Idag offentliggjør Kunnskapsforlaget, som står bak Store Norske Leksikon (SNL) på papir og nett, den hittil største omleggingen i leksikonets historie. Etter nyttår fjerner man passordbeskyttelsen, og leksikonet blir dermed åpent og gratis tilgjengelig, søkbart via Google, lenkbart for alle og reklamefinansiert. I tillegg vil man nå forsøke å involvere brukerne på en helt annen måte enn før, ved at det blir mulig å legge inn kommentarer og forslag til forbedringer i selve leksikonet (istedenfor å sende avgårde en mail, som idag). Åpenhet er stikkordet:

Åpning av redigeringen; men forbeholdt de fagansvarlige: Oppdatering direkte i nettleseren (som i Wikipedia).
Åpning for brukerartikler: Utenfor nettstedets kvalitetssikrede kjerne gis brukerne anledning til å bidra med nytt innhold – artikler om nye temaer, omskriving av eksisterende artikler, bilder m.m.. Forslag kanaliseres til fagansvarlige for vedkommende fag for evaluering for opptak i den kvalitetssikrede kjernen.
Åpning av programvaren (åpen kildekode eller open source): Fri tilgang for alle programmerere til å bruke den nyutviklede programvaren i egne programløsninger.
Åpning for artikler på nynorsk; som seg hør og bør for et nasjonalt leksikon.
Og ja: Åpning av tjenesten for brukerne. Gratis tilgang.

Jeg gjør meg flere refleksjoner i sakens anledning. Umiddelbart: Jippi! Dernest: det er godt å se at forlagsbransjen endelig prøver ut nye forretningsmodeller i stor skala. Annonsefinansiering og satsing på åpenhet er noe jeg har argumentert for i årevis, og nå vil Kunnskapsforlaget vinne reell erfaring med dette. Etterhvert som tallene kommer på bordet, får vi et langt bedre grunnlag for å ta beslutninger enn tidligere. Kan hende vil det på sikt føre til at flere verktyper finansieres på samme måte.
Som kunde kommer nyheten også i rette tid, da jeg nok en gang er sperret ute fra min egen konto på snl.no. Jeg har opplevd dette tidligere, da skyldtes det at jeg hadde logget med på fra flere forskjellige maskiner enn systemet tillater. Selv om passordbeskyttelse ikke er så restriktivt som DRM, har det like fullt den utilsiktede konsekvensen at lojale kunder får flere problemer enn de som lurer systemet (joda, jeg er også blitt gjort oppmerksom på skolepassordene til snl.no, men har altså unnlatt å bruke dem).
Likevel er det virkningene på det samlede norske leksikonmiljøet som interesserer meg mest. Jeg hører til dem som mener at leksika har en viktig rolle å spille i Google-alderen, og derfor er jeg mer opptatt av likhetstrekkene mellom Wikipedia, EB og SNL enn forskjellene. Et perspektiv sensasjonslystne medier og vår sedvanlig clueløse kulturminister ikke kan dy seg for å gripe fatt i, er at SNL blir en wikidødare. Jeg er uenig. Selv om vi nok vil se økende bruk av SNL som kilde for f.eks. artikler i norske aviser, er kunnskapsfeltet sjelden et nullsumspill.
Alle kan vinne på dette, med andre ord. Wikipediamiljøet får en konkurrent å måle seg mot på det tekstlige området (og lenke til fra Wikipedia-artikler, interessant nok), mens Wikipedia vil fremdeles vil være pådriveren for de gode tekniske løsningene. Selv om SNL nå vil involvere brukerne i større grad, beholder artikkelforfatterne full kontroll over teksten. Det innebærer en merkostnad og et merarbeid som kan bli betydelig for et verk med 150 000 oppslagsord. SNLs mangel på internpekere vil vedvare i lang tid, og eksternpekere og referanser på det nivået man finner i gode Wikipedia-artikler vil vi neppe se noensinne.
Den potensielt mest alvorlige utfordringen for Wikipedia er SNLs etterlysning av over 1000 fagansvarlige innenfor alle områder. Her kan man oppleve en lekkasje av viktige ressurspersoner, om vilkårene er de rette. Det må på et eller annet nivå medføre honorering på linje med det andre forfattere av leksikonet får: som betalende publisist befinner SNL i en annen del av nettlandskapet enn Wikipedia, og kan ikke regne med at anerkjennelse er god nok valuta for de nye bidragsyterne.
Jeg er selv en av dem som er blitt tilbudt en rolle som fagansvarlig, og har takket ja til å ta ansvar for feltet som løst kan kalles “nettkultur”. Men jeg vil fremdeles se på Wikipedia som min viktigste ressurs, og bidra til verket som best jeg kan i framtiden.
Oppdatering:
Jan Omdahl har en god kommentar til saken i Dagbladet:

Den nye utgaven skal primært finansieres med annonser. Det er et stort skritt for Kunnskapsforlaget, og fallhøyden er stor hvis ikke brukere og annonsører flokker til tjenesten. Det er budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året.

Oppdatering 2:
Jon Hoem peker på at Nasjonalbiblioteket også skal involveres i prosjektet, og bidra med lister over anbefalt utdypende lesning. I tillegg skal SNL tilrettelegges mot landets museer, biblioteker og arkiver. Sentralisert, topptungt og skrekkelig establishment, med andre ord. Det skal slites litt med kool-faktoren her… 😉