliant måte for elever/studenter å lære maksimalt mens man samtidig hjelper andre (men pass på: selv prøver jeg for tiden å ta meg inn etter en periode med Wikipediholiker-tendenser… se http://en2.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipediholic ).
Dog må jeg vel for egen del innrømme at jeg dersom jeg ønsket å skrive faglig på fhv høyt nivå ville brukt engelsk, rett og slett ut fra ‘dagens latin’-argumentet, samt ønsket om å nå ut til og evt få tilbakemelding fra flest mulig oppegående studenter/fagfolk inkl norske for den del…
16/11/2003 at 11:16
Min ene stemme har du…. Min egen wikipediholic score er 35, forøvrig, som er til å leve med.
Jeg har argumentert for et Wikipensum i evigheter, men det tar tid å slå igjennom. Til å begynne med trenger vi en host for det rent tekniske og den første siden – man kunne jo rett og slett starte med å legge inn Mønsterplanen eller hva nå denslags heter for tiden. Pensum, med andre ord. Og så begynne å fylle ut – kan lage en “differensiert” struktur basert på hvilket læretrinn det er snakk om. Kanskje noen i Skolelinux-miljøet er interessert i å ta den tekniske siden av saken?
18/11/2003 at 21:42
Hepp, se denne lenken til en nogenlunde* relevant artikkel i Universitetsavisa (NTNU) vedrørende temaet som Tore tok opp tidligere i denne ‘tråden’, nemlig akademiske skriverier på engelsk vs norsk:
http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3fb8c836a41326.39875663
(* Tore: mest opptatt av fagbøker, såvidt jeg forstod. Ovennevnte artikkel: fokus på teknisk/vitenskapelige avhandlinger & ‘papers’ [ooops])
20/11/2003 at 04:44
Norsk og engelsk språk i Akademia behandles forøvrig på en konferanse i Trondheim nå mot helgen:
http://www.sprakrad.no/englatin.htm (et stadig hett tema!)