{"id":10240,"date":"2014-02-28T14:38:39","date_gmt":"2014-02-28T12:38:39","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10240"},"modified":"2014-02-28T14:38:39","modified_gmt":"2014-02-28T12:38:39","slug":"trenger-vitenskapen-et-tempel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/02\/28\/trenger-vitenskapen-et-tempel\/","title":{"rendered":"Trenger vitenskapen et tempel?"},"content":{"rendered":"<p>Jeg glemmer aldri \u00f8yeblikket da det skjedde f\u00f8rste gang. Jeg sto, som jeg s\u00e5 ofte gj\u00f8r, under fullm\u00e5nen en klar natt. S\u00e5 p\u00e5 den lysende skiven og tenkte: der landet Apollo-astronautene for noen \u00e5r siden. En vanlig tanke, og en som br\u00e5tt slo ned i meg igjen med en ny og overveldende kraft.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/moon-footprint_6426_990x7421.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter  wp-image-10243\" alt=\"moon-footprint_6426_990x742\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/moon-footprint_6426_990x7421.jpg\" width=\"395\" height=\"296\" \/><\/a><\/p>\n<p>J\u00f8ss, de hadde g\u00e5tt der oppe &#8211; p\u00e5 ordentlig! Sporene deres var der enn\u00e5, og ville fortsatt finnes der lenge etter at jeg &#8211; og sivilisasjonen som hadde bragt dem dit &#8211; var borte. I et glimt s\u00e5 jeg hele vitenskapshistorien, 2500 \u00e5r med tenkning og forskning, som forspillet til m\u00e5nelandingen.<br \/>\nFor \u00e5 parafrasere Isaac Newton: jeg inns\u00e5 at astronautene red til M\u00e5nen p\u00e5 skuldrene til kjemper, og ble fylt av en dyp og sitrende f\u00f8lelse av \u00e6refrykt. Siden har jeg f\u00f8lt det samme i universitetet i Bologna i Italia, hvor Copernicus var student, ved Darwins grav i Westminster Abbey og senest foran skrivebordet til Sergej Koroljov (romalderens russiske far) i Kosmonautmuseet i Moskva.<br \/>\nJeg innbiller meg (uten \u00e5 vite det, for hvordan kan man egentlig vite slikt?) at f\u00f8lelsen jeg f\u00e5r i slike situasjoner er beslektet med den <em>numin\u00f8se<\/em> opplevelsen som ble skildret av Rudolf Otto i boken \u201cDet hellige\u201d, en rystende f\u00f8lelse av et guddommelig n\u00e6rv\u00e6r, p\u00e5 samme tid fryktinngytende og tiltrekkende.<br \/>\nOg jeg mener at f\u00f8lelsen er uttrykk for noe vesentlig, et filosofisk og emosjonelt perspektiv som transcenderer det vi gjerne forbinder med vitenskapsformidling. Internasjonalt er den fremste talsmannen for dette synet Alain de Botton, en britisk filosof og ateist som argumenterer for at vitenskapen har mye \u00e5 l\u00e6re av religionenes forhold til sine tilhengere.<br \/>\nEt av de konkrete tiltakene han har foresl\u00e5tt er \u00e5 <a href=\"http:\/\/www.theguardian.com\/books\/2012\/jan\/26\/alain-de-botton-temple-atheism\">bygge templer til ateismens \u00e6re<\/a>. Steder hvor vi kan m\u00f8te et gudl\u00f8st, vitenskapsbasert verdensbilde p\u00e5 en mer personlig og mindre fragmentarisk m\u00e5te enn hva som gjerne blir tilfelle i et museum.<br \/>\nIkke overraskende har de Botton har m\u00f8tt mye motstand. Britiske kommentatorer har p\u00e5pekt at templer til humanismens og ateismens \u00e6re har v\u00e6rt bygd tidligere, med liten suksess. Veien er ogs\u00e5 kort til \u00e5 gj\u00f8re narr av alt som ligner et kluntete fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kopiere andres suksess, ikke helt ulikt norske humanisters solvervsfeiring rett f\u00f8r jul.<br \/>\nLett blir det uansett ikke. Det numin\u00f8se er ikke hverdagskost. Blant formidlere er det bare en h\u00e5ndfull &#8211; Carl Sagan, Richard Dawkins, Stephen Jay Gould &#8211; som har klart \u00e5 gi meg f\u00f8lelsen. Jeg er selv formidler i skrift og tale, og vet at jeg bare unntaksvis treffer mitt publikum p\u00e5 tiln\u00e6rmelsesvis samme m\u00e5te.<br \/>\nDet er s\u00e5 lett \u00e5 fokusere p\u00e5 eget fagfelt, g\u00e5 seg bort i fascinerende detaljer, skrive en faktabok istedenfor sann faglitteratur. Derfor har jeg stor forst\u00e5else for at de fleste steder hvor publikum kan m\u00f8te vitenskapen er funksjonalistiske og nytteorienterte, og at museer og vitensentre ofte ser ut som forretningsbygg eller kj\u00f8pesentre.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/800px-Natural_History_Museum_London_Jan_2006.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter  wp-image-10241\" alt=\"800px-Natural_History_Museum_London_Jan_2006\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2014\/02\/800px-Natural_History_Museum_London_Jan_2006.jpg\" width=\"480\" height=\"306\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Museum of Natural History, London. Kilde: Wikipedia<\/em><\/p>\n<p>Men at det ikke alltid beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re slik, fikk jeg en p\u00e5minnelse om i h\u00f8stferien ifjor, da familien bes\u00f8kte Naturhistorisk museum i London. Bygget er blitt kalt en katedral til vitenskapens \u00e6re, med en nygotisk fasade og et inngangsparti som hvelver seg himmelh\u00f8yt over de bes\u00f8kende mens lys str\u00f8mmer inn p\u00e5 dinosaurskjelettene gjennom glassmalerier.<br \/>\nMuseet er altfor travelt til at man finner ro og ettertanke der, men det viser oss potensialet. For tross det evige suset av ivrige barnestemmer skal man v\u00e6re laget av stein for ikke \u00e5 la seg ber\u00f8re av denne viktorianske hyllesten til vitenskap og fremskritt.<br \/>\nHer i landet skal det brukes mye penger p\u00e5 museumsbygg i \u00e5rene fremover. I Oslo dr\u00f8ftes blant annet nytt vitensenter p\u00e5 T\u00f8yen, bygging av akvarium og flytting av Teknisk museum. Mitt h\u00e5p er at man griper sjansen til \u00e5 levere mer enn det siste innen museumspedagogikk, og at inspirasjon f\u00e5r en st\u00f8rre plass ved siden av hovedoppgaven informasjon.<br \/>\nAt man bruker arkitektur og museumsrom til \u00e5 lokke et publikum som de senere \u00e5rene har vendt blikket ned mot sm\u00e5 skjermer, til \u00e5 se utover og oppover igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg glemmer aldri \u00f8yeblikket da det skjedde f\u00f8rste gang. Jeg sto, som jeg s\u00e5 ofte gj\u00f8r, under fullm\u00e5nen en klar natt. S\u00e5 p\u00e5 den lysende skiven og tenkte: der landet Apollo-astronautene for noen \u00e5r siden. En vanlig tanke, og en&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/02\/28\/trenger-vitenskapen-et-tempel\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27,52],"tags":[],"class_list":["post-10240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","category-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10240"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10240\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}