Jeg blir spurt om min holdning til Creative Commons, og mitt syn – at dette i hovedsak handler å rydde opp i lisensforholdene på nettet – kommer godt fram. Hvis noen var i tvil om hva rettighetsorganisasjonenes motstand mot CC-baserte prosjekter som NDLA egentlig handler om, stiller Yngve Slettholm i Kopinor villig opp:
Våre største inntekter kommer fra kopiering av materiale i utdanningssektoren. Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig.
Jeg blir sitert på at dette er en kulturkamp (bruken av uttrykket stammer fra denne artikkelen), men det er nødvendig med en oppdatering. Dette er også en verdikamp. Det handler om mektige, pengesterke miljøer som gjør det de kan for å knuse en grasrotbevegelse. Det ironiske (men akk så typiske) er at miljøene i fråga er organisasjoner som i sin tid ble skapt for å bekjempe genuin urett.
22/03/2007 at 14:29
Hvis du nå legger ut «Neopangea» under en CC-lisens, er du Norges svar på Cory Doctorow. 😉
22/03/2007 at 14:43
Tro ikke at jeg ikke har tenkt tanken. Problemet med “Neopangea” og resten av bøkene jeg har gitt ut, er at forlagskontraktene ikke er utløpt. Og de har ikke rom for at forfatteren legger ut en parallell friutgave. Det er også grunnen til at det var synd det ikke var “Jakten på sannheten” som gikk på Mammut. Det er en bok som egner seg ypperlig for deling på nett, og som har vært vanskelig (men ikke umulig!) å få tak i i en årrekke. Mammutsalg hadde tømt lageret en gang for alle, og gitt meg sjansen til å ta utgivelsesrettighetene tilbake.
25/03/2007 at 19:50
Og det Kopinor sier her er at man må ikke ødelegge sugerøret man har inn i statskassa.