{"id":451,"date":"2008-11-05T21:47:33","date_gmt":"2008-11-05T20:47:33","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?page_id=451"},"modified":"2008-11-05T21:47:33","modified_gmt":"2008-11-05T20:47:33","slug":"fremtidsleksikon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/fremtidsleksikon\/","title":{"rendered":"Fremtidslexi"},"content":{"rendered":"

A<\/strong><\/span> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a>
\nAndroide<\/strong>: En robot som er designet slik at den ligner et menneske. En androide kan best\u00e5 av andre stoffer enn metall. I Japan er man kommet langt i bruken av plast som erstatning for f.eks. menneskehud p\u00e5 androider. Se ogs\u00e5 kyborg<\/a>.<\/p>\n

Antialdring:<\/strong> Medisinsk behandling og teknologi som bremser, stanser eller reverserer aldringsprosessen. Antialdring er forel\u00f8pig ikke kommet langt, blant annet fordi aldring enn\u00e5 er d\u00e5rlig forst\u00e5tt.<\/p>\n

Antropocen:<\/strong> Flere geologer har tatt til orde for \u00e5 kalle den geologiske perioden vi n\u00e5 er inne i for Antropocen (etter gresk “antropo” og “cen” som betyr “menneske og “ny”), fordi vi n\u00e5 kan spore menneskelig aktivitet overalt p\u00e5 kloden – inklusive i mineralene rundt oss. Perioden vi offisielt lever i heter Holocen.<\/p>\n

Artsutd\u00f8ing:<\/strong> En art regnes som utd\u00f8dd n\u00e5r alle medlemmer av arten er d\u00f8de. Mye av artsutd\u00f8ingen i dag skyldes menneskelig virksomhet, og p\u00e5 sikt er dette kanskje det mest alvorlige milj\u00f8problemet av alle. N\u00e5r en stor del av verdens arter d\u00f8r ut p\u00e5 kort tid, har vi en masseutd\u00f8ing<\/a>. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

A<\/a> B<\/strong><\/span> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a>
\nBefolkningseksplosjon:<\/strong> Rask og ukontrollert befolkningsvekst. En rekke land har gjennomg\u00e5tt faser med eksplosiv vekst i befolkningen. Selv om de fleste land p\u00e5 Jorda n\u00e5 opplever fallende befolkningsvekst, er den fremdeles s\u00e5 sterk i mange land at befolkningen p\u00e5 Jorda \u00f8ker med mer enn to mennesker per sekund, eller rundt 75 millioner per \u00e5r. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Biobrensel:<\/strong> Brensel som er laget av levende organismer, og som derfor er fornybart. Ved er det mest kjente og lengst brukte biobrenselet, mens etanol laget av sukker eller mais er en utbredt form idag. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

<\/a>Biologisk mangfold:<\/strong> Ogs\u00e5 kalt biodiversitet. Det er en utbredt oppfatning blant biologer at et velfungerende \u00f8kosystem er avhengig av et stort antall arter. Artsutd\u00f8ing truer n\u00e5 det biologiske mangfoldet, og dermed \u00f8kosystemet vi alle er avhengige av.<\/p>\n

Bioteknologi:<\/strong> En teknologi der organismer blir forandret for \u00e5 passe v\u00e5re behov. Bioteknologi har v\u00e6rt brukt i hundrevis \u00e5r i forbindelse med avl og fremkryssing av nye planteslag, men i v\u00e5re dager kan vi gj\u00f8re mye st\u00f8rre forandringer ved \u00e5 endre p\u00e5 arvestoffet i organismene.<\/p>\n

Bioreaktor:<\/strong> <\/em>En beholder eller tank med organismer som produserer nyttige forbindelser i biokjemiske reaksjoner. Bioreaktorer danner utgangspunktet for produksjon av endel former for biobrensel, for eksempel. Bioreaktorer kan ogs\u00e5 brukes til dyrking av celler, det v\u00e6re seg menneskeceller til bruk i medisinsk behandling eller dyreceller som utgangspunkt for produksjon av pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt. 2050-s\u00f8k<\/a>
\n<\/strong><\/p>\n

Brilleskjerm:<\/strong> Dataskjermer som er festet p\u00e5 innsiden av glassene til en slags brille. Skjermene er festet slik at de gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re mye st\u00f8rre skjermer langt unna. Brilleskjermer er en del av teknikken bak virtuell virkelighet.<\/p>\n

