{"id":10716,"date":"2015-08-23T14:57:22","date_gmt":"2015-08-23T12:57:22","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10716"},"modified":"2015-08-23T14:57:22","modified_gmt":"2015-08-23T12:57:22","slug":"bor-vi-flykte-til-en-annen-stjerne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/08\/23\/bor-vi-flykte-til-en-annen-stjerne\/","title":{"rendered":"B\u00f8r vi flykte til en annen stjerne?"},"content":{"rendered":"<p>Det er et gammelt sp\u00f8rsm\u00e5l i science fiction-litteraturen, og et som ogs\u00e5 stilles av fagfolk i ulike sammenhenger. Nylig ble det stilt av VG TV til Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard, som har et klart svar:<br \/>\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"\/\/www.vgtv.no\/embed\/?id=116348\" width=\"560\" height=\"315\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\"><\/iframe><br \/>\nHer m\u00e5 det ryddes litt opp. Reportasjen gir inntrykk av at vi er n\u00f8dt til \u00e5 forlate Jorden innen 7,8 milliarder \u00e5r, som er det tidspunktet da man antar at Solen eventuelt eser s\u00e5 mye ut at den ogs\u00e5 sluker Jorda. Men faktum er at tidsfristen er en god del kortere enn som s\u00e5. Utstr\u00e5lingen fra Sola har \u00f8kt langsomt men sikkert i milliarder av \u00e5r, og mye tyder p\u00e5 at det\u00a0&#8220;allerede&#8221; <a href=\"http:\/\/www.space.com\/28553-don-t-panic-but-the-sun-will-far-outlive-earth.html\">om \u00e9n milliard \u00e5r vil f\u00f8re til at Jorda blir ubeboelig<\/a>.<br \/>\nLenge f\u00f8r den tid kan den \u00f8kte overflatetemperaturen p\u00e5 Jorda ha gjort store deler\u00a0av\u00a0landjorda uutholdelig\u00a0for jevnvarme dyr som oss (vi d\u00f8r som kjent om kroppstemperaturen overstiger 42 grader). P\u00e5 det tidspunktet vil vi\u00a0sannsynligvis ogs\u00e5 ha v\u00e6rt rammet en eller flere <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Extinction_event\">masseutd\u00f8inger<\/a>. Den siste halve milliarden \u00e5r er livet p\u00e5 Jorda blitt rammet av minst fem masseutd\u00f8inger av samme voldsomhetsgrad som den som tok livet av\u00a0dinosaurene for 66 millioner \u00e5r siden.<br \/>\nSlike hendelser har mange \u00e5rsaker utover de kosmologiske som nevnes av R\u00f8ed \u00d8degaard, som massive vulkanutbrudd og virkninger\u00a0av kontinentaldrift. Det siste gj\u00f8r det faktisk mulig \u00e5 &#8220;sp\u00e5&#8221; minst \u00e9n stor masseutd\u00f8ing i fremtiden. Dagens kontinentbevegelse tyder p\u00e5 at vi om 250 millioner \u00e5r vil f\u00e5 et nytt superkontinent, av og til kalt &#8220;<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Pangaea_Ultima\">Pangea Ultima<\/a>&#8220;. N\u00e5r dagens mange kontinenter blir til ett stort, reduseres kystlinje og kontinentalsokkel sterkt\u00a0i omfang.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Pangea-ultima.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-10724\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Pangea-ultima.jpg\" alt=\"Pangea-ultima\" width=\"640\" height=\"328\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Jorda om 250 millioner \u00e5r? Kilde: Wikipedia<\/em><\/p>\n<p>Det kan utl\u00f8se et dramatisk fall i artsmangfoldet i havet. Samtidig vil superkontinentet ha et langt mindre variert klima enn de mange \u00f8y-kontinentene, noe som vil ramme mangfoldet av liv p\u00e5 land. Det har v\u00e6rt spekulert i om denne hendelsen, som alts\u00e5 kan finne sted n\u00e5r Jorda er en god del varmere enn idag, vil v\u00e6re det som skal til for \u00e5 dytte gruppen pattedyr over det evolusjon\u00e6re stupet.