Olav Anders Øvrebø blogger om hvordan Unge Høyre-bladet Xtra har brukt et Flickr-bilde uten fotografens tillatelse. Det er ikke første gang at en publisist tar en spansk en i spørsmålet om bildebruk, og det blir sikkert ikke siste, så får heller ironien i at det er Unge Høyre som forgriper seg på den private eiendomsretten ligge. Fotografen har ifølge BT lagt inn et krav på noen titusener, som ikke er en unormalt stor sum når man tar Xtras opplag på 20 000 eksemplarer i betraktning.
Det interessante er måten dette ble oppdaget på: den norske Flickr-brukeren Kaare Sandvik kom over bildet mens han sorterte blader på jobben, avfotograferte det med kameratelefonen sin og lastet det opp til sin Flickr-konto. Deretter varslet han den tyske fotografen i kommentarene til hennes bilde, som så satte igang prosessen som hun blogget og startet en diskusjonstråd om på Flickr. Nettet brukes ikke bare til piratvirksomhet, men kan også avsløre den – og viktigere – drøfte dens konsekvenser på direkten, med dem det angår.
Olav Anders peker på forvirringen som ofte oppstår når folk flest fortolker opphavsretten. I tilfellet med det opprinnelige bildet er saken krystallklar: enhver publisist plikter å sjekke om det hefter begrensninger på bruken, og copyright-symbolet med “All rights reserved” er lett synlig til høyre for bildet. Men hvordan stiller det seg med Flickr-Kaare? Han publiserte også bildet, vel vitende om opprinnelsen og tilsynelatende uten å spørre om tillatelse først. Når han så oversetter BT-artikkelen om saken og så gjengir den på Flickr, gjøres det selvsagt i beste hensikt. Men har han ikke spurt opphavsmannen om tillatelse (og lite tyder på at det er gjort), er det et like klart lovbrudd som Unge Høyres overtramp.
Olav Anders har rett: det er kronglete med opphavsrett. Men her er en enkel hovedregel: såsant en kilde ikke merket med en CC-lisens (som dette nettstedet og mine Flickr-bilder) bør du spørre om tillatelse. Det vil i praksis si nesten alltid. Jeg har gjort det talløse ganger i forbindelse med innhenting av illustrasjoner til bokprosjekter, og takket være kjekke oppfinnelser som epost, IM og mobil er det lettere enn noensinne (fotografens profesjonelle nettsted med epost og mobilnummer er faktisk førstetreff i Google).
Det er til og med lov til å forklare omstendighetene rundt bruken, og be om spesielle vilkår hvis bruken er til opplysnings- eller utdanningsformål. Uttrykket “educational purposes” er nyttig i så måte, selv om Unge Høyre nok ikke hadde sluppet unna med det. 😉
Oppdatering: Dette er også blitt en sak på tysk TV. Spørsmålet blir da uunngåelig: hvem la ut Google-videoklippet med reportasjen, og har vedkommende bedt om tillatelse fra TV-selskapet? 😉
28/01/2007 at 19:35
Enig, hvis ikke annet er oppgitt skal man gå ut fra at bilder eller annet materiale er beskyttet. Vi som driver med publisering bør ta oss bryet med å sjekke nøye, og kan som du sier ofte få tillatelse hvis vi bare spør. Men samtidig tror jeg kunnskapen om dette er liten. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva kombinasjonen lite kunnskap og det at et lite klikk er alt som skal til for å laste ned en perfekt kopi, fører med seg.
Men synes du Kaares publisering med plasten over bildet er formelt brudd på opphavsretten? Blir det ikke et “annet” bilde?
28/01/2007 at 20:10
Jeg er ikke sikker (ikke advokat og alt det der). Bildet er langt mindre gjenkjennelig, men strengt tatt en original gjengitt i modifisert form (liksom Xtra, som har speilvendt det). Jeg tolker fotografens kommentar under bildet dithen at hun uansett hadde foretrukket å få en mail om saken.
I bloggen sin skriver hun forøvrig at hun oppdaget dette mange måneder i etterkant, fordi Kaare Sandvik valgte å kommentere i Flickr. Alt i alt taler det for at det ryddigste hadde vært å spørre først og publisere etterpå, også i hans tilfelle. For meg er dette bare en bekreftelse av ditt poeng. Det er vanskelig – selv for de som liksom Sandvik handler i beste mening – å holde rede på dette.