B\u00e6rekraftig utvikling:<\/strong> Tanken om at utviklingen av samfunnet skal foreg\u00e5 slik at vi ikke bruker opp livsviktige naturressurser. “Plant et tre for hvert du hogger ned” oppsummerer tanken i et slagord.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/strong><\/span> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Datadrakt:<\/strong> En drakt som bygger p\u00e5 samme prinsipper som datahansken, men som registrerer posisjonen til ulike kroppsdeler som armer og bein. Slik kan man styre \u201cdatadokker\u201d i en virtuell virkelighet ved naturlig bevegelse.<\/p>\n

Demografi:<\/strong> Vitenskapen om befolkningsutvikling. Demografer lager blant annet statistikk over bosetningsm\u00f8nster, migrasjon, f\u00f8dsler, giftem\u00e5l, d\u00f8delighet, helse og levek\u00e5r. Demografer kan ogs\u00e5 lage framskrivninger av fremtidens befolkning. Slike framskrivninger er av de bedre fremtidsprognosene man har, og kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig i politisk planlegging. 2050-s\u00f8k<\/a>
\n<\/span><\/p>\n

A<\/a> B<\/a> D<\/a> E<\/strong><\/span> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Eldreb\u00f8lgen:<\/strong> En kraftig \u00f8kning i den eldste delen av en befolkning. N\u00e5r eldreb\u00f8lgen \u201ctopper seg\u201d i Europa, kan mer enn en firedel av befolkningen i et land v\u00e6re pensjonister. Eldreb\u00f8lgen og virkningene av den st\u00e5r sentralt i demografisk forskning.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/strong><\/span> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Folkevandring: <\/strong>I dette \u00e5rhundret vil milj\u00f8problemer og demografiske endringer (som f.eks. rask befolkningsvekst i Afrika, kombinert med eldreb\u00f8lge og ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft i det rike nord) sannsynligvis f\u00f8re til at millioner av mennesker emigrerer p\u00e5 jakt etter et bedre liv.<\/p>\n

Fornybare energikilder:<\/strong> Energikilder som ikke baserer seg p\u00e5 ressurser som forsvinner. Vindkraft, solceller og bioenergi er eksempler p\u00e5 slike energikilder. Fossile brennstoffer og atomkraft er ikke fornybare energikilder.<\/p>\n

Fusjonskraft:<\/strong> Energi som lages ved at hydrogenatomer smelter sammen til helium-atomer. Fusjonskraften etterligner det som skjer i Solas indre. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/strong><\/span> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Genteknologi:<\/strong> Teknikker som gj\u00f8r det mulig \u00e5 endre arvestoffene i levende organismer. Gener kan \u201cklippes ut\u201d av arvestoffet til en organisme og \u201climes inn\u201d i arvestoffet til en annen. Slik kan egenskapene til en organisme overf\u00f8res til en annen.<\/p>\n

Genterapi: <\/strong>En medisinsk teknikk som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 “rette opp” genfeil som f\u00f8rer til sykdom, ved \u00e5 bruke f.eks. virus til \u00e5 frakte de “rettede” genene inn i syke celler.<\/p>\n

Geoengineering: <\/strong>Fellesbetegnelse p\u00e5 tiltak som fors\u00f8ker \u00e5 redusere CO2-mengden i atmosf\u00e6ren eller senke temperaturen ved \u00e5 \u00f8ke Jordas evne til \u00e5 reflektere lys. Eksempler p\u00e5 forslag: \u00e5 skyte svoveldioksid opp i atmosf\u00e6ren for \u00e5 skape forurensing som senker temperaturen, og dyrke store skoger som skal binde CO2 i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n

Global oppvarming:<\/strong> En effekt som skyldes visse gasser i Jordas atmosf\u00e6re. Gassene holder p\u00e5 en del av varmen som Jorda mottar fra Sola, og det f\u00f8rer til at temperaturen blir h\u00f8yere enn den ville ha v\u00e6rt uten disse gassene. Gasser som karbondioksid (CO2) og metan er effektive drivhusgasser.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/strong><\/span>I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> P<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

