{"id":10738,"date":"2015-09-01T12:23:45","date_gmt":"2015-09-01T10:23:45","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10738"},"modified":"2015-09-01T12:23:45","modified_gmt":"2015-09-01T10:23:45","slug":"hegnar-har-rett-en-gronn-okonomi-er-langt-unna-og-det-er-et-problem-pa-flere-mater","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/09\/01\/hegnar-har-rett-en-gronn-okonomi-er-langt-unna-og-det-er-et-problem-pa-flere-mater\/","title":{"rendered":"Hegnar har rett: En gr\u00f8nn \u00f8konomi er langt unna, og det er et problem p\u00e5 flere m\u00e5ter"},"content":{"rendered":"

Det er vel ikke s\u00e5 ofte jeg f\u00f8ler kan si dette, men idag er jeg helt enig med Trygve Hegnar. I g\u00e5rsdagens Hegnar.no uttaler han seg om det gr\u00f8nne skiftet og veien mot en gr\u00f8nn \u00f8konomi, og p\u00e5peker at sistnevnte er langt unna. Som han sier<\/a>:<\/p>\n

Det blir ikke en gr\u00f8nn \u00f8konomi p\u00e5 50 til 100 \u00e5r.\u00a0Det blir ikke et skifte i 2020, og det blir ikke et skifte de neste tyve \u00e5rene etter 2020 heller.<\/em><\/p>\n

Hegnars utgangspunkt er olje- og gassindustrien, som tross tunge tider\u00a0satser i stor skala p\u00e5\u00a0prosjekter b\u00e5de i inn- og utland. Utvinning av olje i Arktis er h\u00f8yaktuelt, og den lave oljeprisen vi har\u00a0skyldes ikke konkurranse fra gr\u00f8nne alternativer men snarere \u00f8kningen i produksjonskapasiteten i bl.a. USA. At G7-landene nylig ble enige om \u00e5 fase ut fossile brennstoffer innen 2100<\/a> peker i samme retning, noe norsk oljebransje selvsagt vet:<\/p>\n

Oljefeltet Johan Sverdrup som ligger p\u00e5 Utsirah\u00f8yden 140 km vest for Stavanger, illustrerer dette. Norske og utenlandske investorer har lett etter olje, funnet olje og skal fra 2019 produsere olje p\u00e5 Johan Sverdrup. Oljemengden er ansl\u00e5tt til mellom 1,7 og 3 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Det er mye olje og mye penger.\u00a0Hittil skal investorene, inkludert Statoil, ha investert 117 milliarder kroner i dette oljefeltet, og levetiden er ansl\u00e5tt til 50 \u00e5r!<\/em><\/p>\n

Jeg er ikke like enig i harseleringen med elbiler og “Energiewende”\u00a0i Tyskland. Tesla- og solcellesuksessen\u00a0viser om ikke annet at vi kan skape gr\u00f8nntek som har m\u00e5lbar effekt p\u00e5 energiproduksjon eller som ser mer attraktiv ut enn de fossile alternativene.\u00a0Men samtidig er dette “lavthengende frukt”; teknologi som har v\u00e6rt kjent siden midten av 1800-tallet og som n\u00e5 gir begrensede fremskritt p\u00e5 visse omr\u00e5der.
\nTenker vi globalt – og det m\u00e5 vi selvsagt her – ser vi megatrender som gjennomg\u00e5ende\u00a0peker i stikk motsatt retning av et gr\u00f8nt skifte. For eksempel vil overgangen til en gr\u00f8nn \u00f8konomi m\u00e5tte inneb\u00e6re at ettersp\u00f8rselen etter viktige r\u00e5materialer (ikke bare olje og gass men mineraler og metaller, dyrkbar mark, ferskvann osv) flater ut. Men som Bloomberg skrev ifjor<\/a>:<\/p>\n

Global use of minerals, ores, fossil fuels and biomass will reach 140 billion metric tons a year by 2050, three times what it was in 2000, according to the United Nations\u2019 Environment Program\u2019s International Resouce Panel.\u00a0Available water supplies will likely only satisfy 60 percent of global demand in 20 years, the panel said in a report today. Many industries may be affected by shortages of some \u201ckey\u201d metals in 50 years, it said.<\/em><\/p>\n

