{"id":10633,"date":"2015-06-15T11:18:19","date_gmt":"2015-06-15T09:18:19","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10633"},"modified":"2015-06-15T11:18:19","modified_gmt":"2015-06-15T09:18:19","slug":"hvorfor-kan-man-ikke-bare-ta-seg-sammen-og-ga-ned-i-vekt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/06\/15\/hvorfor-kan-man-ikke-bare-ta-seg-sammen-og-ga-ned-i-vekt\/","title":{"rendered":"Hvorfor kan man ikke bare ta seg sammen og g\u00e5 ned i vekt?"},"content":{"rendered":"

Slankedebatten som har dukket opp i kj\u00f8lvannet av H\u00f8yre-representant Sveinung\u00a0Stenslands mye omtalte vekttap, f\u00f8lger et beklemmende velkjent m\u00f8nster<\/a>. Som vanlig dukker det opp en lang rekke\u00a0normalvektige som mener at\u00a0det kun er et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 skjerpe seg, og de blir i sin tur im\u00f8teg\u00e5tt av overvektige om insisterer p\u00e5 at slanking er en anelse\u00a0<\/em>mer komplisert enn som s\u00e5.
\nDenne postingen er et fors\u00f8k p\u00e5 begrunne dette siste synet med noe mer enn personlig erfaring med overvekt.\u00a0Det sies sjelden, men argumentet om \u00e5 ta seg sammen hviler i bunn og grunn p\u00e5 ideen om viljestyrke<\/strong>. Det er viljestyrken som skal b\u00e6re\u00a0deg gjennom uker og m\u00e5neder med forsakelser, som skal styre deg trygt forbi de un\u00f8dvendige kalorienes urene\u00a0farvann.
\nViljestyrke, ogs\u00e5 kjent som selvdisiplin og selvkontroll, har flere definisjoner<\/a>. Men essensen av viljestyrke er \u00e5 kunne utsette kortsiktig tilfredsstillelse for \u00e5 n\u00e5 et mer langsiktig m\u00e5l. Det handler om mental selvkontroll, \u00e5 kunne undertrykke u\u00f8nskede tanker og impulser og la rasjonell tenkning overstyre f\u00f8lelser.
\n\"Wc0107-04780r\"<\/a><\/p>\n

Eksempel p\u00e5 overvektig mann med begrenset\u00a0viljestyrke<\/em><\/p>\n

Hvor mye\u00a0viljestyrke man har, varierer fra person til person og omr\u00e5det\u00a0man skal bruke den p\u00e5. Man kan for eksempel ha viljestyrke nok til \u00e5 bli verdens\u00a0beste golfspiller, men ikke evne \u00e5\u00a0motst\u00e5 seksuelle fristelser<\/a>.\u00a0Eller man kan ha jernviljen som kreves for \u00e5 lede landet sitt i krig og redde demokratiet fra Hitler (samtidig som man sliter med depresjon), men ikke klare \u00e5 hindre at man blir kraftig\u00a0overvektig.
\nI\u00a0Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength<\/a>\u00a0<\/i>bruker Roy F. Baumeister og John Tierney Oprah Winfrey som eksempel. Som programleder i verdensklasse\u00a0har Winfrey\u00a0utvilsomt\u00a0viljestyrke. Hun har tilgang til en\u00e6ringsspesialister, leger og personlige trenere av ypperste kaliber, og kan la seg motivere av at hun daglig blir sett av millioner av mennesker. Likevel er Winfrey en av verdens mest kjente jojo-slankere:<\/p>\n

That’s what we call the Oprah Paradox: Even people with excellent self-control can have a hard time consistently controlling their weight. They can use their willpower to thrive in many ways – at school and work, in personal relationships, in their inner emotional lives – but they’re not that much more successful than other people at staying slim.<\/em><\/p>\n