<br \/>\nHvis vi ikke vi blir truffet av en stor asteroide f\u00f8r den tid eller faller som offer for den sjette, menneskeskapte masseutd\u00f8ingen vi antagelig er p\u00e5 vei inn i n\u00e5, da. Poenget mitt er at jeg er enig med R\u00f8ed \u00d8degaard i at Jorda p\u00e5 lang sikt ikke er noe blivende sted for arten <em>Homo sapiens<\/em>, jeg tror\u00a0bare at en eventuell &#8220;flukt&#8221; fra kloden b\u00f8r skje lenge f\u00f8r Sola begynner \u00e5 sluke planeter.<br \/>\n<strong>Hvor vi skal dra?<\/strong><br \/>\nMars er en grei mellomstasjon, men \u00f8nsker vi \u00e5 finne en levelig jordlignende planet finnes det ingen andre kandidater i Solsystemet. Da m\u00e5 vi til andre stjerner. I VG-intervjuet nevnes det tre stjerner, og jeg stusser litt over utvalget da ingen av dem egner seg godt som vertskap for fremtidige jordiske kolonister.<br \/>\nDen f\u00f8rste stjernen som nevnes er Mizar, en av stjernene i stjernebildet Store Bj\u00f8rn &#8211; bedre kjent som Karlsvogna. Mizar er en komponent i et kvadruppelstjernesystem (alts\u00e5 fire stjerner som kretser rundt hverandre) og h\u00f8rer selv til spektralklasse A2V. Ingen av delene borger for beboelige kloder ved stjernen. N\u00e5r to eller flere stjerner g\u00e5r rundt hverandre, er sjansene store for at planeter i bane rundt en av stjernene blir p\u00e5virket av tyngekraften fra de andre. Det kan f\u00f8re til at planetene faller inn i en av stjernene eller slynges helt ut av stjernesystemet.<br \/>\nMizars spektraklassifisering forteller oss at vi har \u00e5 gj\u00f8re med en stjerne som er en god del tyngre og mer lyssterk enn Sola. Paradoksalt nok er det slik at jo tyngre (eller rettere sagt\u00a0mer massiv) en stjerne er, desto kortere vil den leve. Det er fordi st\u00f8rre masse f\u00f8rer til h\u00f8yere trykk og temperatur i stjernens indre, noe som igjen gj\u00f8r den varmere og mer lyssterk p\u00e5 overflaten og dermed forbruker mer brennstoff. \u00c5 flykte fra Sola til en stjerne som kommer til \u00e5 leve mye kortere gir selvsagt ingen\u00a0mening.<br \/>\nDerfor er ogs\u00e5 valget av Vega som den andre potensielle kandidaten ogs\u00e5 underlig. Her snakker vi fremdeles om en stjerne at type A (A0V, for \u00e5 v\u00e6re mer presis), mer enn dobbelt s\u00e5 massiv som Sola og med en forventet levetid p\u00e5 under tidelen av Solas. Vega er ellers kjent for \u00e5 v\u00e6re omgitt av en skive av st\u00f8v og partikler, og det er ikke utelukket at det kan finnes unge planeter i bane rundt stjernen. Men s\u00e6rlig velegnet som reserve-Sol er den ikke.<br \/>\nDen tredje stjernen som nevnes er Proxima Centauri. Denne stjernen er v\u00e5r n\u00e6rmeste stjerne-nabo i rommet, med en avstand p\u00e5 &#8220;bare&#8221; 4,24 lys\u00e5r. Dette gj\u00f8r den til et interessant potensielt m\u00e5l for en interstellar romsonde, men hvorfor mennesker skulle \u00f8nske \u00e5 reise dit, slik \u00d8degaard antyder, skj\u00f8nner jeg virkelig ikke. Rent fysisk ligger Proxima i den motsatte enden av skalaen i forhold til Mizar og Vega. Den har mye mindre masse enn Sola, noe som betyr at den lyser mye svakere og lever lengre.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/NASA-RedDwarfPlanet-ArtistConception-20130728.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-large wp-image-10725\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/NASA-RedDwarfPlanet-ArtistConception-20130728-1024x512.jpg\" alt=\"NASA-RedDwarfPlanet-ArtistConception-20130728\" width=\"530\" height=\"265\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Konsepttegning av planet i bane rundt r\u00f8d dvergstjerne. Kilde: Wikipedia<\/em><\/p>\n<p>Ubegripelig mye\u00a0lengre, faktisk. Levetid for en stjerne av Proximas type (spektralklasse M5) m\u00e5les i billioner av \u00e5r, med andre \u00e5r hundrevis av ganger lengre enn Sola. Det h\u00f8res bra ut, men ogs\u00e5 her er det problemer. For det f\u00f8rste vil planeter rundt en lyssvak stjerne m\u00e5tte kretse mye n\u00e6rmere stjernen for \u00e5 v\u00e6re levelige. Det \u00f8ker sannsynligheten for at de har bunden rotasjon, dvs at tyngekraften mellom Proxima og planetene har &#8220;l\u00e5st&#8221; planetene slik at de alltid viser samme side mot stjernen, slik M\u00e5nen alltid viser samme fjes mot oss.