{"id":10740,"date":"2015-09-04T11:55:41","date_gmt":"2015-09-04T09:55:41","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10740"},"modified":"2015-09-04T11:55:41","modified_gmt":"2015-09-04T09:55:41","slug":"om-viktigheten-av-rollemodeller-historien-om-ed-dwight","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/09\/04\/om-viktigheten-av-rollemodeller-historien-om-ed-dwight\/","title":{"rendered":"Om viktigheten av rollemodeller: Historien om Ed Dwight"},"content":{"rendered":"

I siste utgave av den utmerkede podcasten “Memory Palace” forteller\u00a0Edward Dwight<\/a>\u00a0sin historie. Da president Kennedy tok beslutningen om \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen hadde han ogs\u00e5 en tanke om at astronautene burde representere mangfoldet p\u00e5 Jorda, at det i tillegg til de hvite mennene som dominerte det gryende romprogrammet burde v\u00e6re folk med\u00a0afrikansk og asiatisk bakgrunn. Som f\u00f8lge av dette ble Ed Dwight, en av en ganske liten gruppe afroamerikanske offiserer i flyv\u00e5penet, oppfordret om\u00a0\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 astronaututdanningen.\u00a0
\n<\/a>
\n<\/a> \"FEB-03-scan0071\"<\/a><\/p>\n

Kaptein Ed Dwight, her med\u00a0en modell av romflyet Dyna-Soar<\/em><\/p>\n

Ed Dwight hadde g\u00e5tt gradene i flyv\u00e5penet siden tidlig 1950-tall og regnet med \u00e5 fortsette med det. Da han fikk et brev fra det Hvite hus om \u00e5 bytte karriere, syntes han f\u00f8rst forslaget virket latterlig. Dette var et knapt ti\u00e5r etter at USAs milit\u00e6re ble desegregert av president Truman<\/a>. Dwight visste at det var vanskelig nok \u00e5 v\u00e6re en anonym svart offiser, om ikke man skulle p\u00e5ta seg en rolle\u00a0som plasserte ham i offentlighetens fulle s\u00f8kelys.
\nDet som fikk ham til \u00e5 ombestemme seg, var tanken p\u00e5 at han som astronaut kunne inspirere andre i samme situasjon. Det tidlige 1960-tallet var preget borgerrettighetskampen i USA, og Dwight f\u00f8lte\u00a0at dette kunne bli hans bidrag, at han kunne hjelpe “sine egne” p\u00e5 ved \u00e5 vise at man kunne n\u00e5 et hvilket som helst m\u00e5l:<\/p>\n

“If you put one black guy – or even a woman! – up there, that means anybody could do it.”<\/em><\/p>\n

Derfor trosset han sine motforestilinger og s\u00f8kte likevel, og fikk raskt oppmerksomhet i form av artikler og intervjuer, fanpost og hatpost.\u00a0Dwight beskriver det som en virvelvind av aktivitet. Og s\u00e5 skjedde det han visste kom til \u00e5 skje: responsen fra testflyger- og astronautmilj\u00f8et som oppfattet Dwight som en underkvalifisert kandidat som av politiske \u00e5rsaker ble skj\u00f8vet frem p\u00e5 scenen. Og for sikkerhets skyld en svart s\u00e5dan.
\nDen legendariske testpiloten Chuck Yeager, det f\u00f8rste mennesket som fl\u00f8y raskere enn lyden og av mange p\u00e5tenkt som USAs f\u00f8rste astronaut, kalte inn til et m\u00f8te med testpiloter hvor han skal ha sagt:<\/p>\n

“Listen, Kennedy is trying to cram a n***** down our throats. If he graduates, all of you are going to lose your jobs.” <\/em><\/p>\n

Yeager\u00a0oppfordret alle\u00a0til \u00e5 boikotte Ed Dwight n\u00e5r han kom for \u00e5 begynne p\u00e5 treningen, for \u00e5\u00a0f\u00e5 ham til \u00e5 slutte. Og oppfordringen ble fulgt av de fleste, sier Dwight. Han forteller at han ble ekskludert og hetset i den grad at representanter for det Hvite hus m\u00e5tte gripe inn p\u00e5 hans vegne. Det i sin tur f\u00f8rte til at han ble sett p\u00e5 som\u00a0Kennedys gullgutt, og var if\u00f8lge ham ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at treningen fikk en br\u00e5 slutt.
\nDen 22.\u00a0november 1963 befant Ed\u00a0Dwight seg i en m\u00e5neskipssimulator da han fikk h\u00f8re om skuddene i Dallas, og han skj\u00f8nte umiddelbart at karrieren var over. Noen dager senere l\u00e5 det et brev p\u00e5 bordet hans, en ordre om utskipning til Tyskland der han skulle knyttes til et tysk astronautprogram som p\u00e5 det tidspunktet ikke eksisterte. Dwight kontaktet senator Ted Kennedy, som forklarte at familien hadde mistet sin innflytelse og at den nye presidenten \u00f8nsket seg en annen svart kandidat enn Dwight.
\nDenne artikkelen i tidsskriftet Ebony<\/a>\u00a0fra juni 1965 g\u00e5r dypere inn i konflikten som fulgte, som blant annet resulterte i at Dwight skrev en femten siders rapport der han dokumenterer diskrimineringen han mener han ble utsatt for. Sluttresultatet ble at Dwight ikke bare forlot treningsprogrammet men ogs\u00e5 flyv\u00e5penet, og jobbet noen \u00e5r\u00a0i det sivile (bl.a. som selger for IBM) f\u00f8r han ble den anerkjente billedhuggeren han er idag.
\n\"lawrence_robert\"<\/a><\/p>\n

