{"id":10490,"date":"2015-06-12T11:50:25","date_gmt":"2015-06-12T09:50:25","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10490"},"modified":"2015-06-12T11:50:25","modified_gmt":"2015-06-12T09:50:25","slug":"svimmel-av-suksess-om-slankingens-brutale-realiteter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/06\/12\/svimmel-av-suksess-om-slankingens-brutale-realiteter\/","title":{"rendered":"Svimmel av suksess: Om slankingens brutale realiteter"},"content":{"rendered":"

De siste dagene har det v\u00e6rt mye oppstyr rundt stortingsrepresentant Sveinung Stensland, som har stilt opp i bar overkropp i VG<\/a>\u00a0for \u00e5 fortelle at han har klart \u00e5 g\u00e5 ned 22 kilo. Stensland mener at kuren hans, som best\u00e5r i \u00e5 spise mindre og mosjonere mer, er noe hvem som helst kan klare. I bunn og grunn beh\u00f8ver folk bare \u00e5 “skjerpe seg”.\u00a0Som helsetalsmann for H\u00f8yre trekker han ogs\u00e5 en politisk konklusjon\u00a0av sin erfaring:<\/p>\n

Det er egentlig bare noen sm\u00e5 grep som skal til, s\u00e5 begynner du \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. S\u00e5 fors\u00f8ker da store deler av det politiske milj\u00f8et \u00e5 fremstille det som om det er nesten umulig \u00e5 redusere vekten. Det er ikke riktig.<\/em><\/p>\n

Mange har brukt\u00a0sosiale medier til \u00e5 fortelle Stensland hvor feil han tar. Det skal ikke jeg gj\u00f8re. For\u00a0han har fullstendig rett. Det er<\/em> enkelt \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\u00a0Jeg har gjort det selv mange ganger. Det som er vanskelig er \u00e5 holde p\u00e5<\/em>\u00a0den lave vekten.\u00a0Forskning p\u00e5 virkningen av slanking viser at langt de fleste slankere legger p\u00e5 seg det de tok av og vel s\u00e5 det. If\u00f8lge en mye sitert studie gjelder det 80% av slankere<\/a>. En annen studie, nylig omtalt i Slate<\/a>, presenterer enda mer dramatiske tall:<\/p>\n

In reality, 97 percent of dieters regain everything they lost and then some within three years. Obesity research fails to reflect this truth because it rarely follows people for more than 18 months. This makes most weight-loss studies disingenuous at best and downright deceptive at worst.<\/em><\/p>\n

Som personlig trener Hege s\u00e5 treffende\u00a0skriver i en kommentar<\/a> til Stenslands utspill i bloggen “Trening for livet”:<\/p>\n

Stenslands 3 m\u00e5neder med suksess betyr heller ikke at han n\u00e5 har oppn\u00e5dd varig vektreduksjon og kan g\u00e5 resten av livet i m\u00f8te uten bekymringer for vektrelaterte helseproblemer. Varig vektnedgang defineres som et vekttap p\u00e5 minst 10% av kroppsvekt som opprettholdes i mer enn 1 \u00e5r. Det er f\u00f8rst etter 2-5 \u00e5r man kan se om vektreduksjonen virkelig har satt seg.\u00a0<\/em><\/p>\n

