Jeg skulle gjerne ha vært tilstede på feiringen på Litteraturhuset idag, men så er det nå engang slik at lørdagsettermiddager ikke alltid er så lette å disponere for pappaen til en sjuåring. Derfor denne takkepostingen til alle ivrige wikipedianere og deres unike skapning.
Kjære Wikipedia,
Jeg har fulgt deg helt siden din spede fødsel, og må innrømme at jeg til å begynne med ikke levnet deg store sjanser til å overleve. Jeg skrev det vel aldri den gangen (smart nok, ser jeg nå), men husker at jeg titt og ofte sa noe sånt som dette i begynnelsen av forrige tiår: “Wikipedia kan aldri bli en suksess så lenge det ikke drives etter vanlige forlagsmessige prinsipper.”
En rangering blant verdens (og Norges) ti mest besøkte nettsteder, og 17 millioner artikler på 270 språk viser at jeg tok feil. Og sjelden har jeg vært så glad for akkurat det. For du var ikke mer enn et par år gammel før jeg innså at noe forunderlig var i ferd med å skje. Ikke bare este du ut i en ubegripelig takt, men i omgivelser som så ofte favoriserer det smale eller grunne, vokste du deg både bred og dyp på samme tid.

Bildet er hentet fra Wikipedia-artikkelen om bursdagskaker (selvsagt fins den!)

Selvsagt er du et av mine stoppesteder når jeg gjør jobbresearch, men ditt viktigste bidrag er ekstradimensjonen du gir til alle andre medieopplevelser. Du er blitt innbegrepet av umiddelbar tilfredsstillelse av kunnskapsbehov. Sammen med mobiltelefon har det skapt en undergravende teknologi som utfordrer alt fra Guiness rekordbok til quizer og eksamensbesvarelser.
I min hverdag betyr det at jeg, hvis jeg stusser på et ord eller et navn i en bok eller et TV-program, nesten alltid finner svar hos deg. Det var hos deg jeg fant forklaringen på hvorfor jeg ofte kjenner metallisk smak i munnen når jeg hører et smell, leste den fascinerende historien om Sovjet-vennen som nesten ble USAs president og holder meg oppdatert på TV-serier jeg følger. For å nevne tre av utallige eksempler gjennom årene.
Det siste er forøvrig karakteristisk for deg. Selv om du utvilsomt slekter på dine stolte europeiske forløpere, er du en vaskeekte skapning av det som er blitt omtalt som “folkets århundre“. Uten velstandsutvikling, utdanningsrevolusjon og rimelig netteknologi hadde wikipedianernes dugnad aldri hatt en sjanse. Det preger ditt dannelsesideal, som er langt mer inkluderende enn det tradisjonelle leksikalske. Jamfør TV-serieomtalene.
Ingen 10-åring med en slik suksess kan unngå kontroverser. Gjennom årene er det kommet anklager om regelrett sabotasje, manglende presisjon, politisk slagside og en byråkratisk styreform. Enkelte tiårsartikler vektlegger det de mener er tegn til begynnende åreforkalkning, som færre nye bidragsytere og et fallende antall nye artikler.
Men med tanke på din enorme størrelse, fremstår problemene likevel som små. Og de overskygges helt av ditt edle formål om å gi verden gratis informasjon, hvis fulle potensiale vil realiseres når de neste to-tre milliardene beveger seg inn på nettet med betydelig slunknere lommebøker enn slike som meg.
Den personlige tiltaleformen i denne artikkelen har en enkel forklaring. For meg er du oss, Wikipedia. Du er et speilbilde av vår sivilisasjon slik den er idag med vorter og det hele, som engelskmannen liker å si. Det gjør deg viktig i nåtiden, men også i et tusenårsperspektiv. Fremtidens historikere vil utvilsomt se på deg som en av de viktigste kildene til forståelse av vår turbulente tid.
Om en av dere fremtidshistorikere mot formodning skulle lese dette: glem endelig ikke å følge internpekerne. Av alle ting som gjorde Wikipedia stort i vår tid, var de selve killer appen.