{"id":1061,"date":"2009-05-18T07:26:43","date_gmt":"2009-05-18T06:26:43","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1061"},"modified":"2009-05-18T07:26:43","modified_gmt":"2009-05-18T06:26:43","slug":"richard-florida-om-hvordan-krakket-endrer-usa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/18\/richard-florida-om-hvordan-krakket-endrer-usa\/","title":{"rendered":"Richard Florida om hvordan krakket endrer USA"},"content":{"rendered":"

Richard Florida<\/a>, verdensledende p\u00e5 studier av byer og opphavsmannen til uttrykket “kreative klasser<\/a>“, publiserte nylig en sv\u00e6rt interessant artikkel i det anerkjente tidsskriftet “The Atlantic” med tittelen How the Crash Will Reshape America<\/em><\/a>. Floridas hovedpoeng er at USAs \u00f8konomiske og dermed demografiske landskap vil se annerledes ut etter denne krisen, slik det gjorde det etter tidligere kriser.<\/p>\n

\"800px-richard_florida_-_2006_out__equal\"<\/a><\/p>\n

Richard Florida. Kilde: Wikipedia<\/a><\/em><\/p>\n

Liksom den “lange depresjonen” fra 1873 til 1896 bidro til \u00e5 skape store industribyer som Chicago og Detroit, og den korte depresjonen fra 1932 til 1939 la grunnlaget for forstadsutviklingen etter annen verdenskrig, vil forflytning av penger og mennesker f\u00f8re til at hele regioner av USA svekkes, mens andre styrkes. I likhet med en rekke andre tenkere mener Florida at mye av dagens forstadsstruktur ikke er b\u00e6rekraftig, blant annet.
\nMens andre (som dommedagsprofeten James Howard Kunstler) har tatt utgangspunkt i forstedenes avhengighet av billig bensin, fokuserer Florida p\u00e5 boligmarkedet, og ikke minst den voldsomme veksten i eierskap kontra leie. Han peker p\u00e5 at millioner av vanlige amerikanere idag er fanget forstedene i overprisede McMansions, ute av stand til \u00e5 s\u00f8ke lykken andre steder fordi boligene deres er bel\u00e5nt til godt over pipa.
\nDet faktum at befolkningen i Detroit faller langsomt, til tross for at byens arbeidsmarked er i fritt fall og framtidsutsiktene er m\u00f8rke, tolker Florida som et symptom p\u00e5 at den mye omtalte mobiliteten i det amerikanske arbeidsmarked n\u00e5 hemmes av krisen i boligmarkedet. At byene i “rustbeltet” – en sone av delstater som domineres av gammel tungindustri som har slitt i mange ti\u00e5r – gj\u00f8r det d\u00e5rlig i Richard Floridas fremtidsbilde er ikke overraskende.
\nMer interessant er det at han ogs\u00e5 mener at “solbeltet”, dominert av typiske vekststater som Florida og Texas, vil slite i fremtiden takket v\u00e6re en for stor avhengighet av boligmarkedet. Men om det er mange tapere, er det ogs\u00e5 noe klare vinnere. Det nord\u00f8stlige, dominert av det Florida kaller Boston\u2013New York\u2013Washington-korridoren, utgj\u00f8r en “megaregion” som st\u00e5r langt bedre rustet enn de fleste andre steder i USA.
\nDels fordi megaregioner skaper en betydelig buffer i arbeidsmarkedet. N\u00e5r finanssektoren sier opp folk over en lav sko, vil det likevel v\u00e6re gode muligheter for dyktige folk \u00e5 finne andre jobber innen rimelig reiseavstand. F\u00f8lgelig vil ikke byer som New York v\u00e6re s\u00e5 utsatt for “hjerneflukt” ut av regionen i nedgangstider. Men hoved\u00e5rsaken til megaregionenes motstandsdyktighet er deres innovasjonsevne, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt:<\/p>\n

Internationally, these mega-regions include Greater London, Greater Tokyo, Europe\u2019s Am-Brus-Twerp, China\u2019s Shanghai-Beijing Corridor, and India\u2019s Bangalore-Mumbai area. Economic output is ever-more concentrated in these places as well. The world\u2019s 40 largest mega-regions, which are home to some 18 percent of the world\u2019s population, produce two-thirds of global economic output and nearly 9 in 10 new patented innovations.<\/p><\/blockquote>\n

Den enorme kulturelle, vitenskapelige og \u00f8konomiske kreativiteten kan igjen tilskrives omr\u00e5denes st\u00f8rrelse (de kan levere den alltid etterspurte “kritiske massen” av mennesker til n\u00e6r sagt ethvert fenomen) og kulturelle og etniske mangfold. I New York er 40 % av dem som lever i byen idag f\u00f8dt utenfor<\/em> USAs grenser. Megaregionen vil til enhver tid ha tilgang til arbeidskraft med et bredt spekter av erfaringer og forventninger, inklusive opplevelsen av harde tider.
\nHar Floridas artikkel overf\u00f8ringsverdi til norske forhold? I Norge har vi bare ett omr\u00e5de som tiln\u00e6rmelsesvis ligner megaregionene han skriver om i artikkelen: Oslo med omliggende fylker. Bare her finner man en tilsvarende kombinasjon av en stor og sammensatt befolkning og n\u00e6ringsliv. Men samtidig er de historiske og \u00f8konomiske forskjellene mellom USA og Norge mange.
\nHer i landet har fremdeles en sv\u00e6rt stor del av verdiproduksjonen utgangspunkt i olje og fisk, som tas opp langt fra Oslo. Mye av debatten om Norges \u00f8konomiske framtid handler derfor ikke om hvordan vi knytter tettere forbindelse til megaregionene som vokser fram i EU (K\u00f8benhavn-Malm\u00f8-aksen er et n\u00e6rliggende eksempel), men om \u00e5 sikre adgangen til naturressurser i Nordishavet. Naturgeografi er simpelthen langt viktigere enn sosiologi i v\u00e5rt tilfelle.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Richard Florida, verdensledende p\u00e5 studier av byer og opphavsmannen til uttrykket “kreative klasser“, publiserte nylig en sv\u00e6rt interessant artikkel i det anerkjente tidsskriftet “The Atlantic” med tittelen How the Crash Will Reshape America. Floridas hovedpoeng er at USAs \u00f8konomiske og… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[88,101,159,104,93],"tags":[],"class_list":["post-1061","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arbeidsliv","category-bykultur","category-byplanlegging","category-demografi","category-konomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1061","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1061"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1061\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1061"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1061"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1061"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}