New York Times skriver om nye forsøk med medisiner som er ment å sinke aldringstegn i menneskekroppen. Medisinene som prøves ut forsøker å “narre” celler i menneskekroppen til å tro at de er på en strengt kaloribegrenset diett. Det er velkjent at forsøk med bl.a. mus viser at et kosthold med 30 % færre kalorier kan øke levealderen med 30 til 40 %.
I og med at det er umulig å få mennesker til å leve så spartansk, har man i tiår lett etter stoffer som kan få cellene til å gjennomgå de samme forandringene som når man spiser lite, uten å behøve å kutte ned på kaloriinntaket. Man har nå funnet flere, hvorav resveratrol er det mest kjente. Håpet er at resveratrol og lignende forbindelser skal bremse de fleste eller alle prosessene som tilsammen utgjør det vi kaller aldring.

1936753622_5086ca5062

Forsøksmus er ikke som andre mus.
Denne japanske varianten er genmodifisert
til ikke å være redd for katter. Kilde: Flickr (cc)

I det vitenskapelige miljøet er det imidlertid utbredt skepsis til dette prosjektet. Dels fordi mange forskere mener at aldring er for komplekst til å kunne fikses med én enkelt metode, og dels fordi forsøk med mus ikke behøver å ha overføringsverdi til mennesker. Mus er av natur kortlivede vesener, så det er godt mulig at aldring er en annerledes (og enklere) prosess i dem enn i oss.
Forsøksmus er i tillegg svært innavlede og lever under kontrollerte forhold, i motsetning til mennesker. Et forsøk utført ved University of Texas viser at kaloribegrensning ikke hadde målbar virkning på ville mus, noe som tyder på at den voldsomt økte livslengden er et produkt av livet i laboratoriet. Kritikken innebærer imidlertid ikke at jakten på antialdringsstoffer stanser.
Snarere tvert imot: i sommer fikk vi nyheten om at den immunhemmende forbindelsen rapamycin (også kjent som sirolimus) i forsøk hadde gitt kraftig økt livslengde i mus. Det mest interessente med sirolimus er at stoffet også har god effekt når det ble gitt til godt voksne mus. For at en antaldringsmedisin skal ha økonomisk interesse det meste av dette århundret, må den være effektiv også når behandlingen starter i høy alder.
Problemet med sirolimus er at mennesker ikke kan ta medisinen uten å bli utsatt for allverdens infeksjoner. Musene unngikk denne negative konsekvensen av dempingen av immunforsvaret fordi de levde under sterile forhold i laboratoriet. Likevel er både resveratrol og sirolimus interessante som utgangspunkter for videre forskning.
Og incentivet til å forske videre er sterkt. Det rike nord står overfor en massiv eldrebølge som kommer til å prege økonomi, samfunn og ikke minst den politiske debatten resten av århundret (stol på at krisen i eldreomsorgen blir en gjenganger, for å si det slik). Om ikke noe gjøres med typiske eldrelidelser som Alzheimer (som alene kan gi oss over 80 000 sterkt pleietrengende i løpet av et par tiår), kan eldrebølgen komme til å ta fra oss handlefriheten på så ulike områder som utdannings- og innvandringspolitikken.