Det tok sin tid, men nå Googles Wikipedia-utfordrer lansert. På knol.google.com vil man heretter finne stadig flere “knols”, eller kunnskapsenheter. Wired har snakket med Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, som ikke helt ser hvordan dette skiller seg fra konvensjonell blogging, og direktøren for Encyclopaedia Britannica, som er svært fornøyd:

“If Google is able to pull it off, bring expert knowledge to the masses, that’s absolutely wonderful,” says Jorge Cauz, president of Encyclopedia Britannica, the company best known for providing trusted expert information in an encyclopedia format. […] In fact, he says, from what he hears about Knol, “it’s very similar to things we’re thinking and retooling Britannica to do.”

Cauz kan umulig ha sett det samme produktet som meg. Likheten med et konvensjonelt leksikon skal ligge i at Knol-forfattere i utgangspunktet skal skrive under fullt navn, og fortrinnsvis være eksperter på sine områder. Men Google gjør det krystallklart at selskapets ansvar begrenser seg til å verifisere at vedkommende som skriver artiklene virkelig er den han eller hun påstår å være. Google skal ikke kontrollere eller redigere innholdet, og påpekninger av eventuelle feil og mangler må gjøres direkte til forfattere eller i kommentarfeltet.
Regelen om synlige forfattere gjelder tydeligvis ikke for The Family Handyman Magazine, som har levert en rekke usignerte artikler om vedlikehold av hus og hage. Ved nærmere ettersyn ser det ut som om Google har inngått en avtale om innholdsleveranse med Readers Digest Inc. I den grad disse sponsede knolene inneholder internpekere, går de til The Family Handymans eget nettsted.
Dette er ikke det eneste eksempelet på reklamepekere i knoler. Artikkelen om friluftsliv har en rekke pekere til produkter som anbefales av forfatteren, Ryan Moulton. Han omtaler seg selv som “software engineer”, men jeg har ingen mulighet til å vite om han her opptrer som privatperson, eller på vegne av en selger av sportsutstyr. Takket være avtalen med Readers Digest, kan jeg ikke engang være sikker på om Google kjenner til disse reklamepekerne, og får sin andel av eventuelle inntekter.
Så hva er det Knol kan tilby av ordentlig kunnskapsstoff? Foreløpig framstår det mest som et ekstremt begrenset medisinsk leksikon. Her kan du lese om stær, om lungeproblemer hos småbarn og få informasjon om operasjoner i endetarmen. Det er vanskelig å trekke slutninger basert på det lille antallet artikler som finnes på Knol nå, men listen over filmstøtteordninger i ulike land antyder noe man får bekreftet når man leser skriveveiledningen – Knol er ikke et leksikon.
Prinsippet om nøytral synsvinkel gjelder ikke her: “Voice your opinion. Your name is behind your knol, and it should reflect your unique point of view.” Det er intet i veien for at mange kan skrive knols om samme emne. Siden Google understreker at man gjerne kan skrive langt og dypt, innebærer det at brukerne fort kan få en del stoff å tråle gjennom hvis Knol mot formodning skulle ta av. Da hjelper det ikke at Google tilsynelatende ikke har laget noen mal for forfatterne, men isteden overlater til hver enkelt å definere fonter, farger, struktur osv.
Til sjuende og sist sitter jeg igjen med inntrykket av et nettsted som er lite gjennomtenkt: her er det  ingen overgripende strategi, intet bakenforliggende syn på kunnskap eller kunnskapsorganisering. Knols utgangspunkt – og største problem – oppsummeres utmerket i Wired-artikkelen av ildsjelen bak prosjektet, Udi Manber:

“We are not publishers. We do not want to be editors. We do not want to have influence over what is written. There are millions of people with something in their head that they’re not writing down. If I can get some of them to write it down, I’m helping everybody.”