Jeg blir spurt om min holdning til Creative Commons, og mitt syn – at dette i hovedsak handler å rydde opp i lisensforholdene på nettet – kommer godt fram. Hvis noen var i tvil om hva rettighetsorganisasjonenes motstand mot CC-baserte prosjekter som NDLA egentlig handler om, stiller Yngve Slettholm i Kopinor villig opp:

Våre største inntekter kommer fra kopiering av materiale i utdanningssektoren. Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig.

Jeg blir sitert på at dette er en kulturkamp (bruken av uttrykket stammer fra denne artikkelen), men det er nødvendig med en oppdatering. Dette er også en verdikamp. Det handler om mektige, pengesterke miljøer som gjør det de kan for å knuse en grasrotbevegelse. Det ironiske (men akk så typiske) er at miljøene i fråga er organisasjoner som i sin tid ble skapt for å bekjempe genuin urett.