Vi er blitt flinkere til \u00e5 gjenvinne metall og f\u00e5 mer mat ut av hvert m\u00e5l med dyrkbar mark, men vi er likevel langt fra et gr\u00f8nt regime her. Det kommer f\u00f8rst n\u00e5r vi f\u00e5r b\u00e6rekraftig utnyttelse av alle ressurser, det vil si at vi ikke henter ut mer grunnvann eller fisk enn hva \u00f8kosystemet er i stand til \u00e5 erstatte. P\u00e5 en begrenset klode er det ikke mulig \u00e5 opprettholde sivilisasjon p\u00e5 lang sikt om ikke prinsippet “hugg et tre og plant et nytt” etterleves n\u00f8ye.
\nP\u00e5 klimaomr\u00e5det er vi enda lenger unna et skifte. Idag diskuterer man f\u00f8rst og fremst hvordan veksten i menneskelige utslipp skal begrenses og etterhvert reduseres, men for kloden v\u00e5r er det absoluttverdien – den totale mengden CO2 i atmosf\u00e6ren – som er viktig. Og det tallet viser forel\u00f8pig ingen tegn til \u00e5 flate ut, enn si reduseres slik det jo egentlig burde.
\n\"mlo_color_plot<\/a><\/p>\n

Ikke noe gr\u00f8nt skifte i sikte her (Kilde: NASA, Mauna Loa)<\/em><\/p>\n

Politikerne snakker mye om togradersm\u00e5let. Klimaforskere som Bj\u00f8rn Samset ved Cicero pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 ta inn over seg at det\u00a0m\u00e5let ikke er realistisk<\/a>, og at virkeligheten har l\u00f8pt fra politikken nok en gang. Det beste vi n\u00e5 kan h\u00e5pe p\u00e5 innen\u00a02100 er at CO2-niv\u00e5et har flatet ut p\u00e5 en verdi som gir oss en temperaturstigning s\u00e5 lavt over to grader som overhodet mulig. Men vi b\u00f8r mentalt forberede oss p\u00e5 at den gr\u00f8nne \u00f8konomien vil m\u00e5tte blomstre i en verden som er b\u00e5de tre og fem grader varmere enn v\u00e5r.
\nArtsutd\u00f8ing har havnet i skyggen av klimasaken, noe som virkelig\u00a0er tragisk.\u00a0Jeg mistenker at vi om hundre \u00e5r kan komme til \u00e5 se p\u00e5 den begynnende masseutd\u00f8ingen (potensielt den st\u00f8rste siden dinosaurene d\u00f8de ut) som den verste konsekvensen av manglende gr\u00f8nn \u00f8konomi. Hvorom alt er: Enn s\u00e5 lenge viser utd\u00f8ingen ingen tegn til \u00e5 flate ut til et tiln\u00e6rmet naturlig niv\u00e5, og heller ikke her er det h\u00e5p om endring p\u00e5 sv\u00e6rt lang tid.<\/p>\n

\"ExtinctionAndPopulation_102609\"<\/a>Det eneste gr\u00f8nne her er grafene.\u00a0<\/em><\/p>\n

