Du er her: Statsbygg > Historiske bygninger > Grotten > Tidstavle > Øverland

HJELP | KART | REGISTER

 
 
Arnulf Øverland i Grotten 


I
1946 flyttet så Arnulf Øverland inn sammen med hustruen Margrete Aamot. Huset ble modernisert og pusset opp etter arkitekt Odd Nansens (sønn av Fridtjof Nansen) tegninger. Blant annet ble det lagt linoleum på på de gamle tregulvene, og et tidsmessig kjøkken ble installert. Øverland innredet den vestvendte stuen som arbeidsværelse. Wergeland hadde brukt rommet som vender mot sør, det vil si mot Slottet.

Peisen i Grotten

Denne peisen ble tegnet for Øverland av hans venn Odd Nansen. Du ser mer til den når du besøker Grotten.

Her fikk Øverland skiftet ut det gamle opprutete vinduet med et moderne panoramavindu. Mange ble opprørt over dette, men den tidligere konsentrasjonsleirfangen orket ikke som han sa, "å dikte bak gitter".
   INTERNE PEKERE 
  EKSTERNE PEKERE 
   GI TILBAKEMELDING 

I 1960 opplevde familien et ubehagelig inngrep i eiendommen. Et forsikringsselskap fremla planer for et høyhus på den andre siden av gaten. Det medførte at Wergelandsveien måtte utvides og at det måtte tas en snei  av Grottens terasse. Protestene haglet, men forsikringsselskapet mente at den biten de skulle skjære av var så liten at det ikke gjorde noe, verken for huset eller Øverland. 

Klikk for stort bilde!

I 1960 gikk store deler av muren rundt Grotten tapt ved en veiutvidelse. Klikk her for et stort bilde.

Trafikksjefen støttet forsikringsselskapet, for tiltaket ville føre til at trafikken ville flyte så meget bedre. Selskapet fikk sin vilje, og både hagen foran huset og terassen er i dag sterkt amputert . Trafikken kom nærmere Grotten og støyen ble mer plagsom for beboerne.

Da Øverland døde i 1968, var Kjell Bondevik (onkelen til statsministeren i 1999) kirke-og undervisningsminister. Han glemte at Margrete Aamot fortsatt skulle bo i Grotten, og tilbød derfor huset til forfatteren Tarjei Vesaas. Heldigvis hadde ikke Vesaas lyst til å flytte fra Telemark, og han takket pent nei. Fru Aamot slapp en ubehagelig overraskelse og bodde der frem til sin død i 1978. 



© Statsbygg 1999