60-tallsklassikeren “In the Year 2525” av gruppen Zager And Evans er noe så sjeldent som en oppsummering av fremtiden slik sangerne tror den vil se ut, i (mer eller mindre) tusenårige sprang inn i fremtiden fra året 2525. Og muntert er det sannelig ikke, jamfør disse versene:
In the year of 3535
Can’t tell the truth, can’t tell no lie
Everything you think, do and say
Is in the pill you took today
[…]
In the year of 5555
Your arms are hanging limp at your side
Your legs have nothing to do
Some machines doin’ that for you
In the year of 6565
Won’t need no husband, won’t need no wife
You’ll pick your sons, pick your daughters too
From the bottom of a long glass tube
Wikipedia påpeker at sangens budskap om en menneskehet som ødelegges av sin egen teknologiavhengighet fikk stort gjennomslag i et motkulturelt publikum på 1960-tallet. Fra et futuristperspektiv er det interessant at et av versene nevner prøverørsbarn, en teknologi som ble tatt i bruk på slutten av 1970-tallet. Mer interessant er det at dystopiske perspektiver er så vanlige i kunsten, jamfør denne listen over de mest populære science fiction-filmene gjennom tidene.
Leave a Reply