{"id":10194,"date":"2014-01-03T12:28:18","date_gmt":"2014-01-03T10:28:18","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10194"},"modified":"2014-01-03T12:28:18","modified_gmt":"2014-01-03T10:28:18","slug":"asimov-om-2014-hva-kan-vi-laere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/01\/03\/asimov-om-2014-hva-kan-vi-laere\/","title":{"rendered":"Asimov om 2014: Hva kan vi l\u00e6re?"},"content":{"rendered":"

De siste dagene har en artikkel i New York Times fra 1964<\/a> gjort runden p\u00e5 nettet. Forfatteren er den anerkjente (og ubegripelig produktive<\/a>) science fiction-forfatteren\u00a0Isaac Asimov<\/a> \u00a0og temaet for artikkelen er fremtiden. Under tittelen “Visit to the World’s Fair of 2014”\u00a0<\/em>ser Asimov for seg hvordan et bes\u00f8k p\u00e5 en verdensutstilling i v\u00e5r tid vil fortone seg. Slate<\/a> overdriver n\u00e5r de kaller forutsigelsene for “eerily accurate”, men bevares – det skorter ikke p\u00e5 treffsikre observasjoner. Her er et knippe:<\/p>\n

Gadgetry will continue to relieve mankind of tedious jobs. Kitchen units will be devised that will prepare “automeals,” heating water and converting it to coffee; toasting bread; frying, poaching or scrambling eggs, grilling bacon, and so on. […] I suspect, though, that even in 2014 it will still be advisable to have a small corner in the kitchen unit where the more individual meals can be prepared by hand, especially when company is coming.<\/em><\/p>\n

Om ikke Asimovs “autokitchen” er her enn\u00e5, er det liten tvil om at mange av oss har overlatt matlagingen til maskiner, jamf\u00f8r ferdigmat-eksplosjonen.<\/p>\n

Robots will neither be common nor very good in 2014, but they will be in existence.\u00a0<\/em><\/p>\n

Sammenlignet med de selvg\u00e5ende robottjenerne som befolker Asimovs romaner, er dagens st\u00f8vsugerroboter, droner og Asimo-aktige prototyper verken spesielt gode eller utbredte. Men eksisterer gj\u00f8r de i h\u00f8yeste grad.<\/p>\n

An experimental fusion-power plant or two will already exist in 2014.\u00a0<\/em><\/p>\n

ITER<\/a> og National Ignition Facility<\/a>, med andre ord. Som fysiker-ordtaket sier: et fungerende fusjonskraftverk er alltid minst 50 \u00e5r unna.<\/p>\n

Large solar-power stations will also be in operation in a number of desert and semi-desert areas — Arizona, the Negev, Kazakhstan.<\/em><\/p>\n

Produksjon av solenergi fra store kraftverk i solrike regioner er utvilsomt et faktum idag.<\/p>\n

The world of 50 years hence will have shrunk further.\u00a0<\/em><\/p>\n

Dette h\u00f8res selvsagt ut i v\u00e5r tid, men Asimov skrev det et par \u00e5r etter Kubakrisen, da den kalde krigen gjorde visjonen av en fremtid der verden har krympet (dvs at menneskene har kommet tettere p\u00e5 hverandre) h\u00f8yst uviss. Han tar da ogs\u00e5 forbehold for at vi ikke er g\u00e5tt under i et kjernefysisk ragnarokk i begynnelsen av artikkelen.<\/p>\n

crowded highways along which long buses move on special central lanes.<\/em><\/p>\n

Denne ideen er realisert idag og kalles Bus Rapid Transit<\/a>. Alle som har sittet i k\u00f8 p\u00e5 kollektivtransport i Oslo-omr\u00e5det i morgenrushet b\u00f8r krysse fingrene for at norske politikere ogs\u00e5 oppdager konseptet.<\/p>\n

There is every likelihood that highways at least in the more advanced sections of the world*will have passed their peak in 2014.\u00a0<\/em><\/p>\n

