{"id":10230,"date":"2014-02-27T12:48:56","date_gmt":"2014-02-27T10:48:56","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10230"},"modified":"2020-04-21T15:23:43","modified_gmt":"2020-04-21T13:23:43","slug":"kunne-man-ha-reddet-mannskapet-pa-columbia-og-nasas-rykte","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/02\/27\/kunne-man-ha-reddet-mannskapet-pa-columbia-og-nasas-rykte\/","title":{"rendered":"Kunne man ha reddet mannskapet p\u00e5 romfergen “Columbia” – og NASAs rykte?"},"content":{"rendered":"\n
\"shuttle-breakup1\"<\/a>
Fragmenter av Columbia over USA 1. februar 2003<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Ars Technica<\/a>, stadig en av de mest interessante tech-bloggene der ute, publiserer en interessant sak om hvorvidt ulykken med romfergen Columbia<\/em> kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt<\/a>. Utgangspunktet for artikkelen er et vedlegg til granskingskommisjonens rapport<\/a> fra 2003, kalt STS-107 In-Flight Options Assessment<\/a>, der kommisjonen p\u00e5 oppdrag av NASA vurderer muligheten for at Columbias mannskap kunne ha v\u00e6rt reddet. <\/p>\n\n\n\n

En rask rekapitulering for eventuelle ikke-romnerder: Romfergen Columbia<\/em> gikk i oppl\u00f8sning<\/a> under ferden tilbake til Jorda den \u00a01. februar 2003, med den f\u00f8lge at hele mannskapet p\u00e5 sju omkom. I ettertid ble det fastsl\u00e5tt at \u00e5rsaken til ulykken var et hull i forkant av fergens venstre vinge. Under gjeninntreden fra rommet dannes det et ekstremt varmt lag av luft rundt romfergen, og det var slik gass som trengte inn i vingen gjennom hullet og \u00f8dela den innenfra.<\/p>\n\n\n\n

Hullet oppsto noen sekunder etter oppskytning to uker tidligere, da en bit isolasjonsmateriale fra den store brennstofftanken som satt under buken p\u00e5 romfergen, l\u00f8snet og traff vingen med voldsom kraft. Dagen etter oppskytningen, 17. januar 2003, ble hendelsen oppdaget p\u00e5 en av videoene som NASA rutinemessig tok av romfergeoppskytninger. Bildene var imidlertid for d\u00e5rlige til \u00e5 fastsl\u00e5 skadeomfanget, og NASA besluttet til at man ikke skulle gj\u00f8re n\u00e6rmere unders\u00f8kelser.<\/p>\n\n\n\n

I ettertid vet vi at det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 ta h\u00f8yoppl\u00f8selige bilder med sivilt eller milit\u00e6rt utstyr (f.eks. en spionsatellitt), for s\u00e5 \u00e5 sende astronauter fra Columbia<\/em> ut p\u00e5 romvandring for \u00e5 unders\u00f8ke skaden man uten tvil ville ha oppdaget. NASAs forsvarte sin avgj\u00f8relse blant annet med at det uansett ikke var noe vi hadde kunnet gj\u00f8re for astronautene.<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale romstasjonen hadde plass nok, men gikk i en bane som var fysisk umulig for Columbia<\/em> \u00e5 n\u00e5.\u00a0Russernes gamle arbeidshest, Sojuz-kapselen, har kun plass til to passasjerer og var dermed uaktuell. Skulle noen redde\u00a0Columbias\u00a0<\/em>mannskap, m\u00e5tte det bli amerikanerne selv. I normale fall krevde romfergeferder m\u00e5neder (i noen tilfelle \u00e5r) med planlegging og trening av mannskapet f\u00f8r man monterer raketten p\u00e5 oppskytningsplattformen.<\/p>\n\n\n\n

Det var tid NASA mente at man rett og slett ikke hadde i 2003. Romfergen var ikke bygd for lange ferder, og Columbia<\/em> var kun utstyrt med brennstoff, CO2-filtre og andre livsn\u00f8dvendigheter til et opphold p\u00e5 noen uker i rommet. Om man reduserte str\u00f8mforbruket og den fysiske aktiviteten til et minimum, ville det ha v\u00e6rt mulig \u00e5 dr\u00f8ye oppholdet til en m\u00e5ned. D\u00f8dlinjen, som i dette tilfellet faktisk ville v\u00e6re det, var 15. februar 2003. <\/p>\n\n\n\n