<\/a>Hjernehjelm: <\/strong>Et apparat som festes tl hodet for \u00e5 lese av de elektriske signalene i hjernen, eller bruke elektromagnetisme for \u00e5 stimulere hjerneaktivitet. Prototyp-hjernehjelmer skal if\u00f8lge forskere kunne skille mellom falske og sanne utsagn, og kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 styre datamaskiner og maskiner.<\/p>\n

Hjernehjelper:<\/strong> En datamaskin som fungerer som en slags \u201cforlengelse\u201d av hjernen, for eksempel som en del av hjernens hukommelse. En avansert hjernehjelper kan kobles direkte til hjernen. Kan ogs\u00e5 kalles “p\u00e5hengshjerne”.<\/p>\n

Hybridmotor:<\/strong> En motor som kombinerer to ulike teknologier for \u00e5 redusere utslipp og energibruk. Den vanligste kombinasjonen er den man finner i hybridbiler som Toyota Prius, med bensinmotor og elektrisk motor.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/strong><\/span> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Interplanetariske reiser:<\/strong> Reiser mellom planetene i Solsystemet. Interplanetariske reiser er lange, men ikke lengre enn at vi med dagens teknologi kan gjennomf\u00f8re dem.<\/p>\n

Interstellare reiser:<\/strong> Reiser fra Sola til andre stjerner. Interstellare reiser er s\u00e5 lange og krevende at mange forskere mener de er umulige \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det kreves langt mer effektive former for raketter for \u00e5 sende romskip til stjernene. Rom-arker og fr\u00f8skip er to mulige l\u00f8sninger.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/strong><\/span> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Julenissemaskinen:<\/strong> En maskin som kan lage alle slags ting hvis den har atomene som trengs og en presis plan som beskriver hvordan tingen er bygd opp. En julenissemaskin m\u00e5 best\u00e5 av en datamaskin som inneholder planene over det som skal lages, og milliarder av nanomaskiner<\/a> som kan programmeres til \u00e5 bygge tingen.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> J<\/a> I<\/a> K<\/strong><\/span> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Karbonregnskap: <\/strong>Et regnskap over hvor mye karbon CO2 som slippes ut i alle ledd av en produksjonsprosess. Karbonregnskapet for kj\u00f8tt vil f.eks. inkludere metanutslippene fra selve dyret, pluss utslipp fra g\u00e5rdsdriften og transporten til kunden. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Klimaflyktning:<\/strong> En person som m\u00e5 flykte p\u00e5 grunn av konsekvensene av klimaendringer, som havstigning eller t\u00f8rke. Omr\u00e5der som kan frambringe mange klimaflyktninger er lavtliggende land som Bangladesh, og t\u00f8rkeutsatte regioner rundt f.eks. Middelhavet.<\/p>\n

Kloning:<\/strong> En organisme som er en genetisk kopi av en annen organisme. Eneggete tvillinger og stiklinger fra planter er naturlige kloninger. Med genteknologi er det mulig \u00e5 lage kunstige kloninger, barn som er en tro kopi av en forelder.<\/p>\n

Kunstig intelligens:<\/strong> Datamaskiner som kan tenke p\u00e5 egen h\u00e5nd har kunstig intelligens. En tenkende datamaskin kan v\u00e6re mindre intelligent enn et menneske, men den kan ogs\u00e5 bli mer intelligent.<\/p>\n

Kunstig liv:<\/strong> Organismer som helt og holdent er skapt av mennesker. Kunstig liv kan v\u00e6re databaserte organismer som formerer og utvikler seg i en datamaskin.<\/p>\n

<\/a>Kyborg:<\/strong> En krysning mellom et menneske og en maskin. En kyborg kan skapes ved at stadig flere deler av mennesket erstattes med mekaniske deler, helt til bare en hjerne i en maskinkropp er igjen. Se ogs\u00e5 robot og androide. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/strong><\/span> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Livsforlengelse:<\/strong> Teknikker som har til hensikt \u00e5 utsette d\u00f8dstidspunktet. Livsforlengelse kan inkludere behandling med antialdringsmedisin, genterapi, kirurgiske inngrep, utskifting av organer med mekaniske “reservedeler” og endringer i kosthold og livsstil. Idag regnes 125-130 \u00e5r som maksimal levealder for mennesker, men tilhengere av livsforlengelse mener at tallet kan \u00f8kes drastisk.<\/p>\n