Nok et fenomen vi ikke har h\u00f8rt s\u00e5 mye om i v\u00e5r velst\u00e5ende lille petrostat-boble, men alts\u00e5: i det rike nord for\u00f8vrig er “Peak Car<\/a>” – at den \u00e5rlige kj\u00f8relengden har n\u00e5dd sitt toppniv\u00e5 og begynner \u00e5 dale – velkjent.<\/p>\n

Much effort will be put into the designing of vehicles with “Robot-brains”*vehicles that can be set for particular destinations and that will then proceed there without interference by the slow reflexes of a human driver.\u00a0<\/em><\/p>\n

Google-bilen er bare det mest kjente av prosjektene hvis m\u00e5l er selvkj\u00f8rende biler med “robot-hjerner”.<\/p>\n

Communications will become sight-sound and you will see as well as hear the person you telephone. The screen can be used not only to see the people you call but also for studying documents and photographs and reading passages from books.\u00a0<\/em><\/p>\n

En grei skildring av noen av nettets mange funksjoner i det daglige, dette.<\/p>\n

However, by 2014, only unmanned ships will have landed on Mars, though a manned expedition will be in the works<\/em><\/p>\n

Blant science fiction-forfattere p\u00e5 Asimovs tid var det vanlig \u00e5 anta at ferder til M\u00e5nen og Mars var n\u00e6r forest\u00e5ende, s\u00e5 dette er en av de mer imponerende sp\u00e5dommene.<\/p>\n

In 2014, there is every likelihood that the world population will be 6,500,000,000 and the population of the United States will be 350,000,000.<\/em><\/p>\n

Jordas og USAs befolkning reelle befolkning idag avviker med under 10% fra disse tallene, s\u00e5 som gjetning betraktet er dette utmerket.<\/p>\n

The 2014 fair will feature an Algae Bar at which “mock-turkey” and “pseudosteak” will be served. It won’t be bad at all (if you can dig up those premium prices), but there will be considerable psychological resistance to such an innovation.<\/em><\/p>\n

I 2013 ble den f\u00f8rste hamburgeren lagd av “pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt” produsert. Den var sv\u00e6rt dyr, og man antar at psykologi vil v\u00e6re en viktig barriere mot aksept av kj\u00f8tt produsert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Blink, mao.<\/p>\n

Not all the world’s population will enjoy the gadgety world of the future to the full. A larger portion than today will be deprived and although they may be better off, materially, than today, they will be further behind when compared with the advanced portions of the world. They will have moved backward, relatively.<\/em><\/p>\n

Selv om en lavere andel av klodens befolkning idag lever i absolutt fattigdom og vi har sett enorme fremskritt innen utdanning og helse, kan man argumentere for at velst\u00e5ende land har \u00f8kt gapet til de fattigste. Velstandsgapet gjelder ikke bare mellom nord og s\u00f8r, men ogs\u00e5 innad i landene i det rike nord<\/a>.<\/p>\n

Well, the earth’s population is now about 3,000,000,000 and is doubling every 40 years. If this rate of doubling goes unchecked, then a World-Manhattan is coming in just 500 years. All earth will be a single choked Manhattan by A.D. 2450 and society will collapse\u00a0long before that!<\/em><\/p>\n

Det var sant da, og det er like sant n\u00e5. Den gode nyheten er at befolkningseksplosjonen i v\u00e5r tid er i ferd med \u00e5 dabbe av. Sannsynligvis vil vi aldri oppleve at dagens folketall p\u00e5 Jorda, som alts\u00e5 er i overkant av 7 milliarder, fordobles.<\/p>\n

There are only two general ways of preventing this: (1) raise the death rate; (2) lower the birth rate. Undoubtedly, the world of A.D. 2014 will have agreed on the latter method. Indeed, the increasing use of mechanical devices to replace failing hearts and kidneys, and repair stiffening arteries and breaking nerves will have cut the death rate still further and have lifted the life expectancy in some parts of the world to age 85.<\/em><\/p>\n

