{"id":10498,"date":"2015-04-09T14:01:24","date_gmt":"2015-04-09T12:01:24","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10498"},"modified":"2015-04-09T14:01:24","modified_gmt":"2015-04-09T12:01:24","slug":"refleksjoner-ved-en-hektobokmarkering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/04\/09\/refleksjoner-ved-en-hektobokmarkering\/","title":{"rendered":"Refleksjoner ved en hektobokmarkering"},"content":{"rendered":"

Min gode kollega og generelt str\u00e5lende renessansemenneske Jon Ewo<\/a> ble feiret med brask og bram (ogs\u00e5 kjent som sprudlevin og skolebr\u00f8d) av sin forlegger CappelenDamm ig\u00e5r, og jeg hadde gleden av \u00e5 v\u00e6re til stede. Jon, som har den samme nerdete gleden over \u00e5 skrive mange b\u00f8ker som Isaac Asimov<\/a> (som rakk \u00e5 forfatte over 500 b\u00f8ker i l\u00f8pet av sin lange karriere), kunne fortelle oss at han var en av sju norske forfattere som hadde n\u00e5dd hektobok-m\u00e5let. Av de fem som fremdeles er i live, er han den yngste.
\n\"Otto-Monsters-Strandkaos_omslag_2\"<\/a><\/p>\n

Bok nummer 100!<\/em><\/p>\n

For \u00e5 sette bragden i perspektiv: I skrivende stund finnes det rundt 6000 medlemmer av norske forfatter- og oversetterforeninger (pluss mange som i likhet med meg ikke er medlem). Enda mer imponerende er det selvsagt at en forfatter med en snittproduksjon p\u00e5 3,3 titler i \u00e5ret klarer \u00e5 holde et s\u00e5pass h\u00f8yt kvalitetsniv\u00e5. Han har gjennomf\u00f8rt over 2000 skolebes\u00f8k og er en av landets mest leste barne- og ungdomsbokforfattere, det sikreste tegnet p\u00e5 at man gj\u00f8r en god jobb i denne delen av bokbransjen.
\nS\u00e5 ja, det var b\u00e5de morsomt og vel fortjent \u00e5 se Jon bli hyllet ig\u00e5r. Men synet av en s\u00e5 suksessrik forfatter\u00a0fikk meg ogs\u00e5 til \u00e5 reflektere over egne valg de senere \u00e5rene, som gradvis har tatt meg ut av forfatterrollen og inn i foredragsbransjen. I likhet med Jon var jeg en disiplinert skribent med en klar forventning om \u00e5 kunne leve av skrivingen. Etter suksessen med min bok “Jakten p\u00e5 sannheten” i 1996 klarte jeg ogs\u00e5 det, ved \u00e5 supplere bokhonorarer med oversettelse, forfatterbes\u00f8k og stipender. Slik vekselbruk er vanlig blant midlist<\/a>-forfattere,\u00a0men\u00a0det er ikke til \u00e5 komme forbi at det ogs\u00e5 er en s\u00e5rbar inntektsmodell.
\n\"aa356d230478a6e24e7cabde08454e169e658293783ddf61a2bd6835\"<\/a><\/p>\n