Lyntog:<\/strong> Sv\u00e6rt raske tog (med en fart p\u00e5 200 km\/t eller mer) som er i stand til \u00e5 konkurrere med fly p\u00e5 kort- og mellomdistanser. Land som Frankrike og Japan har i flere ti\u00e5r har velutviklede nettverk av lyntog. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/strong><\/span> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> P<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

<\/a>Masseutd\u00f8ing<\/strong>: N\u00e5r en stor andel av Jordas arter d\u00f8r ut i l\u00f8pet av kort tid. Tidligere masseutd\u00f8inger har utryddet mellom 30 og 95 % av arter p\u00e5 landjorda og i havet. Enkelte forskere mener at dagens menneskeskapte masseutd\u00f8ing kan bli den st\u00f8rste noensinne.<\/p>\n

Megabyer: <\/strong>Ofte definert som et byomr\u00e5de med mer enn 10 millioner innbyggere.<\/p>\n

Mikrobot:<\/strong> En mikrobot m\u00e5les i millimeter. Mikroboter skiller seg fra nanomaskiner ved at de ikke krever et gjennombrudd i vitenskapen for \u00e5 bli bygd.<\/p>\n

<\/a>Milj\u00f8hus:<\/strong> Bygninger som er konstruert for \u00e5 minimere energi- og ressursbruken. I tillegg til \u00e5 bruke energisparende teknikker, vil fremtidens milj\u00f8hus ogs\u00e5 kunne resirkulere endel av sitt eget avfall, produsere ny energi og mat der det lar seg gj\u00f8re. 2050-s\u00f8k
\n<\/a>
\nA<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/strong><\/span> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

<\/a>Nanomaskin:<\/strong> Nanoteknologibasert maskin p\u00e5 st\u00f8rrelse med bakterier og virus, hvilket vil si at st\u00f8rrelsen m\u00e5les i milliarddels meter (nanometer). Ogs\u00e5 kalt nanobot.<\/p>\n

<\/a>Nanoteknologi:<\/strong> Ogs\u00e5 forkortet “nanotek”. Forstavelsen “nano”, som betyr “milliarddel”, viser at det handler om teknologi som tar sikte p\u00e5 \u00e5 kunne manipulere og kontrollere materie som m\u00e5les i milliarddels meter, det vil si molekyler og enkeltatomer. Nanoteknologi er et sv\u00e6rt vidt forskningsfelt, som omfatter alt fra materialteknologi til medisin. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Nevroteknologi: <\/strong>Et samlebegrep p\u00e5 teknikker som tar sikte p\u00e5 \u00e5 koble menneskets nervesystem sammen med maskiner. Idag har man i eksperimenter klart \u00e5 f\u00e5 mennesker til \u00e5 styre f.eks. datamaskiner, rullestoler, biler og fly med tankene, i fremtiden vil dette kunne bli en vanlig kontrollmekanisme. Nevroteknologi kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 “lese” tanker, og til \u00e5 stimulere hjernen for \u00e5 generere synsinntrykk og f\u00f8lelser. Se ogs\u00e5 hjernehjelm<\/a>. 2050-s\u00f8k<\/a>.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> O<\/strong><\/span> N<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Oljetoppen:<\/strong> Ogs\u00e5 kalt “Peak Oil” (eng) eller “Hubbert-toppen”, etter M. King Hubbert, som lansete teorien p\u00e5 1950-tallet. Utgangspunkt er at olje er en begrenset ressurs, noe som vil f\u00f8re til at oljeproduksjon n\u00e5r et toppunkt f\u00f8r den begynner \u00e5 dabbe av. Norge er et av mange land som har passert sin lokale oljetopp, det store sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r den globale toppen passeres. Her varierer anslagene sterkt, fra at den allerede er passert, til at den ikke vil n\u00e5s f\u00f8r om mange ti\u00e5r. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/strong><\/span> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Personlige kvoter:<\/strong> Ideen om at enkeltmennesker kan underlegges et kvoteregime, slik nasjoner har forpliktet seg til etter Kyoto-avtalen. Personlige klimakvoter har v\u00e6rt foresl\u00e5tt, men systemet kan ogs\u00e5 omfatte energi, sjeldne metaller eller andre begrensede ressurser. Personlige kvoter kan ogs\u00e5 selges og kj\u00f8pes, slik nasjoner gj\u00f8r idag. Det n\u00e6rmeste historiske motstykket man kommer til kvoter av dette slaget er rasjonering.<\/p>\n