Nok en fulltreffer fra den gode doktoren<\/a>. Siden Asimov skrev dette har verden opplevd et dramatisk fall i kvinners fruktbarhet, fra rundt 5 barn per kvinne til 2,5 i globalt snitt idag. Vi har definitivt valgt alternativ 2, som han skriver. Og joda, medisinske fremskritt har ganske riktig \u00f8kt gjennomsnittlig levealder i noen deler av verden til n\u00e6rmere 85 \u00e5r<\/a>.<\/p>\n

The world of A.D. 2014 will have few routine jobs that cannot be done better by some machine than by any human being. Mankind will therefore have become largely a race of machine tenders.<\/em><\/p>\n

Nei, vi er ikke helt der enn\u00e5. Men skal man tro forfatterne av “Race Against the Machine”<\/a>\u00a0(og jeg gj\u00f8r det i stor grad) er det mest et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid.
\nSelvsagt bommer Asimov ogs\u00e5 p\u00e5 mye, som rimelig kan v\u00e6re n\u00e5r man spekulerer om verden femti \u00e5r inn i fremtiden. Feilene han gj\u00f8r er ganske typiske, og dermed ogs\u00e5 l\u00e6rerike. Her er de viktigste:
\nOpphengthet i yndlingsteknologier<\/strong>
\nEr du som jeg nerd, har du antagelig noen teknologier som idag er lite utviklet, og som du h\u00e5per og tror blir vanlige i fremtiden. Jeg er for eksempel fascinert av luftskip, og er skuffet over at ingen enn\u00e5 har klart \u00e5 gi zeppelinerne en ny v\u00e5r. Jeg har ogs\u00e5 en kullsviertro p\u00e5 nevroteknologi, koblingen mellom menneske og maskin. Om dette i det hele tatt er fysisk mulig er h\u00f8yst uvisst, men jeg skriver stadig om det okke som.
\nI New York Times-artikkelen skriver Asimov om hvordan vegger og tak i fremtidens hus vil lyse av seg selv, med farger som kan velges med et tastetrykk.\u00a0Denne teknologien dukker ogs\u00e5 opp i romanene hans, i likhet med rullefortau som bytransportmiddel og de obligatoriske svevende kj\u00f8ret\u00f8yene.
\nDyptliggende personlige motiver eller drifter<\/strong>
\nN\u00e5r Asimov skriver at “the surface […] argue, will be given over to large-scale agriculture, grazing and parklands, with less space wasted on actual human occupancy”\u00a0<\/em>motsier han egentlig befolkningstallene han presenterer senere i artikkelen. Ja, for selv om han ser for seg en fordobling av verdens og USAs innbyggertall, m\u00e5 Asimov vite at dette ikke p\u00e5 noen m\u00e5\u1e97e er mange nok til \u00e5 tvinge folk under jorden.
\nN\u00e5 var det ogs\u00e5 slik at forfatteren Asimov var fascinert av ideen om underjordiske byer. Tydeligst kommer det frem i romanen “The Caves of Steel”, der tittelens st\u00e5lhuler henviser til en fremtidig underjordisk megaby. I en av sine selvbiografier skriver Asimov at han alltid har likt ideen om \u00e5 oppholde seg i trange avlukker under bakken, og nevner et barndomsminne av en avisselger p\u00e5 T-banen i New York som eksempel p\u00e5 det.
\nAt sv\u00e6rt mange mennesker ville oppleve en slik boform som fysisk ubehagelig ser rett og slett ikke ut til \u00e5 falle ham inn. En personlig preferanse med dype r\u00f8tter kommer her i veien for et bedre bilde av fremtidens boliger.
\nDeterminisme<\/b>
\nAt det ene naturn\u00f8dvendig f\u00f8lger av det andre er et sv\u00e6rt utbredt tankesett, og det har en sterk tendens til \u00e5 prege v\u00e5rt syn p\u00e5 fremtiden. For eksempel blir det ofte tatt for gitt at befolkningsvekst og migrasjon med n\u00f8dvendighet f\u00f8rer til et h\u00f8yere konfliktniv\u00e5, til tross for\u00a0forskningen som tyder p\u00e5 det motsatte<\/a>. Asimov er ikke bedre enn undertegnede eller andre fremtidstenkere p\u00e5 dette omr\u00e5det. Derfor g\u00e5r han f.eks. ut fra at<\/p>\n

all the high-school students will be taught the fundamentals of computer technology will become proficient in binary arithmetic and will be trained to perfection in the use of the computer languages that will have developed out of those like the contemporary “Fortran” (from “formula translation”)<\/em><\/p>\n

