Thai-Squid.jpgBruce Schneier blogger Greenland Squid Balls, som ser ut til å være en slags ostepopaktige thaisnacks med kraftig smak av tiarmet blekksprut. For egen del har jeg vært dypt skeptisk til slik føde etter å ha prøvd tanzaniansk ostepop som ble solgt på gata i Zanzibar – innholdet hadde sikkert ligget i 40 graders varme i gud vet hvor lang tid, og det faktum at det ikke hadde råtnet forlengst sa sitt om mengden av konserveringsmidler. 🙂
Jeg ville uansett ikke ha prøvd meg på akkurat dette snopet, jamfør følgende historie: etter prisutdelingen i Göteborg nylig ble jeg invitert ut på middag av prisutdelerne. Menyen var stor og fristende, men jeg reserverte meg på prinsipielt grunnlag mot de friterte blekksprutringene som ble anbefalt til forretten. Da noen lurte på årsaken, henviste jeg til min siste bok, og spurte bokfolket rundt bordet om de hadde hørt om andre forfattere som la om kostholdet som følge av noe de selv skrev. Ingen kom på noe i farten, og utfordringen går derfor videre til litteraturhistorisk kyndige lesere: hvor vanlig er dette egentlig?