Min f\u00f8rste slankekur som f\u00f8rte til stort vekttap begynte i 1990, og resulterte i at jeg ble tiln\u00e6rmet normalvektig i 1992. I 1995 var vekt\u00f8kningen i full gang, og i\u00a01999 var jeg tilbake p\u00e5 gammel vekt. S\u00e5 var det p\u00e5 han igjen i 2000 med stort vekttap fram til 2002, f\u00f8r vekten begynte \u00e5 sige p\u00e5 igjen. Den datt nedover et godt stykke i 2006, da jeg deltok i “Skal vi danse” og fikk tett oppf\u00f8lging av min dansepartner og personlige trener, Therese Cleve.
\nJeg kjenner meg ogs\u00e5 igjen i Stenslands reaksjon p\u00e5 suksessen. For de av dere som ikke har gjennomlevd kraftig slanking: det er virkelig\u00a0r\u00e5kult<\/em> \u00e5 se kroppen forandre seg fra uke til uke. Det gir en enorm mestringsglede \u00e5 kvitte seg med 22 kilo, eller 44 pakker med sm\u00f8r om du vil. Jeg mener: 44 f\u00f8kkings pakker med rent fett!\u00a0Det er et rush, og i det rushet husker jeg hvordan jeg bel\u00e6rte\u00a0andre om slankingens gleder, svimmel av suksess som jeg var.
\nMen da slankerusen hadde lagt seg kom alts\u00e5 hverdagen. Vekta skled oppover, inntil jeg n\u00e5 er tilbake n\u00f8yaktig der jeg var i 1999 – eller 1989 for den saks skyld. S\u00e5 min erfaring stemmer p\u00e5 en prikk med forskningen, for ikke \u00e5 si erfaringen til nesten alle\u00a0andre overvektige jeg har m\u00f8tt i \u00e5renes l\u00f8p.\u00a0Mens det er relativt enkelt \u00e5 g\u00e5 ned i vekt (spis litt mindre og tren litt mer funker hver bidige gang!), er det kjempevanskelig \u00e5 hindre\u00a0vekten i \u00e5 \u00f8ke igjen.
\nJeg f\u00f8ler ingen trang til \u00e5 hovere over Stenslands suksess. Tvert imot: jeg h\u00e5per oppriktig at\u00a0han\u00a0lykkes med \u00e5 holde p\u00e5 vekten sin. Vi som lever i jojo-land trenger historier til oppmuntring og\u00a0inspirasjon. Men den sangvinske holdningen stortingsrepresentanten legger for dagen \u00f8ker faktisk sannsynligheten for at han vil mislykkes p\u00e5 sikt.\u00a0S\u00e5 om journalistene bak saken er fremsynte, legger de inn et oppf\u00f8lgingsintervju om halvannet til to \u00e5r. Er de i det infame\u00a0hj\u00f8rnet, sp\u00f8r de Stensland hva han veier i januar 2017, for eksempel.
\nHvorfor er\u00a0vektreduksjon s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 til for samfunn og enkeltpersoner?<\/strong>
\nEn \u00e5penbar forklaring er at i et samfunn som v\u00e5rt, som flommer over\u00a0av kaloririk mat og innretninger som gj\u00f8r det un\u00f8dvendig \u00e5 bevege seg, er det lett \u00e5 p\u00e5dra seg et lite kalorioverskudd som over tid gir stor virkning.\u00a0I periodene jeg gikk opp, var vekt\u00f8kningen min p\u00e5 250-500 gram i m\u00e5neden, innenfor m\u00e5len\u00f8yaktigheten til badvekten og s\u00e5 langsomt at varselklokker (som trangere kl\u00e6r) knapt ble utl\u00f8st.
\nDet finnes andre faktorer, som arv (av evolusjonsmessige \u00e5rsaker er kroppene v\u00e5re flinke til \u00e5 lagre overskuddsenergi i form av fett, og noen av oss er mer disponert for dette), milj\u00f8 (min\u00a0familie har alltid verdsatt bordets gleder) og det faktum at kroppen er et komplekst, adaptivt system best\u00e5ende av femti tusen milliarder celler. Endrer man kroppens fundamentale betingelser, tilpasser den seg til det.
\nFor mange vil det ogs\u00e5 v\u00e6re psykologi inne i bildet, men jeg har v\u00e6rt heldig nok til \u00e5 styre unna det. Jeg er en av sv\u00e6rt mange\u00a0overvektige her i landet som sikkert\u00a0skuffer denne\u00a0verdens hobbydiagnostikere<\/a> med sine totalt normale jobb- og familieliv. Jeg p\u00e5st\u00e5r ikke at jeg har den mest praktiske<\/em>\u00a0eller elegante kroppen i verden, men jeg skammer meg heller ikke over den. Den har tjent meg godt frem til n\u00e5.
\nOg nettopp det at det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 leve normalt liv med overvekt, gj\u00f8r det fristende \u00e5 slutte seg til konklusjonen i den\u00a0ovennevnte Slate-artikkelen<\/a>, som er at de fleste av oss b\u00f8r droppe slankekurene. Ikke bare er jojo-slanking belastende for kroppen, men det er ogs\u00e5 mange studier som viser at overvekt ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re et varsel om d\u00e5rlig helse og tidlig d\u00f8d:<\/p>\n