Forfatterne henviser til flere studier som bekrefter dette: Selv om folk som ser ut til \u00e5 ha sterk selvkontroll i sin alminnelighet lykkes bedre med \u00e5 holde vekten konstant, er forskjellen mindre enn p\u00e5 andre felter av livet. Og om\u00a0du i utgangspunktet har sterk viljestyrke, viser den seg \u00e5 v\u00e6re en begrenset\u00a0ressurs. N\u00e5r viljestyrken er “brukt opp”, \u00f8ker faren for at du skal spise for mye eller feil mat, for eksempel.
\nEn situasjon\u00a0slankere\u00a0fleste kjenner godt til og som ogs\u00e5 bekreftes av forskningen, er \u00e5 utsette\u00a0beslutninger om mat til man er sulten. Mang en slanker har g\u00e5tt i butikken p\u00e5 tom mage og endt opp med en pose potetgull i tillegg til den fornuftige lunsjen. Baumeister og Tierney kaller det “slankerens Catch-22”: For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 spise trenger slankeren viljestyrke, men for \u00e5 ha viljestyrke m\u00e5 slankeren spise.
\nDe omtaler ogs\u00e5 studier som viser hvordan andre typer\u00a0hendelser kan tappe oss for viljestyrke og \u00f8ke sjansen for overspising. I en studie ble unge kvinner som slanket seg vist den s\u00f8rgelige\u00a0blockbusteren “Tid for \u00f8mhet”. Kvinnene ble delt inn i to grupper: en som fikk\u00a0slippe f\u00f8lelsene l\u00f8s, og en som m\u00e5tte undertrykke f\u00f8lelsene sine. Etter filmen ble testsubjektene tatt med til et annet rom for \u00e5 vurdere smaken p\u00e5 ulike typer iskrem.
\nMens subjektene trodde de deltok i en smakstekst, var det\u00a0egentlige form\u00e5let \u00e5 m\u00e5le hvor mye is de spiste etter filmen. For sikkerhets skyld\u00a0ble isen servert i store esker som gjorde det vanskelig \u00e5 se hvor mye som ble spist.\u00a0Det viste seg da at gruppen som hadde m\u00e5ttet undertrykke f\u00f8lelser, det vil si bruke viljestyrke p\u00e5 \u00e5 bevare fatningen, spiste langt mer iskrem enn den\u00a0som hadde f\u00e5tt gr\u00e5te fritt under filmvisningen.
\nKonklusjonen fra denne og lignende studier er klar: Viljestyrken som kreves for \u00e5 slanke seg p\u00e5 konvensjonelt vis kan p\u00e5virkes av hendelser som ikke har noe noe med mat \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0Dette f\u00e5r Baumeister og Tierney til \u00e5 konkludere med at viljestyrke stort sett er et elendig grunnlag for varig vekttap, og isteden har de\u00a0f\u00f8lgende r\u00e5d til den som skal slanke seg:<\/p>\n

1. Never go on a diet.
\n2. Never vow to give up chocolate or any other food.
\n3. Whether you are judging yourself or judging others, never equate being overweight with having weak willpower.<\/em><\/p>\n

Heller enn\u00a0\u00e5 slanke seg p\u00e5 konvensjonelt vis, mener forfatterne at overvektige m\u00e5 l\u00e6re av forskningen som gjort p\u00e5 viljestyrke og kroppens biologiske respons p\u00e5 slanking. Det er lett \u00e5 miste motet n\u00e5r man\u00a0ser den lave\u00a0suksessraten og alle m\u00e5tene kroppen og psyken fors\u00f8ker \u00e5 motarbeide vekttapet p\u00e5. Men bildet er ikke helt svart. Det er ogs\u00e5 forskning som gir h\u00e5p og muligheter for en smartere strategi.
\nDet f\u00f8rste og vikigste: Ikke sult deg selv<\/strong>. Denne fellen har jeg g\u00e5tt i flere ganger, rett og slett fordi det kan v\u00e6re s\u00e5 effektivt p\u00e5 kort sikt. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 ekstreme lavkaloridietter f\u00e5r kiloene til \u00e5 rase av, men underminerer ogs\u00e5 viljestyrken og \u00f8ker sannsynligheten for en sprekk. Det i sin tur kan utl\u00f8se den godt dokumenterte “what the hell”-effekten, der du finner ut at siden du allerede har spist feil mat kan du like gjerne spise mye mer av den.
\nFor det andre: Tilgjengelighet \u00f8ker forbruket.<\/strong>\u00a0Finn Schj\u00f8ll sa det presist til meg en gang: “Du vet, du og jeg er s\u00e5nne som ikke slutter \u00e5 spise f\u00f8r bollen er tom.” Han har helt rett: Jeg har aldri klart \u00e5 spise bare \u00e9n pean\u00f8tt eller sjokoladebit. Men hvis ikke bollen st\u00e5r der, har jeg ingen mulighet til \u00e5 plukke den tom. Jeg f\u00e5r heller ingen visuelle stimuli som trigger s\u00f8tsug. Uten snop i huset, m\u00e5 jeg g\u00e5 av huset ut for \u00e5 kj\u00f8pe snop. Da blir latskapen min venn, slik den ogs\u00e5 blir det hvis jeg\u00a0velger \u00e5 pusse tennene tidlig p\u00e5 kvelden.
\nFor det tredje: Utsett beslutninger om \u00e5 spise usunt.<\/strong>\u00a0Glem aldri \u00e5 spise (sunt) n\u00e5r du f\u00f8ler deg sulten. Men hvis du blir tilbudt overfl\u00f8dige kalorier i f.eks. et m\u00f8te, skal du mentalt fortelle deg selv at du vil vente med \u00e5 spise denne maten. Du har alts\u00e5 ikke nektet deg selv \u00e5 spise den, bare utsatt beslutningen. Det “sparer” viljestyrke til et tidspunkt du kanskje trenger den mer, og vil ofte f\u00f8re til at du senere oppdager at du likevel ikke hadde lyst p\u00e5 maten. Eller om du vil: Det virker som om vi mentalt har lettere for \u00e5 godta et “senere” enn et “ikke tale om.”
\nI det hele tatt kan det hjelpe \u00e5\u00a0automatisere tankesettet sitt<\/strong> p\u00e5 dette omr\u00e5det. F\u00f8r<\/em> du g\u00e5r p\u00e5 en fest der du vet det blir servert mye fetende mat (hallo, grillsesong!) bestemmer du deg for hva og hvor mye du vil spise. Du lager deg et lite mantra for kvelden, av typen “p\u00e5 denne festen skal jeg spise \u00e9n tallerken med mat” eller “jeg skal ikke r\u00f8re potetgullet”. Ved \u00e5 gj\u00f8re slike beslutninger automatiske slipper du \u00e5 svi av\u00a0tid, tankekraft og viljestyrke p\u00e5 dem.
\nOg sist, men ikke minst: Selvoverv\u00e5king er et nyttig hjelpemiddel.<\/strong>\u00a0Jeg er blitt en svoren tilhenger av Fitbit<\/a>, som teller hvert skritt jeg g\u00e5r og som gj\u00f8r det lett for meg \u00e5 holde oversikt over progresjonen (10 000 skritt eller mer hver eneste dag siden 13. januar – yay!) I tillegg har jeg en smartvekt, Fitbit Aria, som jeg veier meg p\u00e5 hver dag. Slike metoder st\u00f8ttes if\u00f8lge Baumeister og Tierney klart av forskningen, sammen med f.eks. nedtegnelse av av alt man spiser (slik skepsisblogger\u00a0Gunnar Tjomlid skal gj\u00f8re<\/a>).
\nOm ikke du\u00a0kan m\u00e5le og veie alt du spiser, er det i alle fall mulig \u00e5 f\u00f8lge litt bedre med p\u00e5 hva som serveres. Det er dokumentert at\u00a0vi\u00a0spiser mer n\u00e5r vi ser p\u00e5 TV eller er i godt selskap, to aktiviteter som tar oppmerksomheten vekk fra selve maten. Vi sliter ogs\u00e5 med \u00e5 vurdere porsjonsst\u00f8rrelse visuelt (noe matindustrien er veldig klar over), og derfor er det\u00a0\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 sin egen metthetsf\u00f8lelse et nyttig redskap.
\n 
\n

