{"id":10207,"date":"2014-01-16T12:04:23","date_gmt":"2014-01-16T10:04:23","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10207"},"modified":"2014-01-16T12:04:23","modified_gmt":"2014-01-16T10:04:23","slug":"om-jon-bing-barnards-stjerne-og-nerdekredd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/01\/16\/om-jon-bing-barnards-stjerne-og-nerdekredd\/","title":{"rendered":"Om Jon Bing, Barnards stjerne og nerdekredd"},"content":{"rendered":"

Jeg har sagt mye av det jeg hadde p\u00e5 hjertet i forbindelse med Jon Bings triste og alt for tidlige bortgang\u00a0i Aftenposten<\/a>, men har lyst til \u00e5 utdype poenget med hans rolle som “riksnerd”. En slik hedersbetegnelse f\u00e5r man ikke uten grunn. Det krever grundig og metodisk arbeid, og djevelen bor som kjent i detaljene.\u00a0Et godt eksempel p\u00e5 hva jeg mener finnes i “Blindpassasjer<\/a>“, den legendariske TV-serien Bing skrev sammen med Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd.<\/p>\n

\"Screenshot<\/a><\/p>\n

Stjerneskipet “Marco Polo” p\u00e5 hjemreise fra Barnards stjerne<\/em><\/p>\n

 
\nJeg var en av dem som satt klistret til skjermen da den ble sendt f\u00f8rste gang i 1978, og i likhet med mange andre proto-nerder ble jeg fascinert av ideen om biomaten, den biologiske datamaskinen som spiller en s\u00e5 viktig rolle i handlingen. Men det som gjorde at serien fenget fra f\u00f8rste stund var \u00e5pningen, lest av Erik Tandberg:<\/p>\n

Stjerneskipet Marco Polo, et av den internasjonale romadministrasjonens interstellare forskningsfart\u00f8yer, p\u00e5 vei tilbake fra fullf\u00f8rt oppdrag p\u00e5 planeten Rossum. Rossum kretser rundt Barnards stjerne, som ligger omtrent 5,9 lys\u00e5r fra Jorden i stjernebildet Ophiocus.<\/em><\/p>\n

Jeg var bare 14, men som medlem av diverse romfarts- og astronomiorganisasjoner visste jeg at det som ble sagt her var basert p\u00e5 oppdatert astronomisk kunnskap. Seere flest var nok neppe klar over det, men Barnards stjerne<\/a> eksisterer faktisk. Avstanden er ganske riktig i underkant av seks lys\u00e5r, og – her er klinsjeren – i 1978 ble stjernen av mange fremdeles sett p\u00e5 som den eneste utenfor v\u00e5rt solsystem som kunne ha et planetsystem.<\/p>\n

\"776px-RedDwarfNASA-hue-shifted\"<\/a><\/p>\n

Som vist i “Blindpassasjer”, lyser Barnards stjerne med et orange skj\u00e6r<\/em><\/p>\n

Dette baserte seg p\u00e5 observasjoner utf\u00f8rt av astronomen Peter van de Kamp<\/a>, som ved \u00e5 gj\u00f8re sv\u00e6rt presise m\u00e5linger av stjernens bevegelse mente \u00e5 ha oppdaget sm\u00e5 forstyrrelser som best kunne forklares med tyngdekraften fra en eller flere gasskjempeplaneter p\u00e5 st\u00f8rrelse med Jupiter. Selv om kolleger av van de Kamp publiserte artikler som bestred resultatene, holdt han p\u00e5 sitt til sin d\u00f8d. Og i 1978 var det fremdeles mange som var enige med ham.
\nDet gjaldt blant annet British Interplanetary Society<\/a>, en interesseorganisasjon for romfart som fra 1973 til 1978 gjennomf\u00f8rte den f\u00f8rste st\u00f8rre og seri\u00f8se studien av muligheten for interstellar romfart – det vil si reiser til andre stjerner. Projekt Daedalus<\/a> (etter sagnhelten Daidalos, som i motsetning til sin mer ber\u00f8mte og uoppmerksomme s\u00f8nn Ikaros overlevde ferden n\u00e6r Solen) stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om det var mulig \u00e5 utforske planeter ved n\u00e6rliggende stjerner med teknologi som var tenkelige den gang.
\nBIS-teamet konkluderte med at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 utvikle en variant av teknologien bak Orion-prosjektet<\/a>, en slags pelletsbasert fusjonskraft-rakettmotor som ville gi Daedalus en toppfart h\u00f8y nok til \u00e5 n\u00e5 Barnards stjerne og dens planeter p\u00e5 rundt 50 \u00e5r. Ideen om en interstellar ferd til Barnards stjerne var alts\u00e5 et ganske hett diskusjonstema blant romnerder da Bing og Bringsv\u00e6rd arbeidet med sitt manuskript.<\/p>\n