I verste fall kunne man ved \u00e5 avdekke skaden ha d\u00f8mt mannskapet til \u00e5 tilbringe sine siste uker i bane rundt Jorda, svevende i kulde og m\u00f8rke, med et minimum av kontakt med Jorda, et stadig \u00f8kende ubehag som f\u00f8lge av CO2-forgiftning og vissheten om at en d\u00f8d i full offentlighet var uunng\u00e5elig. Av og til gir begrepet “lykkelig uvitende” konkret mening…<\/p>\n\n\n\n

Men likevel….<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Dette har v\u00e6rt lenge v\u00e6rt et sv\u00e6rt utbredt synspunkt i romfartskretser, og det er et jeg ogs\u00e5 har delt. Men i Ars Technica peker forfatter Lee Hutchinson<\/a>, som tidligere jobbet for NASA-kontrakt\u00f8r Boeing, at det faktisk fantes et h\u00e5p om redning. Riktignok bare et \u00f8rlite glimt, men dog nok til at NASA, om man hadde valgt \u00e5 ta sjansen, kunne ha gjennomf\u00f8rt \u00e5rhundrets mest spektakul\u00e6re redningsaksjon.<\/p>\n\n\n\n

H\u00e5pet l\u00e5 i det ganske sjeldne sammentreff at en annen romferge, Atlantis,\u00a0<\/em>var i ferd med \u00e5 klargj\u00f8res til oppskytning mens Columbia<\/em>\u00a0enn\u00e5 var i bane.\u00a0Om<\/em> NASA hadde bestemt seg for \u00e5 ta bilder av\u00a0Columbia\u00a0<\/em>samme dag som problemet ble oppdaget, kunne en romvandring for \u00e5 unders\u00f8ke skaden p\u00e5 vingen ha funnet sted p\u00e5 ferdens fjerde dag (19. januar). Det i sin tur ville antagelig ha tvunget NASA til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 redde mannskapet.<\/p>\n\n\n\n

I vedlegget til granskingsrapporten presenteres en r\u00f8ff tidsplan for klargj\u00f8ring av Atlantis <\/em>p\u00e5 bare uker. Det ville kreve arbeid d\u00f8gnet rundt fra alle involverte, improvisasjon (ferdsprofilen til\u00a0Atlantis<\/em>\u00a0var allerede matet inn i datamaskinen, og m\u00e5tte ha blitt skrevet om for \u00e5 tilpasses den nye ferden) og ikke minst en god porsjon flaks. F\u00f8r en romferge kan ta av m\u00e5 den gjennom en lang rekke tekniske pr\u00f8ver, og om\u00a0Atlantis<\/em>\u00a0str\u00f8k til bare \u00e9n av ferdskritisk test ville hele ferden skrinlegges.<\/p>\n\n\n\n

Man ville ogs\u00e5 ha m\u00e5ttet sette sammen et nytt mannskap i hui og hast. NASA ville antagelig ha g\u00e5tt for fire veteraner med lang erfaring med romvandringer. De ville ha ekstremt kort tid til \u00e5 forberede seg p\u00e5 ferden, og de to astronautene som ville ha f\u00e5tt hovedansvaret for romvandringene m\u00e5tte ha tilbragt all sin v\u00e5kne tid i NASAs enorme treningsbasseng<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

For at to romskip skal kunne m\u00f8tes i rommet m\u00e5 banene stemme perfekt, noe som legger sterke begrensninger p\u00e5 oppskytningstidspunktet.\u00a0Atlantis\u00a0<\/em>hadde tre sjanser til \u00e5 n\u00e5\u00a0Columbia<\/em> innen d\u00f8dlinjen: med oppskytning 9., 10. eller 11. februar ville man ha n\u00e5dd fram til de n\u00f8dstedte astronautene f\u00f8r eller p\u00e5 den 13. februar. Deretter ville en komplisert rom-ballett ha utspilt seg noen hundre kilometer over hodene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n