<br \/>\nDet i sin tur betyr\u00a0ekstreme temperaturforskjeller mellom natt og dag, noe som er lite kompatibelt med menneskelig liv. Verre er det at stjerner som Proxima ofte har kraftige utbrudd av d\u00f8delig str\u00e5ling p\u00e5 overflaten, ikke ulike solstormene som R\u00f8ed \u00d8degaard nevner som en trussel mot livet p\u00e5 Jorda i VG-innslaget. Slike utbrudd kalles for stjerneflares, og Proxima Centauri er faktisk klassifisert som en &#8220;flare-stjerne&#8221;. Game over, med andre ord.<br \/>\nGrunnen til at jeg maser om dette er for \u00e5 understreke at vi ikke bare trenger \u00e5 finne riktig type planeter om vi skal bosette oss andre steder i galaksen. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 finne de riktige\u00a0stjernene. Stjerner av samme spektralklasse som Sola (klasse G) viser seg \u00e5 ha en rekke trekk som gj\u00f8r dem velegnede som vertskap for beboelige planeter: relativt lang levetid, som regel ganske lite variasjon i lysstyrke og ofte h\u00f8yt metallinnhold, for eksempel.<br \/>\nDet rimelige hadde derfor v\u00e6rt \u00e5 nevne n\u00e6rliggende sol-like stjerner som potensielle m\u00e5l for stjerneskipet i denne reportasjen. Det \u00e5penbare eksempelet ville ha v\u00e6rt Alfa Centauri A, som bare ligger litt lengre unna enn Proxima Centauri. Problemet med denne er at den er en del av et dobbeltstjernesystem, med de f\u00f8lger det kan ha for stabiliteten av eventuelle planeter i bane rundt stjernen. Beregninger tyder p\u00e5 at planeter innenfor &#8220;livssonen&#8221; til Alfa Centauri A eller kompanjongen Alfa Centauri B ikke her helt utelukket, men det mest realistiske er \u00e5 sikte mot single, sollignende stjerner.<br \/>\nWikipedia har laget en god <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Solar_analog\">oversikt over slike &#8220;solare analoger&#8221;<\/a>, som viser at den n\u00e6rmeste stjernen som kan sies \u00e5 v\u00e6re ganske lik Sola, er <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Epsilon_Eridani\">Epsilon Eridani<\/a>\u00a0som ligger 10,5 lys\u00e5r unna. Rundt denne stjernen er det observert en st\u00f8vring som kan tyde p\u00e5 at planeter er i ferd med \u00e5 dannes rundt den. Det stemmer godt med andre observasjoner som tyder p\u00e5 at stjernen er ung, som varierende lysstyrke og kraftig magnetisk aktivitet og stjerneutbrudd. Ikke et egnet m\u00e5l, med andre ord.<br \/>\nDen n\u00e6rmeste kjente &#8220;soltvillingen&#8221;, definert som en stjerne med en overflatetemperatur som ikke avviker mer enn 50 grader fra Solas (mellom\u00a05720 og 5830 grader p\u00e5 Kelvin-skalaen), et metallinnhold innen 12% av Solas (metall trengs for \u00e5 danne jordlignende planeter), ingen annen stjerne i bane rundt seg og en alder som ikke avviker mer enn en milliard \u00e5r fra Solas (alts\u00e5 mellom 3,5 og 5,5 milliarder \u00e5r gammel), har katalognavnet <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/18_Scorpii\">18 Scorpii<\/a> og ligger 45 lys\u00e5r fra oss. 18 Scorpii st\u00e5r\u00a0ogs\u00e5 i den s\u00e5kalte <a href=\"http:\/\/arxiv.org\/abs\/astro-ph\/0210675\">HabCat<\/a>-katalogen over stjerner som fortjener n\u00e6rmere studier i letingen etter liv i universet.<br \/>\n<strong>Hvordan drar vi dit?