Sjelden har jeg fått så mye for 99 kroner som da jeg igår kjøpte en pizzastein i min lokale isenkram. Som fysiker burde jeg ha skjønt steinens fortrinn for lenge siden: steinmassen holder langt bedre på varmen enn f.eks. en metallplate når du åpner døra og legger den kjølige pizzaen på plass, steinen fungerer dessuten som en separat og konsentrert varmekilde inne i ovnen, og den porøse overflaten absorberer fuktighet fra deigen. Resultatet er en pizzaskorpe nesten like sprø som dem du får i gode italienske restauranter, og en steketid på 5-6 minutter. Det fulgte ingen bruksanvisning med pizzasteinen, men jeg greide å gjette meg til fremgangsmåten med kreativ googling og prat med folk med peil:
– Steinen plasseres på rist langt nede (gjerne nederst) i en kald ovn
– Ovnen settes på (minst) 275 grader
– Steinen må være i ovnen i 40-45 minutter før første pizza legges på
– Etter bruk bør steinen kjøles langsomt ned (f.eks. i ovnen)
– Unngå å legge en varm stein på et kaldt underlag, eller en frossen pizza på en glovarm stein
– Steinen kan evt. skylles etter bruk, men helst ikke vaskes med såpe
– Bruk litt maizena på pizzaspaden – da glir pizzaen av så meget lettere
Pizzasteiner egner seg best til pizzaer av den tynne, italienske typen (altså ikke den amerikanskinspirerte langpannevarianten som er så populær i Norge), og aller mest velsmakende blir det naturligvis når man lager deigen og sausen selv. Oppskriftene til Andreas Viestad er et godt utgangspunkt.