{"id":10679,"date":"2015-06-30T10:11:18","date_gmt":"2015-06-30T08:11:18","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10679"},"modified":"2015-06-30T10:11:18","modified_gmt":"2015-06-30T08:11:18","slug":"hvorfor-nasa-valgte-a-ikke-ta-naerbilder-av-pluto-i-1986","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/06\/30\/hvorfor-nasa-valgte-a-ikke-ta-naerbilder-av-pluto-i-1986\/","title":{"rendered":"Hvorfor NASA valgte \u00e5 ikke ta n\u00e6rbilder av Pluto i 1986"},"content":{"rendered":"

I min barndoms astronomib\u00f8ker fra 1970-tallet var det en id\u00e9 som fascinerte mer enn de fleste: Ideen om en “The Grand Tour”<\/a> gjennom Solsystemet. Romforskeren\u00a0Gary Flandro hadde 1964 gjort oppmerksom p\u00e5 at de ytre planetene – Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto – de kommende ti\u00e5rene ville st\u00e5 p\u00e5 rekke og rad p\u00e5 en slik m\u00e5te at\u00a0det ville v\u00e6re mulig \u00e5 bes\u00f8ke dem alle med bare to romsonder. En tilsvarende mulighet ville ikke by seg igjen p\u00e5 175 \u00e5r.
\nFlandros opprinnelige Grand Tour-konsept, som blant annet krevde\u00a0fire romsonder for \u00e5 sikre seg mot teknisk svikt underveis, ble ikke realisert. Men mange av ideene ble tatt med videre i planleggingen av Voyager-prosjektet<\/a>. De to Voyager-sondene var opprinnelig bare ment \u00e5 fly forbi Jupiter og Saturn, men Voyager 2 fikk isteden i oppdrag \u00e5 bes\u00f8ke Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
\n

\"Voyager_spacecraft\"<\/a>

Voyager 1 og 2 utforsket det ytre Solsystemet fra 1977 til 1989, og ga oss bl.a. de eneste n\u00e6rbildene vi har av Uranus og Neptun. De er fremdeles i drift, langt utenfor Plutos bane. (Kilde: NASA\/JPL)<\/p><\/div>
\nVoyager 1 skulle fly forbi Jupiter og Saturn som opprinnelig planlagt, men\u00a0Pluto var lenge et mulig m\u00e5l. Den ytterste planeten (som den var p\u00e5 det tidspunktet) hadde en posisjon som gjorde at Voyager 1 kunne passere den seks \u00e5r etter Saturn-passasjen i 1980. Men ved Saturn fantes et annet interessant m\u00e5l – den store m\u00e5nen Titan. Man visste p\u00e5 dette tidspunktet at Titan hadde en tykk atmosf\u00e6re av gassen metan, noe som gjorde m\u00e5nen unik i Solsystemet.
\nProblemet var at man ikke kunne f\u00e5 i pose og sekk<\/a>. Om Voyager 1 passerte n\u00e6r Titan ville m\u00e5nens og Saturns tyngdekraft trekke banen i retning bort fra Pluto. I en interessant bloggposting<\/a>\u00a0skriver Alan Stern fra New Horizons-prosjektet om hvorfor NASA valgte Titan fremfor Pluto i 1980, like f\u00f8r Saturn skulle passeres. Stern p\u00e5peker at det delvis handlet om en risikovurdering. Saturn-systemet var langt bedre kjent enn Pluto – man visste f.eks. kun om \u00e9n Pluto-m\u00e5ne p\u00e5 dette tidspunktet.
\n\"voyager-baner\"<\/a>
\nHovedargumentet var likevel vitenskapelig. N\u00e6rbilder av Titan ble sett p\u00e5 som viktigere, mange \u00e5r f\u00f8r astronomer oppdaget Kuiper-beltet og inns\u00e5 at Pluto representerer en hel klasse med dverg-iskloder som kan fortelle mye om Solsystemets opprinnelse. At Pluto har en dynamisk atmosf\u00e6re og en overflate som gjennomg\u00e5r store forandringer, var heller ikke kjent i 1980.
\n\u00c5 sende Voyager 1 til Pluto i 1986 ville ha v\u00e6rt en ren ferd ut i det ukjente, mener Stern. Vi ville ha f\u00e5tt langt mindre ut av passasjen enn vi n\u00e5 f\u00e5r av New Horizons, som ankommer Pluto med instrumenter og programmer som bl.a. lar oss studere m\u00e5nene, atmosf\u00e6ren 0g overflatens kjemiske sammensetning i en helt annen detalj enn Voyager 1 kunne ha gjort.
\nN\u00e5r det er sagt, er ikke alt bare fordel New Horizons. For eksempel ville Voyager 1s kameraer, som tok praktfulle bilder ved Jupiter og Saturn, ha fungert utmerket ved Pluto. Voyager hadde flere m\u00e5leinstrumenter som New Horizons mangler og – ikke minst – var sonden istand til \u00e5 ta bilder og sende data samtidig. Selv om New Horizons har 30 \u00e5r mer avansert teknologi, er det en mye mindre og enklere sonde.
\n

\"Titan's_thick_haze_layer-picture_from_voyager1\"<\/a>

Typisk Voyager 1-bilde av Titan. M\u00e5nen er innhyllet i tett atmosf\u00e6re (Kilde: NASA\/JPL)<\/p><\/div>
\nAlan Stern har nok\u00a0rett i at vi skal prise oss lykkelige for at det ble New Horizons og ikke Voyager. Men\u00a0jeg studerte astronomi p\u00e5 denne tiden, og husker ogs\u00e5 hvor skuffet vi ble av bildene fra\u00a0Titan. Det Voyager 1 sendte tilbake var de kjedeligste bildene av noen m\u00e5ne som ble bes\u00f8kt av de to sondene – en oransjer\u00f8d ball uten tydelige\u00a0overflatetrekk.\u00a0Detaljkunnskap om\u00a0Titans fascinerende overflate m\u00e5tte vi faktisk\u00a0vente p\u00e5 til Cassini-Huygens-sondene<\/a> n\u00e5dde Saturn i 2007.<\/p>\n

\n

That said, consider how amazing it would have been in 1986 to rapidly discover, in the few weeks prior to a Voyager closest approach, that Pluto has an atmosphere; that Pluto has its own retinue of small moons, much like a giant planet; and that the much more volatile snows of nitrogen and carbon monoxide dominate its surface composition-rather than the methane snow as was then known.<\/h4>\n<\/blockquote>\n

Kan hende ville v\u00e5r kunnskap om det ytre Solsystemet ha gjort et kjempesprang i 1986, f.eks. ved at man oppdaget det mange tror vil avdekkes om to uker: klare likhetstrekk mellom Pluto og Neptuns m\u00e5ne Triton. Men gjort er gjort og spist er spist, selvsagt, og n\u00e5 er endelig ventetiden snart over!
\nDette er innlegget er ogs\u00e5 publisert p\u00e5 NAS-veven<\/a>, nettstedet til Norsk Astronomisk Selskap, en forening du absolutt b\u00f8r bli medlem av<\/a>.\u00a0<\/em>
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I min barndoms astronomib\u00f8ker fra 1970-tallet var det en id\u00e9 som fascinerte mer enn de fleste: Ideen om en “The Grand Tour” gjennom Solsystemet. Romforskeren\u00a0Gary Flandro hadde 1964 gjort oppmerksom p\u00e5 at de ytre planetene – Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91,52],"tags":[],"class_list":["post-10679","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi","category-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10679","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10679"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10679\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10679"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10679"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10679"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}