\"091710\"<\/a><\/p>\n

 
\nDaedalus-prosjektet sto ogs\u00e5 sentralt i Iain Nicholsons bok “The Road to the Stars”, som ble lest av undertegnede og mange andre rominteresserte \u00e5ret etter at “Blindpassasjer” ble sendt. Det sier mye om tiden boken ble til i – bare et ti\u00e5r etter Armstrong og Aldrin – at jeg som leser uten videre godtok argumentene om at interstellare ferder ikke bare var mulige, men n\u00e6rmest historisk uunng\u00e5elige. Er det noe jeg savner fra 70-tallet, s\u00e5 er det akkurat den optimismen p\u00e5 vegne av fremtiden.
\nHva ang\u00e5r Barnards stjerne og mulighet for en planet Rossum i bane rundt den idag, s\u00e5 er det ikke helt utelukket. De moderne metodene som har avsl\u00f8rt hundrevis av planeter ved andre stjerner siden 1995, utelukker planeter p\u00e5 Jupiters st\u00f8rrelse ved stjernen men holder d\u00f8ren \u00e5pen for planeter mindre enn Neptun. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er om en jordliknende planet ved Barnards stjerne i det hele tatt vil v\u00e6re levelig.
\nBarnards er nemlig en s\u00e5kalt r\u00f8d dvergstjerne. Denne stjernetypen er den vanligste i universet, og er som navnet antyder sm\u00e5, r\u00f8dlige av farge og kj\u00f8ligere enn v\u00e5r egen Sol. R\u00f8de dverger lever lenge, og mye tyder p\u00e5 at Barnards stjerne er ekstremt mye eldre enn Sola. Den kommer ogs\u00e5 til \u00e5 lyse i hundrevis av milliarder av \u00e5r etter at Sola har sloknet.
\nMen for at en jordliknende planet skulle f\u00e5 en levelig temperatur, m\u00e5tte den g\u00e5 sv\u00e6rt mye n\u00e6rmere Barnards r\u00f8de overflate enn Jorda er fra Sola. Den korte avstanden \u00f8ker sannsynligheten for at planeten f\u00e5r bunden rotasjon til stjernen, det samme fenomenet som gj\u00f8r at M\u00e5nen alltid viser samme side mot oss. Bunden rotasjon vil skape s\u00e5 ekstreme temperaturforhold (en bakside i evig m\u00f8rke og kulde, og en forside altid badet i lys) at man kan stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved leveforholdene.
\nEn mer alvorlig innvending er at Barnards stjerne, i likhet med mange andre r\u00f8de dverger, ser ut til \u00e5 v\u00e6re en flare-stjerne. Det vil si at den av og til har ekstremt kraftige energiutbrudd p\u00e5 overflaten. Det siste var i 1998, n\u00e5r det neste kommer vet vi ikke. Men det vi vet, er at man ikke har lyst til \u00e5 bo p\u00e5 en liten planet tett innp\u00e5 en stjerne med et kraftig flare-utbrudd. S\u00e5 dessverre, dessverre: vi finner neppe en mystisk bondesivilisasjon p\u00e5 planet Rossum.
\nMen resultatet av senere studier kan selvsagt ikke Bing og Bringsv\u00e6rd klandres for. De gjorde det meste ut av den kunnskapen man satt p\u00e5 da serien ble skrevet, som de utmerkede forfatterne – og heltenerdene – de er.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har sagt mye av det jeg hadde p\u00e5 hjertet i forbindelse med Jon Bings triste og alt for tidlige bortgang\u00a0i Aftenposten, men har lyst til \u00e5 utdype poenget med hans rolle som “riksnerd”. En slik hedersbetegnelse f\u00e5r man ikke… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,21,36],"tags":[],"class_list":["post-10207","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-nerdeting","category-science-fiction"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10207","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10207"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10207\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10207"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10207"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10207"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}