Et mer alvorlig eksempel f\u00f8lger rett etter:<\/p>\n

Even so, mankind will suffer badly from the disease of boredom, a disease spreading more widely each year and growing in intensity. This will have serious mental, emotional and sociological consequences, and I dare say that psychiatry will be far and away the most important medical specialty in 2014. The lucky few who can be involved in creative work of any sort will be the true elite of mankind, for they alone will do more than serve a machine.<\/em><\/p>\n

Her antar Asimov for det f\u00f8rste at \u00f8kt automatisering naturn\u00f8dvendig leder til kjedsomhet, og for det andre at det ikke vil komme en motreaksjon mot den \u00f8kte kjedsomheten. Han tegner et bilde av en verden der folk bare passivt godtar at slik\u00a0er\u00a0<\/em>det, mens erfaringen gang p\u00e5 gang viser at vi reagerer og tilpasser oss slike situasjoner. Kjedsomheten bekjemper vi f.eks. med et batteri av elektroniske dingser som Asimov var helt ute av stand til \u00e5 se for seg.
\nManglende konsekvenstenkning\u00a0<\/strong>
\nNoen av de mest interessante uttalelsene i Asimov-artikkelen er av det litt mer generelle slaget, som “gadgetry will continue to relieve mankind of tedious jobs”.\u00a0<\/em>De er p\u00e5 sett og vis s\u00f8ylene i fremtidsvisjonen, som man s\u00e5 kan bygge mer spesifikke tanker p\u00e5. Noen ganger klarer forfatteren \u00e5 f\u00f8lge dette prinsippet, andre ganger svikter det. Som n\u00e5r han skriver “the world of 50 years hence will have shrunk further”.<\/em>
\nSom nevnt over var dette ingen selvsagt tanke i 1964, men det er en tanke med store, store konsekvenser. Her foregriper Asimov i praksis v\u00e5r globaliserte, “flate” verden, der en kombinasjon av teknologiske og sosiale endringer har skapt en situasjon hvor mennesker, penger og ideer er i friere flyt enn noensinne.
\nIsaac Asimov var selv en av tall\u00f8se innvandrere til USA i forrige \u00e5rhundre og bodde det meste av sitt liv i New York, selveste smeltedigelen i innvandrernasjonen. Det ga ham et utmerket utgangspunkt for forutse noen \u00e5penbare konsekvenser av en krympet verden (\u00e5penbare fordi de allerede preget hans virkelighet), fra sterkt endrede matvaner og nye kulturimpulser til at innvandringsdebatten blir mer dominerende i samfunnet.
\nAt Asimov i liten grad gj\u00f8r det i denne artikkelen (og fors\u00e5vidt heller ikke gj\u00f8r det i sine romaner i utstrakt grad) er ikke hans feil alene. Det er en svakhet vi alle har, og som gj\u00f8r arbeidet med fremtidstenkning betydelig mindre fruktbart enn det kunne v\u00e6re. Jeg snakker av erfaring.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste dagene har en artikkel i New York Times fra 1964 gjort runden p\u00e5 nettet. Forfatteren er den anerkjente (og ubegripelig produktive) science fiction-forfatteren\u00a0Isaac Asimov \u00a0og temaet for artikkelen er fremtiden. Under tittelen “Visit to the World’s Fair of… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[104,109,117,5,32],"tags":[],"class_list":["post-10194","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-demografi","category-energi","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-robotikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10194","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10194"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10194\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10194"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10194"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10194"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}