Studies from the Centers for Disease Control and Prevention repeatedly find the lowest mortality rates among people whose body mass index puts them in the \u201coverweight\u201d and \u201cmildly obese\u201d categories. And recent research suggests that losing weight doesn\u2019t actually improve health biomarkers<\/a> such as blood pressure, fasting glucose, or triglyceride levels for most people.<\/em><\/p>\n

S\u00e5 hvorfor strebe etter et\u00a0s\u00e5 lite realistisk m\u00e5l som varig vekttap, n\u00e5r man ved \u00e5 gj\u00f8re en innsats for helsen kan forbli overvektig og beholde en tiln\u00e6rmet normal livskvalitet? For meg ligger svaret i to ord: Martti Ahtisaari.\u00a0Finlands tidligere president og Nobelprisvinner Ahtisaari har v\u00e6rt overvektig det meste av livet. Og i hans tilfelle kom det til \u00e5 bli hemmende for karrieren etter hvert, noe blant annet New York Times p\u00e5pekte i en artikkel i 1999<\/a>:<\/p>\n

He has had a lifelong problem controlling his weight, which has led to a degeneration of his knees and crippled his walking style. He has had several operations to correct the problem, but he still moves in a labored fashion. When he was reported to have stumbled or fallen at receptions, the local press suspected something other than his weak knees, speculating that he had instead been living up to the Finns’ reputation for being hearty vodka drinkers.<\/em><\/p>\n

Sammenhengen mellom vekt og belastning p\u00e5 skjelett og ledd er i bunn og grunn et ingeni\u00f8rmessig problem. Kroppen er en mekanisk konstruksjon, og det er innlysende\u00a0at kn\u00e6r, rygger og hofter som b\u00e6rer langt\u00a0mer masse enn normalen er s\u00e5rbare\u00a0for slitasje og skader. Kanskje er godeste Ahtisaari genetisk belemret med skj\u00f8rere kn\u00e6r enn folk flest, men det endrer nok ikke p\u00e5 det faktum at lavere kroppsvekt ville ha medf\u00f8rt f\u00e6rre plager.
\nEtterhvert som jeg n\u00e6rmet meg femti, ble f\u00f8lelsen av at jeg flyttet p\u00e5 for mye masse hver dag, stadig mer p\u00e5tagelig. I mitt 51. \u00e5r vet jeg at det er en\u00a0f\u00f8lelse som vil melde seg med \u00f8kende styrke, og noe som vil kunne redusere livskvaliteten min kraftig i takt med kroppens svekkede evne til \u00e5 reparere og kompensere for skader. S\u00e5 joda, i likhet med Sveinung Stensland fors\u00f8ker jeg ogs\u00e5 \u00e5 redusere vekten for tiden.
\nJeg gj\u00f8r det ved hjelp av en metode jeg ikke har pr\u00f8vd f\u00f8r (mer om den i en senere posting) og som s\u00e5 langt ser ut til \u00e5 gi interessante resultater, men ogs\u00e5 vel vitende om at jeg antagelig\u00a0vil mislykkes denne gangen ogs\u00e5. Men hva s\u00e5: Det kan jo tenkes at jeg denne gangen – i motsetning til alle de andre – lander blant de 3-20 % som oppn\u00e5r varig vektreduksjon. Det er lov \u00e5 dr\u00f8mme.\u00a0B\u00e5de for stortingsrepresentanter og oss vanlige d\u00f8delige.
\n