{"id":10261,"date":"2014-03-29T13:05:42","date_gmt":"2014-03-29T11:05:42","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10261"},"modified":"2014-03-29T13:05:42","modified_gmt":"2014-03-29T11:05:42","slug":"blyantforelska","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2014\/03\/29\/blyantforelska\/","title":{"rendered":"Blyantforelska"},"content":{"rendered":"

De siste dagene har det g\u00e5tt en debatt i Aftenposten<\/a> om kvaliteten p\u00e5 h\u00e5ndskriften v\u00e5r. P\u00e5standen er – i kortversjon – at det st\u00e5r stadig d\u00e5rligere til med v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere penn eller blyant, og at digitale dingser er mye av forklaringen. Jeg har ingen problemer med \u00e5 slutte meg til konklusjonen, og innr\u00f8mmer glatt at det ogs\u00e5 gjelder meg. \u00d8velse gj\u00f8r mester p\u00e5 dette som alle andre omr\u00e5der, og i en tastaturdominert hverdag f\u00e5r jeg rett og slett altfor lite \u00f8velse i \u00e5 skrive for h\u00e5nd.
\nN\u00e5r det er sagt, vil jeg gjerne legge til at jeg tror tingenes tilstand har flere \u00e5rsaker. Som s\u00f8nn av en kaligraf er jeg for eksempel alltid blitt innprentet viktigheten av \u00e5 ha god\u00a0skriveredskap<\/em>. Og i takt med den generelle svekkelsen av h\u00e5ndskriftkulturen er det ganske \u00e5penbart at det ogs\u00e5 har g\u00e5tt nedover p\u00e5 dette omr\u00e5det.
\nSkal jeg peke p\u00e5 \u00e9n konkret synder, m\u00e5 det v\u00e6re kulepennen. Jeg har aldri opplevd \u00e5 f\u00e5 like god pennef\u00f8ring med en spiss som bokstavelig talt ruller over papiret, som med en fyllepenn eller en mellomhard blyant. Men langt verre blir det n\u00e5r kulepennen i fr\u00e5ga er av det slaget man f\u00e5r utdelt gratis som reklame eller p\u00e5 konferanser.
\nSlike penner er ikke designet med tanke p\u00e5 godt grep, de har en slarkete konstruksjon og fordeler blekket ujevnt langs skrivebanen. Skal man skrive fort med med en “konferansepenn” er det omtrent umulig \u00e5 skrive pent, enn si presist. Bokstavene flyter utover i alle retninger, og det billige blekket har en tendens til \u00e5 dras utover hvis h\u00e5ndbaken glir over det.
\nHeldigvis finnes det et hav av alternativer til konferansepenner, s\u00e5 l\u00f8sningen p\u00e5 problemet er i grunnen s\u00e5 enkel som \u00e5 finne skriveredskap man f\u00f8ler seg mest mulig komfortabel med. Jeg har alltid v\u00e6rt gladest i \u00e5 h\u00e5ndskrive med blyant, noe som f\u00f8rte til et tips fra min far om en gammel klassiker jeg trodde var borte for alltid.
\nBlyanten i fr\u00e5ga er Blackwing 602<\/a>, produsert av Faber frem til 1998<\/a>. Den opprinnelige 602 hadde en spesiell vokstilsetning til grafitten i blyantblyet, noe som gir en ganske s\u00e6regent myk og glatt skriveopplevelse. Det gjorde den h\u00f8yt elsket blant forfattere og musikere (den skal visstnok ha v\u00e6rt John Steinbecks favoritt, blant annet), og stort var savnet blant disse da produksjonen stanset.
\nFaber gjenopptok aldri produksjonen (selskapet mener det finnes like gode alternativer i deres n\u00e5v\u00e6rende sortiment), og isteden produseres det en kopi kalt Palomino Blackwing 602 p\u00e5 oppdrag av Pencils.com. Under slagordet “Half the Pressure, Twice the Speed” har den igjen vunnet mange venner blant skrivende folk kloden rundt, deriblant alts\u00e5 min far.
\nHan ga meg en av sine kj\u00e6re 602ere for en tid tilbake, og siden har jeg v\u00e6rt frelst. For ikke \u00e5 si en anelse blyantforelska. Ja, for den er virkelig fabelaktig god \u00e5 skrive med, denne blyanten. Akkurat s\u00e5 hard at man f\u00e5r st\u00e5lkontroll p\u00e5 pennef\u00f8ringen, og samtidig ikke s\u00e5 myk at grafitten gnis utover. Man f\u00e5r rett og slett lyst til \u00e5 skrive penere, ikke minst hvis papiret er godt.
\nPennen har den vanlige sekskantede blyantformen, men viskel\u00e6ret skiller seg ut ved \u00e5 v\u00e6re flatt og utbyttbart (og langt mer effektivt enn vanlig blyantviskel\u00e6r, selvsagt). Blyanten er laget av kalifornisk sedertre, som ikke bare dufter godt og ser pent ut, men som ogs\u00e5 er behagelig \u00e5 skj\u00e6re til for de av oss som foretrekker kniv fremfor blyantspisser.
\n\"2014-03-29<\/a><\/p>\n

N\u00e5r Palomino Blackwing 602 m\u00f8ter Moleskine er resultatet pur skriveglede<\/em><\/p>\n

Resultatet ser jeg p\u00e5 min egen h\u00e5ndskrift, som er jevnere, mer lettlest og simpelthen ligner mer p\u00e5 h\u00e5ndskriften jeg hadde under skolegangen p\u00e5 70-tallet. Forleden dag brukte jeg 602en under et konferansieroppdrag (erfaringsmessig er utskrevne ark med mulighet til \u00e5 notere underveis fremdeles usl\u00e5elig til slike jobber) i Arendal, og oppdaget plutselig at blyanten var borte.
\nJeg fant den etter litt leting, men konstaterte etterp\u00e5 at f\u00f8lelsen av \u00e5 ha mistet noe verdifullt var langt mer p\u00e5takelig enn for annen skriveredskap. S\u00e5 joda, jeg kan absolutt forst\u00e5 anmelderen i Boston Globe som mente Palomino Blackwing 602 var “bedre enn iPad”.
\nMen alts\u00e5: Dette handler ikke om at du skal klikke deg avg\u00e5rde til Pencils.com og kj\u00f8pe akkurat denne blyanten. Det handler om at du – hvis du \u00f8nsker \u00e5 skrive bedre – b\u00f8r tenke p\u00e5 skriveredskapen. Tenk tilbake p\u00e5 hva du likte best \u00e5 skrive med den gang du stort sett skrev for h\u00e5nd, det vil si i skolen.
\nFyllepenn, kulepenn, fj\u00e6rpenn, tusjpenn eller blyant: alternativene er fremdeles \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 nettet eller i din lokale bok- og papirhandel. Bruk dem f\u00f8r de forsvinner. \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste dagene har det g\u00e5tt en debatt i Aftenposten om kvaliteten p\u00e5 h\u00e5ndskriften v\u00e5r. P\u00e5standen er – i kortversjon – at det st\u00e5r stadig d\u00e5rligere til med v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere penn eller blyant, og at digitale dingser… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[114,8,142,27],"tags":[],"class_list":["post-10261","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forelesningsteknikk","category-kultur","category-mitt-forfatteri","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10261","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10261"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10261\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10261"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}