Se også oppdateringen.
28/01/2007 at 21:03
Eirik Solheim opplevde noe lignende nylig, da noen brukte et bilde av sønnen hans — publisert under en CC-lisens — i reklame.
29/01/2007 at 08:23
Jeg så den saken – i likhet med det tyske eksemplet blir den styggere fordi den involverer bildet av en person som ikke er forespurt. Jeg ser at nettstedet er CCet, men bildet er det da vitterlig ikke? Det er lagt ut for salg under en royaltyfri lisens til redaksjonell bruk (les: ikke reklamebrosjyrer), og til en pris man er nødt til å undres over om ble satt etter at pengekravet til brosjyreprodusenten ble sendt avgårde… 😉
29/01/2007 at 09:54
CC-lisensen på nettsiden min betyr vel i praksis at alt jeg publiserer på eirikso.com ligger under creative commons. Inkludert bildet det her er snakk om, siden det har blitt brukt i en artikkel på siden min.
Men, i dette tilfellet har ikke CC-lisensen noe med saken å gjøre. Hvert eneste punkt er brutt.
Når det gjelder prisen på bildet på Shutterpoint så har du helt rett i at prisen er satt etter at denne saken kom opp. Jeg ønsket ikke å fjerne det fra shutterpoint fordi det faktum at det ligger der for salg er et poeng i denne saken. Likevel så ønsker jeg ikke å selge flere kopier av det gjennom shutterpoint. Hovedsaklig fordi Shutterpoint ikke oppgir hvem som kjøper bildet.
Derfor ligger altså bildet der fremdeles. Til en pris som er særdeles urealistisk for ikke-ekslusiv rett til redaksjonell bruk.
Når det gjelder firmaet som har stjålet bildet til bruk i reklame her i Norge har jeg ikke satt frem noe økonomisk krav enda. Det eneste jeg har bedt om er en redgjørelse for hvor bildet er brukt.
Så langt har ikke firmaet vært spesielt imøtekommende. De har stort sett satt meg over til deres advokat. Som så langt ikke har gitt lyd fra seg…
Jeg har valgt å ligge noenlunde lavt i forhold til oppmerksomhet og publisering av detaljer i denne saken, men fortsetter de å være såpass lite samarbeidsvillige må jeg vel se om jeg kan lage litt mer bråk.
29/01/2007 at 10:08
> CC-lisensen på nettsiden min betyr vel i praksis at alt jeg publiserer på eirikso.com
> ligger under creative commons
Det ville jeg også tro, men jeg ble litt forvirret av at det samme bildet er til salgs på Shutterpoint under en annen lisens. Jeg får en følelse av at lisensbetingelsene avhenger av oppløsningen, dvs at den høyoppløselige versjonen er til salgs under vanlige royaltyfri betingelser mens den lavoppløselige kan brukes fritt på f.eks. private, ikke-kommersielle nettsteder. Stemmer det?
Ellers støtter jeg deg fullt ut i å ta denne saken videre: firmaet må ikke få slippe unna med dette, spesielt siden det involverer bilder av personer som ikke er forespurt (eller i dette tilfellet: bilder av en person hvis foreldre ikke er forespurt 😉
29/01/2007 at 12:45
Dette er interessant. Min forståelse av situasjonen er slik:
Bildet ligger tilgjengelig på eirikso.com under en creative commons lisens som muliggjør ikke-kommersiell bruk så lenge følgende betingelser er oppfyllt:
– Fotografen krediteres
– Det nye verket som inneholder mitt bilde skal også gis ut med den samme creative commons lisensen
På min nettside betyr creative commons lisensen at jeg har gitt fra meg deler av den altomfattende og grunnleggende copyright jeg har på det jeg publiserer.
Med andre ord: dersom en lærer bruker et av mine bilder i undervisningsmateriell på en statlig skole. Og husker å navngi meg som fotograf. Og stempler sitt materiell med samme CC-lisens. Da kan ikke jeg komme og si at han har brutt lov om opphavsrett. Dette har jeg gitt ham rett til vha. CC-lisensen på min side. Og det er nettop denne typen bruk jeg mener at folk skal få lov til.
Men, for all kommersiell bruk har ikke CC-lisensen noen innvirkning. Da er vi over på vanlige regler om opphavsrett.
Med andre ord kan ikke noe av innholdet på min side brukes kommersielt uten mitt samtykke.
