Løselig oppsummering fra lanseringsmøtet på Litteraturhuset i Oslo, 25. februar 14.00:
Dette er en verdenslansering, sier Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Kunnskapsforlaget. Det er første gang vi ser en kombinasjon av innhold som redigert på den klassiske måten og brukerbidrag. Ønsker å være oppe i 250 000 unike brukere per uke ved slutten av året. Det skal oppnås ved å bruke bl.a. Bokklubbens medlemslister.
Dette er ikke en ferdig tjeneste. Det vil være mange områder hvor det mangler informasjon, og først sist helg fikk de fagansvarlige tilgang til innholdet. Jens Stoltenberg er den første brukeren som ga sitt eget bidrag.
Vil publikum ha en kvalitetssikret kunnskapstjeneste? Svaret er ja. En undersøkelse blant Bokklubbens medlemmer viser at 86 % stoler mest på tradisjonelle leksika, mens bare 46 % stoler på andre nettbaserte løsninger.  Hele 88 % sier at de kunne tenke seg å ta i bruk snl.no.
William Nygaard: Snakker om den historiske bakgrunnen for SNL, om leksikonets rolle som en del av nasjonsbyggingen. Det var tydeligvis farlig å være hovedredaktør for Aschehougs Konversasjonsleksikon, gitt. To av de tidlige døde på kort tid.
På begynnelsen av 1970-tallet gjorde datateknologien sitt store inntog i det redakasjonelle arbeidet i forlagene. Kostnadene ved dette var en årsak til at man fikk et felles, norsk leksikon, det vil si SNL. Kunnskapsforlaget ble opprettet i 1975 for å utvikle SNL. Første utgave av Store Norske ble lansert i 1978.
Kunnskapsforlaget gikk på store tap i 90-årene. Skyldtes hovedsaklig digital feilsatsing.  Selv om en nettutgave har vært tilgjengelig siden 2000, står vi igjen ved en milepæl. Nok en gang er det den teknologiske utviklingen som driver utviklingen. Bedre enn hos noen konkurrent (wikipedia nevnt) kombineres dialogen med faglig medvirkning.
To dilemmaer: finansieringen legges på tilfeldige andre (annonser). Derfor takk til kulturminsteren for støtte. Det andre dilemmaet: igjen inviterer vi publikum til å tro at kvalitetssikret innhold på nettet er gratis. Nettavisenes suicidale aktivitet er et eksempel på det. Gratisformidling får konsekvenser i det lange løp.
Trond Berg Eriksen: Snakker om leksikonets historie og funksjon. En begrensning med papirleksika er plassen. Nettutgaven gir ubegrenset plass. Vanskelig å se på forhånd hvordan brukerne reagerer på nye oppfinnelser. Når de teknologiske endringene kommer, er de irreversible. Snart har papirleksikonet samme status som LP-platen.
Brukerskapt innhold gir et blomstrende og mer fargerik kunnskapsbilde. Men idealbildet vil snart bli korrigert av en mer gjenstridig virkelighet: “La oss glede oss over utopien”. Problematiserer det globaliserte kunnskapssamfunnet. Avslutter med det obligatoriske sparket til Wikipedia (Ted Kennedy-saken forleden). Men veier opp med å peke på at gamle SNL-bind holder liv i folk som forlengst er døde.
Min refleksjon: I likhet med Nygaard virker det ikke som om Berg Eriksen tror særlig på den nye modellen. Vi snakker subtilt motvillige hyllester, får jeg inntrykk av.
Trond Giske: Snakker om den digitale forhistorien – om arbeid for å få til en nasjonal kunnskapsbase, digitale læremidler for sju-åtte år siden. “Nå er vi endelig der at vi kan tilby det norske folk en kvalitetssikret nasjonal kunnskapsbase.Ingen overdrivelse å si at den digitale revolusjon vil få like stor betydning for kunnskapsspredning som trykkekunsten.”
Vi googler på nettet, men vet ikke om det vi finner er sikker kunnskap. Derfor er det en gledens dag når snl.no legges gratis ut på nett. En kunnskapsdugnad vi aldri har sett maken til, et løft for hele folket. snl.no blir en nasjonal kulturinstitusjon i seg selv.
Men nevner han hvem som startet denne dugnaden? Nei.
“Fri tilgang til kvalitetssikret informasjon bidrar til demokrati, samfunnsutvikling, likeverd og utjevning.” 80 % av vår nasjonalformue er kunnskapen befolkningen i Norge har. 10 % av kunnskapskapitalen tilsvarer oljen som er igjen på havets bunn. Kunnskapskapitalen øker ved å deles, og øker ved å brukes.
snl.no passer godt i et kulturminneår. Sentral del av kunnskapsallmenningen med pekere til museer, bibliotek osv.  Passer også godt inn i arbeidet med språkmeldingen. Det er en åpning på mange måter som foregår. Roser satsingen på åpen programvare. Vi går inn i en tidsalder som kalles wikinomics – snl.no er et eksempel på det, men der man beholder det beste fra tradisjonene.
Håper dette bærer seg økonomisk. Dette er noe som kommer alle til nytte. Ingen skal stryke til eksamen ved å sitere fra SNL.
Giske trykker på knapp, og leksikonet er ÅPENT!
Og der fikk man bluescreen, gitt. 🙂
Nettleseren restartes, og Google dukker opp. Allmen latter.
Petter Henriksen: Snakker om arbeidet fram mot lanseringen. “Du kan kjenne igjen snl.nos ansatte på ringene under øynene, og det er bra!”
Powerpoint-slide med bilde av Christian Ringnes og undertegnede. Koselig det. 😉
Går gjennom redigeringsprosessen på skjerm med Trond Berg Eriksen som eksempel.
Harde fakta: 300 000 artikler. 10 bind med innhold fra Norsk biografisk leksikon. 5 bind med innhold fra Norsk medisinsk leksikon.
Innhold skal også legges ut med fri lisens, om forfatter ønsker det slik. Oppe i 350 fagansvarlige, og de siste to ukene har 300 ytterligere meldt seg. Det kommer i tillegg til de 2000 som allerede bidrar.
Helge Andre Njåstad, ordfører og kommuneansvarlig i Austevoll: Snakker om hvorfor han vil være fagansvarlig. Fikk direkte mail fra snl-redaksjonen. Leste seg opp på Austevoll-artikkelen, og oppdaget at det var mye utdaterte opplysninger. Legger ikke bare til nytt materiale, men skriver også om til nynorsk. Kommer med et sleivspark til Wikipedia: det som står om ham i wikiartikkelen er feil. Har laget sin egen snl-artikkel, og den er selvsagt korrekt.
Vil være en aktiv selger av kommunen utad. Legger ikke skjul på at han vil sørge for at Austevoll skal fremstå som den flotteste kommunen i landet. Et leksikon er en fin arena for å presentere kommunen med faglig korrekt informasjon. Vil gjerne ha en lokal dugnad.
Min refleksjon: Hm. Hvor sitter jeg igjen med følelsen av at man bør se an balansegangen mellom leksikalsk formidling og turistbrosjyre?
Are Kalvø: Var morsommere før. Deadpan Knut Nærum-aktig humor er mildt forslitt, men han skal ha for at han ikke kom med sleivspark til Wikipedia… 😉