Personlig produksjon:<\/strong> Ideen om at deler av fremtidens produksjon kan foreg\u00e5 i eller like ved hjemmet. Personlig produksjon vil basere seg p\u00e5 gjenbruk og bruk av lokalt tilgjengelige ressurser, og vil v\u00e6re avhengig av gjennombrudd innen tredimensjonal utskrift<\/a>, nanoteknologi<\/a> og kanskje ogs\u00e5 utviklingen av julenissemaskin<\/a>-teknologi for \u00e5 realiseres. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Plugginn-hybrid:<\/strong> Et hybridkj\u00f8ret\u00f8y som har batterier, og som derfor kan fungere som rent elektrisk kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 kortere avstander. De fleste steder vil det si at det meste av kj\u00f8ringen vil foreg\u00e5 uten forbrenning av bensin. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt:<\/strong> Kj\u00f8tt som er dyrket fram i et n\u00e6ringsmedium, f.eks. i en bioreaktor. Tanken bak pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt er at man kan produsere kj\u00f8ttprotein i stor skala, langt mer effektivt i konvensjonelt jordbruk og uten etiske problemstillinger.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/strong><\/span> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Regenerativ medisin: <\/strong>Medisinsk behandling som gjenskaper \u00f8delagt eller d\u00f8dt vev. Stamceller, som er “urceller” som kan bli til en hvilken som helst celletype, danner ofte utgangspunktet for regenerativ medisin. Mange fors\u00f8k innen regenerativ medisin har handlet om \u00e5 erstatte nerveceller som \u00f8delegges av nevrologiske sykdommer.<\/p>\n

Replikator:<\/strong> En maskin som kan kopiere seg selv. P\u00e5 kort tid kan en replikator bli til mange og utf\u00f8re oppgaver for menneskene. Ogs\u00e5 kalt von Neumann-maskin etter matematikeren John von Neumann, som la det teoretiske grunnlaget for replikatorer.<\/p>\n

Ressurskrig:<\/strong> En krig som oppst\u00e5r fordi det er knapphet p\u00e5 viktige ressurser som dyrkbar mark, rent vann og lignende. N\u00e5r befolkningen \u00f8ker i et lite omr\u00e5de, er faren for ressurskrig stor.<\/p>\n

Robot:<\/strong> En maskin som kan programmeres til \u00e5 utf\u00f8re nye oppgaver. Roboter kan v\u00e6re sv\u00e6rt primitive eller sv\u00e6rt avanserte, alt avhengig av hva vi vil de skal gj\u00f8re. Se ogs\u00e5 androide og kyborg. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Romheis:<\/strong> En \u201cheis\u201d som g\u00e5r fra et punkt langs Jordas ekvator og opp til en romstasjon 36 000 over Jorda. Selve heisen beveger seg opp og ned langs en kabel laget av et supersterkt materiale. 2050-s\u00f8k
\n<\/a>
\nR\u00f8dliste:<\/strong> En liste over arter av dyr, planter og andre organismer som er truet eller sterkt truet. En sterkt truet art kan forsvinne i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r dersom det ikke gj\u00f8res noe for \u00e5 redde den straks.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/strong><\/span> T<\/a> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Smartbyer: <\/strong>“Smart cities” er byer som er planlagt for \u00e5 gj\u00f8re ressursbruken minst mulig. Smartbyer kombinerer avanserte, selvforsynte milj\u00f8hus<\/a> med satsing p\u00e5 kollektivtrafikk og nabolag som gj\u00f8r det lett \u00e5 g\u00e5 og sykle til de fleste viktige m\u00e5l.<\/p>\n

Smarthus:<\/strong> Bygninger med innebygde datamaskiner som kontrollerer mye av det som skjer i huset. Smarthus kan overta mange av oppgavene som mennesker har i dag, for eksempel bestilling av varer og renhold.<\/p>\n