Grafen over kobler masseutd\u00f8ing av arter til den p\u00e5g\u00e5ende befolkningseksplosjonen, og det er h\u00f8yst rimelig. Den viktigste \u00e5rsaken til utd\u00f8ing er tap av leveomr\u00e5der eller habitat, som skjer som f\u00f8lge av menneskelig aktivitet. Flere forbrukere f\u00f8rer n\u00f8dvendigvis til st\u00f8rre\u00a0ressursforbruk og klimagassutslipp, en trend som skyter fart n\u00e5r velstanden \u00f8ker slik den gj\u00f8r n\u00e5. At millioner er l\u00f8ftet ut av fattigdom er et enormt fremskritt for menneskeheten, men s\u00e5 lenge “oppskriften” p\u00e5 \u00f8konomisk vekst ikke er b\u00e6rekraftig\u00a0skyves det gr\u00f8nne skiftet inn i fremtiden.
\n
\n<\/a> \"growht-rates-population\"<\/a>
\nP\u00e5 dette omr\u00e5det er det ogs\u00e5 gode nyheter. Som grafen over\u00a0viser har den globale befolkningens vekstrate falt dramatisk siden 1970-tallet, og det f\u00f8rer til at Jordas befolkning etterhvert vil stabilisere seg rundt 11-12 milliarder\u00a0og kanskje til og med begynne \u00e5 falle, slik den allerede gj\u00f8r i enkelte rike land. Men lite tyder p\u00e5 at det vil skje f\u00f8r 2100, og dermed er vi igjen tilbake til Hegnars tidsperspektiv.
\nN\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg hvorfor dette er viktig. Svaret har jeg f\u00e5tt i samtaler med bl.a norske milj\u00f8politikere: Det er vanskelig nok \u00e5 skape engasjement rundt milj\u00f8 fra stortingsvalg til stortingsvalg, om ikke man skal snakke om generasjonsperspektiver. Ikke til \u00e5 undres over at vi s\u00e5 ofte ender opp med \u00e5 snakke om Tesla og elsykler og prisen p\u00e5 solenergi versus olje: Om ikke annet er det h\u00e5ndfaste eksempler\u00a0p\u00e5 et begynnende gr\u00f8nt skifte.
\nSelv om det er vanskelig \u00e5 dr\u00f8fte Norge i 2100, mener fremtidstenkeren i meg at det ikke er umulig. Tross alt diskuterer vi som samfunn storstilte infrastrukturprosjekter\u00a0som kan ligge en generasjon frem i tid,\u00a0som ferjefri E39 eller jernbane p\u00e5 \u00d8stlandet. Demografidebatten om byvekst, innvandring og eldreb\u00f8lge har tilsvarende tidsperspektiver, og i Regjeringens perspektivmelding ser man faktisk to generasjoner fremover. Vi kan n\u00e5r vi vil.
\nProblemet med \u00e5 diskutere det gr\u00f8nne skiftet er at vi s\u00e5 ofte skaper oss fremtidsbilder som preges av v\u00e5r frykt eller v\u00e5re forh\u00e5pninger, snarere enn hva som faktisk har mulighet til \u00e5 skje. Den totale klimakatastrofen er i dette perspektivet like (lite) sannsynlig som at vi oppfinner oss ut av alle v\u00e5re st\u00f8rste utfordringer. Sannsynligvis havner vi et sted imellom, som vi s\u00e5 ofte har gjort i historien.
\nEn slik “midt p\u00e5 treet”-fremtid, der hverdagen skapes av et\u00a0samspill mellom politikk, \u00f8konomi, demografi og \u00f8kologi i tillegg til teknologien vi er s\u00e5 glade i \u00e5 fokusere p\u00e5, er ikke spesielt sexy. Det er i ytterkantene science fiction-forfattere og filmskapere finner stoffet sitt. Men det som gj\u00f8r at de klarer \u00e5 fenge publikum er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at de s\u00e5 ofte tar dundrende feil.
\n\"Soylent_Green_quad_movie_poster_l\"<\/a><\/p>\n

New York i 2022? Neppe. \ud83d\ude42<\/em><\/p>\n

S\u00e5 nei, jeg syns ikke v\u00e5re politikere er spesielt flinke til \u00e5 formidle dette. N\u00e5r Milj\u00f8partiet de gr\u00f8nne i denne valgkampen blir konfrontert med at politikken deres gir lavere vekst og kanskje til og med gj\u00f8r oss fattigere, s\u00e5 syns jeg ikke partiets talspersoner er flinke nok til \u00e5 fortelle hvordan det samfunnet skal se ut. Det skader ikke bare partiet i valget, men det gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 ta opp et sannsynlig scenario som\u00a0var en realitet i det meste av menneskehetens historie: tiln\u00e6rmet nullvekst i befolkning og \u00f8konomi.
\nDet er her jeg tenker at det kanskje ikke kommer s\u00e5 mye an p\u00e5 budskapet som p\u00e5 fortellerne. Vi mangler definitivt talef\u00f8re fremtidsforskere her i landet, og etter Jon Bings bortgang har vi ogs\u00e5 mistet v\u00e5r eneste mainstream science fiction-forfatter. Det er et tap p\u00e5 flere m\u00e5ter. For som Michel Houellebecq<\/a> har vist med sin roman\u00a0“Underkastelse”, er det fullt mulig for forfattere \u00e5 sette fremtiden p\u00e5 dagsorden i nettalderen. Det er fremdeles liv i den gode, gamle\u00a0romanen, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape\u00a0troverdige og tankevekkende fortellinger om fremtiden.
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er vel ikke s\u00e5 ofte jeg f\u00f8ler kan si dette, men idag er jeg helt enig med Trygve Hegnar. I g\u00e5rsdagens Hegnar.no uttaler han seg om det gr\u00f8nne skiftet og veien mot en gr\u00f8nn \u00f8konomi, og p\u00e5peker at sistnevnte… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[90,157,109,5,15],"tags":[],"class_list":["post-10738","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artsutding","category-befolkningseksplosjon","category-energi","category-fremtiden","category-milj"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10738","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10738"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10738\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10738"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10738"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10738"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}