Vårt demokrati er innbegrepet av et system som ikke kan være fremtidsrettet. Regelmessige frie valg vil nødvendigvis føre til at perspektivet snevres inn mot valgperiodens lengde. Eller om man vil: folkevalgte representerer velgere som lever nå, ikke velgere som ennå ikke er født. Men samtidig vet vi nå at våre folkevalgte tar en lang rekke beslutninger som vil ha konsekvenser i generasjoner fremover, og dermed vil påvirke ufødte millioner.
På sett og vis kan man si at dagens politiske system diskriminerer fremtidige generasjoner. En vanlig løsning i vår tid er å insette en person som taler på vegne av dem som ikke når fram eller diskrimineres. I Norge har vi egne ombud for barn og forbrukere, for eksempel. Tilsvarende stillinger finnes i hele den demokratiske verden, ofte under det norske navnet ombudsman.

fulop

Sándor Fülöp, verdens første fremtidsombud.

I Ungarn gikk imidlertid man et skritt lenger enn de aller fleste, da parlamentet den 28. mai i år valgte Sándor Fülöp til landets (og verdens) første “Parliamentary Commissioner for Future Generations” – eller fremtidsombud om man vil. Fülöps hovedoppgave er ifølge loven og fremtidsombudets hjemmeside å sikre den fundamentale retten til et sunt miljø, bærekraft og forbedre tilstanden til miljøet og naturen.
Fremtidsombudet er uavhengig av regjeringen og andre statlige etater, og skal kun stå til ansvar overfor parlamentet. Ombudet kan oppfordre enkeltpersoner til å endre atferd, si fra om ulovlig virksomhet til mediene eller ta initiativ til at det reises tiltale. I utgangspunktet høres det ut som om Fülöp like gjerne kunne ha hatt tittelen “miljøombud”, hadde det ikke vært for setninger som denne fra retningslinjene:

The Parliamentary Commissioner for Future Generations may familiarize himself with and express an opinion on the long-term plans and concepts of local governments for development, area settlement or those otherwise directly affecting the life quality of future generations

Fokuset er på fremtidige generasjoner, og hva vi kan gjøre idag for at deres grunnleggende rettigheter og behov ivaretas. Det er ikke vanskelig å tenke seg saker som kunne tas opp av et eventuelt norsk fremtidsombud: olje- og gassutvinningen, utnyttelse av andre naturressurser, den demografiske utviklingen, langsiktige byutviklingsprosjekter som Bjørvika i Oslo og investeringene i oljefondet.
Alt dette er felter av samfunnslivet som er under debatt idag, men et fremtidsombud kunne bringe til torgs et mye klarere fokus på generasjonsperspektivet enn det som kommer til uttrykk idag gjennom dokumenter som regjeringens Perspektivmelding, for eksempel.