Likevel finnes det et unntak her også. Bildene som jeg har gjort tilgjengelig for salg via Shutterpoint. Her kan man kjøpe rettigheter til kommersiell bruk for enkelte av mine bilder.
Noen av dem for full bruk til både reklame og redaksjonelt. Andre bare redaksjonelt.
Slik jeg har lagt dette opp på shutterpoint er bruken du kjøper inne-eksklusiv og royalty-free. Med andre ord, har du for eksempel betalt $25 for bruken av et av bildene via Shutterpoint så kan du bruke det til så mange eksemplarer du vil uten å betale mer.
Jeg har vært nøye med å ikke legge noen av bildene der personer eller firma er gjenkjennelige ut for salg til bruk i reklame. De bildene er bare tilgjengelige for redaksjonell bruk.
For Vinderen Elektriske, som har brukt bildet mitt i en reklame har ikke creative commons lisensen, ei heller det faktum at bildet er tilgjengelig på Shutterpoint noe å si. Rett og slett fordi deres bruk bryter med samtlige av de rettigheter som jeg har gjort mulig vha. både CC og salg på shutterpoint.
Forøvrig har jeg nå vært i kontakt med Vinderen Elektriske sin advokat som sier at han har sendt sin vurdering av saken til sin klient i dag.
Blir spennende å se hva de har kommet frem til.
29/01/2007 at 13:13
Eirik: Takk for avklaringen. Jeg brukte ditt bilde som eksempel på at det – som Olav Anders Øvrebø tok opp – ofte er vanskelig for brukere flest å holde tunga rett i munnen. http://www.clara.no er et forsøk på å gjøre det enklere å klarere rettigheter til bl.a. foto, men i sin nåværende form fungerer det som en pekersamling for profesjonelle aktører. Vinderen Elektriske er mao en tiltenkt bruker, men det er definitivt ikke de utallige private publisistene vi nå finner på nettet.
29/01/2007 at 13:40
>vanskelig for brukere flest å holde tunga rett i munnen
Det skal være visst. Creative Commons er jo også et forsøk på å gjøre det enklere for brukere flest. Selve lisensene er formulert tydelig og brukervennlig.
Dette er viktige ting. Lurer på om skoleverket har dette som en del av fagplanen. Etter hvert som folk flest nå får tilgang til distribusjonsverktøy som er akkurat like kraftige som det de store mediehusene har bør jo lov om opphavsrett bli en viktig del av grunnskolen…
29/01/2007 at 16:51
Eirik: Din plassering av “Flickr-Kåre” i samme kategori som Unge Høyre i denne saken er vel en litt kjapp en. Hans gjenbruk av bildet, i form av en avfototgrafering av BT, kan i alle fall diskuteres som en faksimile, en bruk som er innarbeidet i pressen med henvisning til sitatretten. Hans oversettelse av artikkelen er kanskje å strekke sitatretten vel langt, men her er han i høy grad i “godt” / dårlig” selskap med de fleste norske nettaviser som jo oversetter utenlandske artikler over en lav sko, ofte med en temmelig slumsete kreditering. “Flickr-Kåre” legger i det minste en skikkelig peker til den opprinnelige artikkelen og er etter min mening et eksempel på en gjenbruk av andres materiale som det absolutt bør være rom for i en aktuell sak av offentlig interesse.
29/01/2007 at 17:57
Jon: Hvis du leser kommentarene over, vil du se at jeg verken er skråsikker i saken, eller trekker Sandviks motiver i tvil. At norske nettaviser oversetter uten tillatelse er ikke et argument for at privatpersoner skal gjøre det, så lenge vi har det lovverket vi har. Two wrongs osv. Dette handler ikke bare om jus, men også om opphavsmannens mulighet til å kontrollere kvaliteten på det som oversettes. Som relativt hyppig oversatt forfatter, er den retten noe av det jeg setter størst pris på ved dagens lovgivning.
Uansett hva vi ellers måtte mene om opphavsrett (og der er du og jeg på linje i mangt), er jeg også en tilhenger av alminnelig folkeskikk. Det koster så lite og er så lett å be pent om lov når man som her har lett gjenkjennelige opphavsmenn, så jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal gå omveier for å forsvare dem som ikke tok seg bryderiet med å gjøre det. Nok en gang: det handler ikke om motiver, men om metode. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at noen hver kunne trenge hjelp med sistnevnte. Jamfør diskusjonen med min navnebror over.