{"id":10017,"date":"2013-03-07T11:37:30","date_gmt":"2013-03-07T09:37:30","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10017"},"modified":"2013-03-07T11:37:30","modified_gmt":"2013-03-07T09:37:30","slug":"ble-den-forste-romanen-tekstbehandlet-i-1968","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2013\/03\/07\/ble-den-forste-romanen-tekstbehandlet-i-1968\/","title":{"rendered":"Ble den f\u00f8rste romanen tekstbehandlet i 1968?"},"content":{"rendered":"

Forleden leste jeg en fascinerende artikkel av Matthew Kirschenbaum i Slate Magazine med tittelen “The Book-Writing Machine –\u00a0What was the first novel ever written on a word processor?<\/a>“<\/em> Her skriver Kirschenbaum om hvordan forfatteren Len Deighton, som jobbet p\u00e5 en roman om annen verdenskrig med tittelen “Bomber”<\/a>,\u00a0<\/em>ble spurt av en servicetekniker fra IBM om han var interessert i \u00e5 erstatte sin kulehodeskrivemaskin med selskapets alle siste teknologiske mirakel.
\n

\"IBM<\/a>

IBM Magnetic Tape Selectric typewriter (kilde: IBM)<\/em><\/p><\/div>
\nMirakelet i fr\u00e5ga het\u00a0Magnetic Tape Selectric Typewriter, serienummer MT72, og ble i USA solgt for $10 000. Maskinen hadde ingen skjerm, men var isteden en slags hybrid av en Selectric-skrivemaskin (for\u00f8vrig en klassiker) og et lagringsmedium i form av et magnetb\u00e5nd. Gjorde man en feil p\u00e5 papiret kunne den rettes med en rettetast, og s\u00e5 ble den rettede versjonen lagret p\u00e5 magnetb\u00e5ndet.
\nUnder utskriften kunne maskinen stanses og ny tekst settes inn – motstykket til CTRL-V i en hvilken som helst moderne editor. Etter litt n\u00f8ling takket Deighton ja til tilbudet, og bestemte seg for \u00e5 lease den dyreste utgaven av MT72. Den kom med to magnetb\u00e5ndstasjoner, som gjorde det mulig \u00e5 ha to ulike versjoner av en tekst tilgjengelig samtidig. Om n\u00f8dvendig kunne de to versjonene sl\u00e5s sammen.
\nKirschenbaum mener at Deighons\u00a0Bomber<\/em> var den perfekte roman \u00e5 pr\u00f8ve ut tekstbehandling p\u00e5. Den var faktabasert og satt sammen beretninger fra skikkelser i ulike land. At MT72 gjorde det mulig \u00e5 legge inn magnetiske “bokmerker” p\u00e5 b\u00e5ndet underlettet sterkt oppgaven med \u00e5 kryssjekke de ulike delene av boken mot hverandre. Deighton selv sier ogs\u00e5 at hans arbeidsmetode (og hans personlige assistents – mye av det praktiske arbeidet ble utf\u00f8rt av\u00a0Ellenor Handley)\u00a0gjorde ham til det perfekte testsubjekt:<\/p>\n

“I am a slow worker so that each book takes well over a year\u2014some took several years\u2014and I had always ‘constructed’ my books rather than written them. Until the IBM machine arrived I used scissors and paste (actually Copydex one of those milk glues) to add paras, dump pages and rearrange sections of material. Having been trained as an illustrator I saw no reason to work from start to finish. I reasoned that a painting is not started in the top left hand corner and finished in the bottom right corner: why should a book be put together in a straight line?”<\/p><\/blockquote>\n

Da Bomber\u00a0<\/em>kom ut i 1970, skrev Deighton i bokas etterord at den var den f\u00f8rste i sitt slag som i sin helhet var lagret p\u00e5 magnetb\u00e5nd f\u00f8r trykking. Og if\u00f8lge Kirschenbaum var den ogs\u00e5 den f\u00f8rste utgitte romanen som helt og holdent ble utarbeidet p\u00e5 et produkt som ble markedsf\u00f8rt som en “tekstbehandler” (et begrep som oppsto i Tyskland p\u00e5 50-tallet, for\u00f8vrig).
\nArtikkelen er en del av forarbeidet til en bok Kirschenbaum jobber med (skal kj\u00f8pes n\u00e5r den kommer), og bekrefter inntrykket jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 det historiske samspillet mellom IT og b\u00f8ker: ofte har innovasjoner vi betrakter som nye, dypere historiske r\u00f8tter. Jamf\u00f8r denne innf\u00f8ringen<\/a> i tekstbehandlingens historie.
\n