<\/strong><br \/>\n&#8220;Man planlegger da \u00e5 sende sirka 200 mennesker, b\u00e5de barn, ungdommer og voksne, om mellom 100 og 200 \u00e5r&#8221; sies det i reportasjen. Jeg er usikker p\u00e5 hva det henvises til her. Det jeg kan si er at det ikke finnes <em>noe<\/em> konkret prosjekt igangsatt av noen seri\u00f8s statlig eller privat akt\u00f8r, som har denne m\u00e5lsetningen.\u00a0Men som <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2014\/01\/16\/om-jon-bing-barnards-stjerne-og-nerdekredd\/\">skrevet her er<\/a>\u00a0det ikke utenkelig at vi en dag kan bygge romskip som kan fly til stjernene. De fysiske prinsippene er kjente og teknologien virker oppn\u00e5elig med en rimelig grad av ekstrapolering fra dagens.<br \/>\nMen det er alts\u00e5 en himla stor forskjell p\u00e5 \u00e5 sende et stjerneskip til Alfa Centauri og til 18 Scorpii. Mens f\u00f8rstnevnte kan n\u00e5s innen et menneskes levetid med en realistisk skipshastighet p\u00e5 10-15% av lyshastigheten, vil v\u00e5r n\u00e6rmeste sol-tvilling ligge fire hundre \u00e5r\u00a0unna med samme reisefart. Det fordrer at man bygger et s\u00e5kalt generasjonsskip, et flygende minisamfunn der\u00a0generasjoner kan vokse opp, leve og d\u00f8 underveis.<br \/>\nTolv-tretten generasjoner kreves for \u00e5 n\u00e5 18 Scorpii med et slikt skip. Den neste soltvillingen p\u00e5 listen ligger dobbelt s\u00e5 langt unna, og deretter tar det helt av. For meg\u00a0fremst\u00e5r dette som en h\u00e5pl\u00f8st ineffektiv og kostbar m\u00e5te \u00e5 spre\u00a0<em>Homo sapiens<\/em> ut i universet p\u00e5. Om romskip der folk lever innesperret i 10-20 generasjoner i det hele tatt overlever fram til m\u00e5let, kan de neppe regne med \u00e5 komme til dekket bord. Kanskje kreves det \u00e5rhundrer med terraforming eller tilpasning til fremmed liv f\u00f8r bosetning er mulig.<br \/>\nHovedproblemet med R\u00f8ed \u00d8degaards resonnement her er det store spriket i tid. For \u00e5 unng\u00e5 noe som if\u00f8lge ham kan skje om 7,8 milliarder \u00e5r, m\u00e5 det handles innen 100-200 \u00e5r. Det mest realistiske backup-scenariet innenfor et slikt tidsrom er det Elon Musk har foresl\u00e5tt, som er \u00e5 skape en avlegger av menneskeheten p\u00e5 Mars. Det vil faktisk beskytte v\u00e5r kulturarv mot de aller fleste trusler, b\u00e5de naturlige og menneskeskapte, i potensielt hundrevis av millioner av \u00e5r.<br \/>\nGir vi oss selv tusen \u00e5r istedenfor hundre til \u00e5 utvikle teknologi, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 tenke seg bedre reisem\u00e5ter til stjernene enn et generasjonsskip. Kanskje vi i 3014 kan bygge s\u00e5 raske romskip at astronautene nyter godt av relativistiske tidsforskyvningseffekter: Ved 99% av lyshastigheten vil en ferd til 18 Scorpii ta rundt 6 \u00e5r for astronautene ombord i skipet (mens skipet fremdeles vil bruke litt over 45 \u00e5r sett fra Jorda).\u00a0Eller har man har &#8220;tunneller&#8221; gjennom tidrommet slik at interstellare ferder bare tar et \u00f8yeblikk, som i &#8220;Star Wars&#8221;-filmene.<br \/>\nTusen \u00e5r gir ogs\u00e5 rom for\u00a0helt andre l\u00f8sninger, som den mye omtalte\u00a0<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Technological_singularity\">teknologiske singulariteten<\/a>. Det er ideen om et samfunn hvor\u00a0datamaskiner har oppn\u00e5dd virkelig kunstig intelligens og hele menneskehjerner kan lastes opp til maskiner. Vi snakker om en verden der evig liv er en praktisk realitet og romferder handler om \u00e5 overf\u00f8re bytes ved lysets hastighet. Eller\u00a0kanskje blir det ikke mennesker (digitale eller analoge) som koloniserer galaksen, men maskinene v\u00e5re.