Favoritt-Ewo-boka mi<\/em><\/p>\n

De \u00f8konomiske marginene er knappe, og hvis en av inntektskildene faller ut er det vanskelig \u00e5 erstatte den. I mitt tilfelle var det nettopp dette som hendte. Etter \u00e5rtusenskiftet begynte jeg \u00e5 se dalende salgstall for b\u00f8kene mine, som inntil da hadde utgjort rundt 50% av inntekten. Det kom ikke som noen overraskelse, da jeg lenge hadde skrevet og snakket om at faglitter\u00e6re forfattere av min type var s\u00e6rlig utsatt for den typen lekkasje til nettet som p\u00e5 det tidspunket var i ferd med \u00e5 ta knekken p\u00e5\u00a0papirleksika. Og Googles inntreden p\u00e5 markedet ble den siste spikeren i kisten, ikke minst\u00a0for den astronomirelaterte delen av min virksomhet.
\nJeg fors\u00f8kte \u00e5 svare p\u00e5 utfordringen ved \u00e5 ta opp nye emner i bokform, som matematikk, d\u00f8den og fremtidsblekkspruter. Og det er her forskjellen p\u00e5 Jons og mitt forfatterskap blir s\u00e5 tydelig. Mens han har en kreativ fantasi og formidlerevne som lar ham hoppe tilsynelatende ubesv\u00e6ret\u00a0fra seri\u00f8se oppvekstskildringer til tegneserieparodier, Norgeshistorie og kontrafaktisk science fiction, merket jeg at den litter\u00e6re diversifiseringen slet meg ut. Forarbeidet bak b\u00f8ker som “Hvorfor d\u00f8r vi?” sto ikke i noe rimelig forhold til inntektene av salget – vi snakker langt under hundre tusen i inntekt etter\u00a0et halvt \u00e5r med hardt arbeid.
\nRiktignok har forfattere muligheten til \u00e5 spe p\u00e5 salgsinntekter med stipender av ulike slag, og jeg var selvsagt en flittig stipends\u00f8ker i sin tid. Men om man skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 et stipend er det heller ikke\u00a0nok til \u00e5 gi noe i n\u00e6rheten av normal norsk inntekt. I 2004 utl\u00f8ste denne knipa det n\u00e6rmeste jeg kom en genuin f\u00f8rti\u00e5rskrise: Yrket jeg hadde viet s\u00e5 mange \u00e5r til var i ferd med \u00e5 bli \u00f8konomisk galimatias. Og det mest realistiske alternativet var \u00e5 bli “stipendforfatter” – en som var avhengig av ansiktsl\u00f8se komiteer for \u00e5 f\u00e5 til sm\u00f8r p\u00e5 br\u00f8det, og som i mine \u00f8yne hadde gitt avkall p\u00e5 “fri”-delen i ordet “frilanser”.
\nOmtrent p\u00e5 denne tiden hadde jeg to samtaler som satte meg p\u00e5 et nytt spor. Den f\u00f8rste var med bibliotekforskeren Tord H\u00f8ivik, som etter et m\u00f8te stilte meg f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: “N\u00e5r du skriver en bok, er du mest opptatt av royalty [salgsinntekter] eller annen inntekt som boka genererer?” Jeg tenkte meg litt om f\u00f8r jeg svarte: “Det siste.” Tord smilte og sa: “Da har du skj\u00f8nt det.” Underforst\u00e5tt: I en tid med leservaner i rask endring og en eksplosjon av gratis digital tekst, vil det pragmatiske valget for en skribent som ikke er “kunstforfatter” v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re som musikere og erstatte platesalg med live-opptredener.
\nAlternativet til denne modellen ble jeg tipset om av Espen Andersen<\/a>, som omtrent p\u00e5 denne tiden sa til meg p\u00e5 sitt uforlignelige direkte vis: “Men Eirik, hvorfor skriver du en bok n\u00e5r du kan tjene mer p\u00e5 ett foredrag?” Espen jobber p\u00e5 BI og hadde p\u00e5 det tidspunktet langt mer erfaring i \u00e5 snakke for et voksent og godt betalende publikum enn meg, og derfor tok jeg ordene til meg. Jeg inns\u00e5 at min brede erfaring med bibliotek- og skolebes\u00f8k var noe som kunne bli noe mer enn biinntekt, og begynte derfor bevisst\u00a0\u00e5 utvikle meg selv som foreleser. Jeg p\u00e5tok meg nye typer oppdrag, trente p\u00e5 foreleserteknikk, tok meg alle publikumsreaksjoner ad notam og ble flinkere til \u00e5 forhandle meg til h\u00f8yere honorarer.
\nJeg l\u00e6rte meg \u00e5 leve etter devisen om at man sjelden er bedre enn sin siste opptreden i lille Norge, og med tid og stunder f\u00f8rte det til at foreleserbyr\u00e5ene fikk nyss om min frilanservirksomhet. Et av dem, Publicom<\/a>, tilb\u00f8d meg vilk\u00e5r jeg likte, og resten er historie. Tord og Espen fikk rett: Jeg lever n\u00e5 av spin off-effektene av skriving, og et foredrag gir meg fort vekk mer i inntekt enn royalty fra en bok. Jeg tjener det mangedobbelte av hva jeg tjente i mitt beste \u00e5r som skribent, jeg jobber mindre enn f\u00f8r og – kanskje viktigst – jeg f\u00e5r brukt mitt muntlige kreative talent til fulle. Sannsynligvis n\u00e5r jeg idag langt flere mennesker med stemmen enn jeg i sin tid gjorde med tastaturet.
\nN\u00e5r det er sagt, hender det selvsagt at jeg savner forfatterjobben. G\u00e5rsdagens markering minnet meg p\u00e5 hvor glad jeg er i b\u00f8ker (jeg leser fremdeles mer enn en time daglig) og bokfolk, og p\u00e5 hvor mye moro jeg hadde i mine \u00e5r i bokbransjen. Ikke minst savner jeg kontakten med unger, de beste leserne en forfatter kan dr\u00f8mme om. Men n\u00e5r et\u00a0felt forandrer seg slik at det ikke lenger er mulig \u00e5 skaffe seg en fornuftig \u00e5rsinntekt, n\u00e5r man m\u00e5 gamble alt p\u00e5 en bestselger eller bli en litter\u00e6r altmuligmann og ekstremut\u00f8ver som Jon for \u00e5 klare seg, ja da m\u00e5 dr\u00f8mmene vike.
\nIkke noe spesielt eller tragisk i det, selvsagt. Jeg er i godt selskap, jamf\u00f8r de mange tusener som har m\u00e5ttet gi opp bondeyrket de siste ti\u00e5rene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Min gode kollega og generelt str\u00e5lende renessansemenneske Jon Ewo ble feiret med brask og bram (ogs\u00e5 kjent som sprudlevin og skolebr\u00f8d) av sin forlegger CappelenDamm ig\u00e5r, og jeg hadde gleden av \u00e5 v\u00e6re til stede. Jon, som har den samme… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[9,142,27],"tags":[],"class_list":["post-10498","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kulturpolitikk","category-mitt-forfatteri","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10498","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10498"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10498\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10498"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10498"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10498"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}