\""Mizt"<\/a>

“Mizt – gjenferdenes planet” av Jon Bing: Den f\u00f8rste norske tekstbehandlede romanen?<\/em><\/p><\/div>
\nDen reiser ogs\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l i meg, som for eksempel: n\u00e5r ble tekstbehandling f\u00f8rste gang brukt i Norge?\u00a0Jeg har alltid v\u00e6rt overbevist om at Jon Bing var aller tidligst ute, og det mener han tydeligvis selv ogs\u00e5<\/a>. Bing regner Mizt – Gjenferdenes planet <\/i>som den f\u00f8rste tekstbehandlede norske romanen, og i mitt (signerte!) eksemplar\u00a0fra 1982 har han et fascinerende etterord med bl.a. f\u00f8lgende utledning:<\/p>\n

Denne boken er skrevet p\u00e5 en Facit\/Addo 800 DTC tekstbehandlingsenhet levert av Alf G. Johnsen A\/S, Oslo. Ved innskrivningen er tekstens struktur definert ved hjelp av Lovdatas universelle grafiske koder. Alf. G Johnsen har ogs\u00e5 v\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 overf\u00f8re teksten fra fleksiplater over et TTY-grensesnitt p\u00e5 en 300-bauds oppringt linje til Lovdata-Oslo.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har ikke klart \u00e5 finne mer informasjon om Facit\/Addo 800, men den var tydeligvis en dedikert enhet p\u00e5 linje med IBM-maskinen til Deighton. P\u00e5 dette tidspunktet hadde det allerede eksistert tekstbehandlingsprogramvare i en \u00e5rrekke (Electric Pencil fra 1976 regnes ofte som det f\u00f8rste for hjemmemaskiner). Et par-tre \u00e5r etter Mizt<\/em>\u00a0vet jeg at det ble snakket om at norske skribenter var igang med tekstbehandling p\u00e5 maskiner fra Apple eller IBM.
\n

\"Startskjermen<\/a>

Startskjermen til LocoScript fra 1985<\/em><\/p><\/div>
\nFor egen begynte jeg med tekstbehandling for alvor i 1987, med kj\u00f8pet av en Amstrad PCW 8256<\/a> som ble solgt med printer og tekstbehandlingsprogrammet LocoScript<\/a>. Selv om maskinvaren var primitiv sett med dagens m\u00e5lestokk, hadde LocoScript alt jeg trengte som skribent. Siden den gang har jeg skrevet mine b\u00f8ker og artikler i WordPerfect, Lotus Ami Pro, AbiWord, OpenOffice og en dr\u00f8ss med applikasjoner til diverse sm\u00e5maskiner, til jeg idag har endt opp med Google Docs.
\nDet sl\u00e5r meg at jeg i hele dette tidsrommet p\u00e5 26 \u00e5r ikke kan komme p\u00e5 en eneste funksjon som representerer et dramatisk skille med tidligere programvare. Jeg kunne antagelig sette meg ned med LocoScript idag og v\u00e6re \u00a0ganske tilfreds med opplevelsen. Jeg vet, jeg vet – det sier allverden om hvor gammel og gr\u00e5 jeg er i ferd med \u00e5 bli.
\nMen det sier ogs\u00e5 noe om arbeidsmetode. I likhet med Len Deighton (som forresten er en riktig god forfatter – jeg hadde stor glede av\u00a0Bomber<\/em> da jeg leste den p\u00e5 s\u00f8ttitallet) er jeg en ganske ustrukturert skribent. Jeg begynner nesten aldri p\u00e5 begynnelsen av et stykke, men starter isteden med en god id\u00e9 som jeg oftest m\u00e5 arbeide meg b\u00e5de bakover og fremover fra.
\nStart- og sluttpoeng kommer nesten alltid helt til slutt, og gjerne samtidig. Disposisjoner skj\u00f8nner jeg meg rett og slett ikke p\u00e5. Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg neppe hadde arbeidet som skribent om det ikke hadde v\u00e6rt for tekstbehandlingen. Det ville rett og slett blitt for mye plunder og heft med all papirklippingen, teipingen og korrekturlakkingen. \ud83d\ude42
\n 
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forleden leste jeg en fascinerende artikkel av Matthew Kirschenbaum i Slate Magazine med tittelen “The Book-Writing Machine –\u00a0What was the first novel ever written on a word processor?“ Her skriver Kirschenbaum om hvordan forfatteren Len Deighton, som jobbet p\u00e5 en… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[125,11,142,21,27,41],"tags":[],"class_list":["post-10017","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-it","category-litteratur","category-mitt-forfatteri","category-nerdeting","category-personlig","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10017","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10017"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10017\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10017"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10017"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10017"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}