<br \/>\nVi er med rette stolte av \u00e5 ha sendt mennesker til M\u00e5nen, men resten av Solsystemet er blitt utforsket p\u00e5 v\u00e5re vegne av roboter. Senest i sommer da en robot ga oss de f\u00f8rste n\u00e6rbildene av en klode som neppe blir beskuet p\u00e5 n\u00e6rt hold av et menneske det neste hundr\u00e5ret. Det er roboter som har landet p\u00e5\u00a0Venus og Titan, fl\u00f8yet inn i Jupiters atmosf\u00e6re og som n\u00e5 beveger seg rundt p\u00e5 Mars slik vi en dag dr\u00f8mmer om at mennesker skal gj\u00f8re.<br \/>\nOm tusen \u00e5r kan dagens robot-teknologi ha smeltet sammen med kunstig intelligens, nanoteknologi og genteknologi og gitt oss romfarende <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Self-replicating_machine#von_Neumann.27s_kinematic_model\">von Neumann-maskiner<\/a>. Her snakker vi om roboter som lager kopier av seg selv av tilgjengelig r\u00e5materiale slik levende organismer idag, og som i tillegg kan gj\u00f8re mye mer: Fly til soltvillinger med planeter, terraforme passende planeter, &#8220;s\u00e5&#8221; dem med jordiske livsformer f\u00f8r de bygger kopier av seg selv som sendes til\u00a0n\u00e6rliggende soltvillinger.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Advanced_Automation_for_Space_Missions_figure_5-19.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter wp-image-10732\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Advanced_Automation_for_Space_Missions_figure_5-19.jpg\" alt=\"Advanced_Automation_for_Space_Missions_figure_5-19\" width=\"562\" height=\"376\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Self-replicating_machine#Advanced_Automation_for_Space_Missions\">NASA-konsept<\/a> fra 1979: Selvbyggende robot-fabrikk p\u00e5 M\u00e5nen. Kilde: NASA<\/em><\/p>\n<p>Slike\u00a0<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Self-replicating_spacecraft\">selvreplikerende robot-romskip<\/a> er spesielt interessante fordi de\u00a0formerer og utbrer seg eksponensielt p\u00e5 egen h\u00e5nd, akkurat som levende organismer. \u00c9n robot blir til to som blir til fire som blir til osv&#8230; Romskipene er ikke begrenset av menneskets livslengde og har derfor ikke hastverk. Selv\u00a0med en reisetid p\u00e5 \u00e5rtusener fra stjerne til stjerne kan de potensielt fylle alle beboelige planeter i galaksen med liv p\u00e5 forbl\u00f8ffende kort tid &#8211; i st\u00f8rrelsesorden noen titalls millioner \u00e5r.<br \/>\nJeg sier ikke at det er slik det med sikkerhet vil skje. Jeg sier bare at som\u00a0s\u00e5 ofte n\u00e5r vi snakker om fremtiden er det st\u00f8rste problemet med resonnementet til R\u00f8ed \u00d8degaard det som i sin tid ble p\u00e5pekt av forfatteren Arthur C. Clarke: Mangel p\u00e5 fantasi.<br \/>\n&nbsp;<br \/>\n&nbsp;<br \/>\n&nbsp;<br \/>\n&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er et gammelt sp\u00f8rsm\u00e5l i science fiction-litteraturen, og et som ogs\u00e5 stilles av fagfolk i ulike sammenhenger. Nylig ble det stilt av VG TV til Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard, som har et klart svar: Her m\u00e5 det ryddes litt&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/08\/23\/bor-vi-flykte-til-en-annen-stjerne\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,7,32,151,36,153],"tags":[],"class_list":["post-10716","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-katastrofisme","category-robotikk","category-romfart","category-science-fiction","category-stjernereiser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10716","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10716"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10716\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10716"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10716"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10716"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}