Etter ha parkert rundt seks meter fra\u00a0Columbia,\u00a0<\/em>ville to astronauter fra Atlantis<\/em> ha fl\u00f8yet over til naboskipet, medbringende to romdrakter pluss CO2-rensefiltre. I luftslusen p\u00e5\u00a0Columbia<\/em> ville to astronauter hatt p\u00e5 seg romdrakt, klare til \u00e5 hjelpes gjennom rommmet til luftslusen p\u00e5\u00a0Atlantis.\u00a0<\/em>Mens de ventet p\u00e5 at de reddede Columbia-astronautene tok av seg romdraktene sine, ville\u00a0Atlantis-astronautene sjekke ut sitt eget romskip for\u00a0samme type skade som\u00a0Columbia\u00a0<\/em>(problemet med isolasjonsmateriale som traff fergen under oppskytning var jo p\u00e5 dette tidspunktet ikke l\u00f8st).<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av de neste \u00e5tte-ni timene ville\u00a0Atlantis-<\/em>astronautene bist\u00e5 sine kolleger med \u00e5 ta av og p\u00e5 romdrakter, og frakte kolleger til redning og tomme romdrakter motsatt vei. Den siste astronauten til \u00e5 forlate\u00a0Columbia<\/em> ville ha st\u00e5 overfor problemet med \u00e5 ta p\u00e5 seg romdrakt uten hjelp av en kollega uten romdrakt, noe NASA-eksperter\u00a0Ars Technica<\/em> har snakket med karakteriserer som sv\u00e6rt vanskelig.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 dette tidspunktet ville\u00a0Columbia\u00a0<\/em>v\u00e6re klargjort for fjernstyring fra Jorda. Det var ikke mulig \u00e5 lande en romferge via fjernstyring, blant annet fordi hjulene bare kunne senkes f\u00f8r landing ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp i f\u00f8rerkabinen. Istedenfor ville kontrollsenteret p\u00e5 bakken ha funnet et passende \u00e5sted for en kontrollert \u00f8deleggelse av\u00a0Columbia – <\/em>sannsynligvis Stillehavet.\u00a0Det rekordstore mannskapet i\u00a0Atlantis –\u00a0<\/em>11 i tallet – ville p\u00e5 sin side ha landet trygt p\u00e5 bakken noen dager senere, til den mest ekstatiske mottakelsen siden Apollo 13<\/em><\/a>.<\/p>\n\n\n\n

NASAs st\u00f8rste nederlag siden\u00a0Challenger-<\/em>ulykken kunne alts\u00e5 ha blitt organisasjonens st\u00f8rste triumf gjennom tidene – “their finest hour”. Om ikke romfergeprogrammet hadde overlevd frem til n\u00e5, ville presset for \u00e5 bevare NASAs sentrale rolle i det bemannede romprogrammet ha v\u00e6rt mye st\u00f8rre. Det hadde v\u00e6rt mindre politisk opportunt for Obama \u00e5 dumpe Orion-prosjektet og overlate bemannet romfart til private, slik han gjorde i 2010.<\/p>\n\n\n\n

NASA ville ha bevist at organisasjonen fremdeles hadde “The Right Stuff” – den udefinerbare kvaliteten som i \u00a0sin tid gjorde det mulig \u00e5 landsette mennesker trygt p\u00e5 M\u00e5nen.\u00a0Og det bringer meg til poenget med dagens lille kontrafaktiske \u00f8velse. Det er ikke at NASA en gyllen anledning g\u00e5 fra seg. Det gjorde de ikke: sannsynligheten for at\u00a0Atlantis\u00a0<\/em>kunne ha reddet\u00a0Columbia-<\/em>mannskapet var liten.<\/p>\n\n\n\n

Poenget er at NASA tross klare indikasjoner ikke engang\u00a0pr\u00f8vde<\/i>\u00a0\u00e5 fastsl\u00e5 om noe\u00a0var g\u00e5tt galt, og siden har forsvart seg med at det uansett var umulig redde astronautene. Man kan virkelig sp\u00f8rre seg om mannskapet p\u00e5\u00a0Apollo 13\u00a0<\/em>hadde overlevd om ulykken hadde funnet sted idag.<\/p>\n\n\n\n

Dessverre er det lite h\u00e5p om at de kommersielle akt\u00f8rene som n\u00e5 pr\u00f8ver seg p\u00e5 bemannet romfart vil vise st\u00f8rre mot. Mens en statsst\u00f8ttet organisasjon som i stor grad benytter seg at tidligere milit\u00e6rt personell kan t\u00e5le et visst tap av mannskap, er det annerledes n\u00e5r du er avhengig av betalende kunder. Som Virgin Galactic-eier Richard Branson nylig sa<\/a>\u00a0til The Guardian<\/p>\n\n\n\n

“For a government-owned company, you can just about get away with losing 3 per cent of your clients. For a private company you can’t really lose anybody.”<\/em><\/p>\n\n\n\n

Han har selvsagt fullstendig rett. Romturisme er et felt som bare venter p\u00e5 \u00e5 bli advokatmat, og bakom synger aksjon\u00e6rene. “To Boldly Go Where No Man Has Gone Before”, du lissom.
\n 
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ars Technica, stadig en av de mest interessante tech-bloggene der ute, publiserer en interessant sak om hvorvidt ulykken med romfergen Columbia kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt. Utgangspunktet for artikkelen er et vedlegg til granskingskommisjonens rapport fra 2003, kalt STS-107 In-Flight Options… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,137,151],"tags":[],"class_list":["post-10230","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-manen","category-romfart"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10230","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10230"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10230\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13283,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10230\/revisions\/13283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10230"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10230"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10230"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}