\"OLYMPUS<\/a>

OLYMPUS DIGITAL CAMERA<\/p><\/div><\/p>\n

Intet hindrer folk i \u00e5 stjele fra en slik “honesty box<\/a>“,
\nmen de fleste velger \u00e5 la v\u00e6re (kilde: Wikpedia)<\/em><\/p>\n

Viljestyrke og moral(isme)<\/strong>
\nViljestyrke ses ofte p\u00e5 som en del av fundamentet for v\u00e5r moral, ikke minst slike valg der vi uten konsekvenser kan gj\u00f8re noe galt men likevel velger \u00e5 la v\u00e6re. N\u00e5r overvekt blir sett p\u00e5 som et utslag av manglende viljestyrke – og mye tyder alts\u00e5 p\u00e5 at det er slik –\u00a0blir det for mange ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 moralsk<\/em> klanderverdig oppf\u00f8rsel. Vi overvektige er ikke bare d\u00e5rlige til \u00e5 regulere spisingen v\u00e5r, vi er rett og slett viljesvake og d\u00e5rlige mennesker.
\nDet er liten tvil om at moralsk indignasjon ligger bak mye av det “fat hate” og “fat shaming”<\/a> vi ser p\u00e5 nettet i v\u00e5re dager. I utgangspunktet er det ikke s\u00e5 mye vi overvektige kan gj\u00f8re med slike holdninger. “Haters gonna hate”, som man sier. Men det vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 gi blanke i det uttalte eller implisitte argumentet om at svak viljestyrke ved matbordet inneb\u00e6rer at man generelt er en svak person. Forskningen taler imot det.
\nVi kan velge \u00e5 ignorere oppfordringene om \u00e5 ta seg sammen og skjerpe seg,\u00a0fordi vi n\u00e5 vet at det ikke er slik man f\u00e5r bedre helse og (eventuelt) g\u00e5r ned i vekt. Vi har selvsagt ansvaret for hver eneste matbit vi putter i munnen – vi er ikke roboter, tross alt. Men langt viktigere enn \u00e5 si at man har ansvaret er det \u00e5\u00a0ta<\/em>\u00a0ansvaret. \u00c5 gj\u00f8re noe med saken, ut fra egne forutsetninger og det vi vet om hvordan overvektige kropper fungerer.
\nOg mens vi tar ansvaret for egen helse, kan vi alltid brenne noen ekstra kalorier ved \u00e5 ta en liten dans til alle fedmehatende nettkommentatorers nasjonalsang. \ud83d\ude42
\n 
\n