Smartkl\u00e6r:<\/strong> Kl\u00e6r sydd av stoff som kan tilpasse seg omgivelsene ved hjelp av sensorer. Enkle smartkl\u00e6r kan m\u00e5le inneholdet av kjemiske stoffer i f.eks. svette, og overv\u00e5ke helsen til den som b\u00e6rer kl\u00e6rne. Hypotetiske avanserte smart-uniformer kan forandre farge og kanskje til og med absorbere energien fra innkommende prosjektiler. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

Solceller:<\/strong> Ogs\u00e5 kalt fotovoltaiske celler. De fleste solceller er laget av grunnstoffet silisium, som det finnes mye av i sand. N\u00e5r solceller blir truffet av lys, begynner det \u00e5 g\u00e5 en elektrisk str\u00f8m gjennom cellene.<\/p>\n

Solvarmekraftverk:<\/strong> Kraftverk som produserer energi ved \u00e5 konsentrere sollys. Varmekraftverk er enklere og billigere \u00e5 produsere enn solceller, og er i motsetning til solcellene ikke avhengige av tilgang til kostbare ressurser som rent silisium.<\/p>\n

Solseil:<\/strong> Et stort seil av tynn plast som fanger opp lyspartikler fra Sola, og som derfor kan drive et romskip fremover. Et laserseil er langt mer effektivt p\u00e5 store avstander fra Sola. Det fanger opp lyspartikler sendt ut av en kraftig laserstr\u00e5le.<\/p>\n

Stjerneskip:<\/strong> Et stort seil av tynn plast som fanger opp lyspartikler fra Sola, og som derfor kan drive et romskip fremover. Et laserseil er langt mer effektivt p\u00e5 store avstander fra Sola. Det fanger opp lyspartikler sendt ut av en kraftig laserstr\u00e5le.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/strong><\/span> U<\/a> V<\/a> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Telependler:<\/strong> En person som jobber hjemmefra over telefon eller Internett og er i kontakt med arbeidsplassen som ligger langt unna.<\/p>\n

Telen\u00e6rv\u00e6r: <\/strong>Teknologi som gj\u00f8r det mulig for en person \u00e5 sitte ett sted, og fjernstyre f.eks. en robot som fungerer som forlengede \u00f8yne, \u00f8rer og armer et helt annet sted. Telen\u00e6rv\u00e6r ble opprinnelig utviklet av NASA, men er n\u00e5 i bruk innen medisin, forsvar og underholdning. 2050-s\u00f8k<\/a><\/p>\n

<\/a>Tredimensjonal utskrift eller 3D-utskrift: <\/strong>Dagens tredimensjonale skrivere bruker laserstr\u00e5ler og spesielle plastl\u00f8sninger for \u00e5 produsere tredimensjonale figurer i plast, men det satses n\u00e5 p\u00e5 kunne skrive ut tredimensjonale metallfigurer og strukturer av celler. Enkelte forskere tror avansert 3D-utskrift kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 produsere organer for transplantasjon i fremtiden.<\/p>\n

A<\/a> B<\/a> C<\/a> D<\/a> E<\/a> F<\/a> G<\/a> H<\/a> I<\/a> J<\/a> K<\/a> L<\/a> M<\/a> N<\/a> O<\/a> P<\/a> Q<\/a> R<\/a> S<\/a> T<\/a> U<\/a> V<\/strong><\/span> W<\/a> X<\/a> Y<\/a> Z<\/a> \u00c6<\/a> \u00d8<\/a> \u00c5<\/a>
\n<\/a><\/p>\n

Vindkraft:<\/strong> Energi som lages ved \u00e5 utnytte vinden. Vindkraft blir f\u00f8rst og fremst produsert med vindm\u00f8ller.<\/p>\n

Virtuell virkelighet:<\/strong> Teknikker som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lage en annen virkelighet enn den vi alle lever i. Vi oppfatter virkeligheten gjennom sanseorganene v\u00e5re: \u00f8yne, \u00f8rer, tunge, nese og f\u00f8leceller p\u00e5 huden. Hvis lyd, bilder, lukt, smak og f\u00f8lelse skapes av en maskin, oppfatter hjernen det som virkeligheten. Ogs\u00e5 kalt kunstig virkelighet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z \u00c6 \u00d8 \u00c5 Androide: En robot som er designet slik at den ligner et… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-451","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/451","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=451"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/451\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=451"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}