Major Robert H. Lawrence, USAF (1935-1967)<\/em><\/p>\n

Det er selvsagt ingen som vet om Dwight kunne ha blitt astronaut – flertallet av de som tok samme type astronauttreningskurs kvalifiserte seg aldri\u00a0til uttak. Men en som faktisk kvalifiserte seg\u00a0var Robert Henry Lawrence<\/a>. I 1967 fullf\u00f8rte Lawrence, som hadde en doktorgrad i fysikalsk kjemi, flyv\u00e5penets testpilotskole ved Edwards Air Force Base og ble deretter valgt ut som astronaut til flyv\u00e5penets bemannede romstasjonsprogram MOL<\/a>.
\nMOL ble riktignok kansellert noen \u00e5r senere, men mange astronauter\u00a0fra programmet fikk senere karrierer i\u00a0NASA. Lawrence kunne alts\u00e5 ha v\u00e6rt f\u00f8rste afroamerikaner i rommet, hvis ikke han hadde omkommet under en treningsflygning i 1967. At f\u00e5 har h\u00f8rt om ham, skyldes ikke minst at det tok tid for det offisielle USA \u00e5 anerkjenne ham. P\u00e5 plaketten til den ber\u00f8mte statuetten “Fallen astronaut”, som ble plassert p\u00e5 M\u00e5nen av Apollo 15-astronautene, er hans navn ikke \u00e5 finne blant flere andre som omkom under treningsflygninger.
\nEtter en \u00e5relang kampanje<\/a> for \u00e5 f\u00e5 Lawrences navn p\u00e5 listen over astronautkandidater som ga sitt liv for romfarten, kom anerkjennelsen i 1997. Da ble “Robert Lawrence” f\u00f8yd til en liste med navn over minnesmerket over falne astronauter i Florida, og siden er\u00a0han rutinemessig blitt nevnt som en afroamerikansk rompion\u00e9r.
\n\"Arnaldo-tamayo\"<\/a><\/p>\n

Arnaldo Tamayo M\u00e9ndez<\/em><\/p>\n

Det tok sin tid f\u00f8r den f\u00f8rste med afrikansk bakgrunn fl\u00f8y i rommet. Astronauten, eller rettere sagt kosmonauten, var Arnaldo Tamayo M\u00e9ndez<\/a>, en kubaner som ble skutt opp med Soyuz 38 i september 1980 som en del av Sovjetunionens Interkosmos-program. Den f\u00f8rste afroamerikaneren i rommet var Guion Bluford<\/a>, mens Mae Jemison<\/a>\u00a0ble den f\u00f8rste kvinnelige afroamerikanske astronauten i 1992.
\n\"1024px-Bluford_on_Treadmill_-_GPN-2000-001078\"<\/a><\/p>\n

Guion Bluford trener ombord i romfergen<\/em><\/p>\n

S\u00e5 der har du det: En gruppe\u00a0romhelter du neppe hadde h\u00f8rt om f\u00f8r. Og s\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg: Betyr det noe? Svaret ble i grunnen gitt av Ed Dwight, som alts\u00e5 valgte \u00e5 satse p\u00e5 astronauttrening fordi han trodde det kunne inspirere andre. Rollemodeller er viktige. De er s\u00e5 viktige at de fra starten av har v\u00e6rt sentrale i\u00a0begrunnelsen for de enorme ekstrautgiftene ved \u00e5 ha mennesker i rommet.
\nDu husker sikkert selv hva rollemodeller kunne bety. Tenk tilbake p\u00e5 din egen barndom, p\u00e5 de voksne som betydde noe for deg, som inspirerte deg og fikk deg til \u00e5 strekke deg. Du fant dem i n\u00e6rmilj\u00f8et i form av foreldre, trenere og l\u00e6rere. Du fant dem der ute i form av oppdagere (Heyerdahl!), idrettshelter og skuespillere. Og alts\u00e5 astronauter, for mange av oss. Jeg har i alle \u00e5r sagt at jeg tilh\u00f8rer “Apollo-generasjonen”, og har skrevet f\u00f8lelseladd om hvordan det var \u00e5 se Neil Armstrong p\u00e5 scenen. Han\u00a0var viktig for meg. Han formet livet mitt.
\nAt det fremdeles er gyldig for de oppvoksende slekter\u00a0fikk jeg sanne for noen uker siden. Jeg var p\u00e5 tur til Stockholm og kom tilfeldigvis over en filmfestival der Christer Fuglesang var en av attraksjonene. Fuglesang er som kjent den f\u00f8rste svensken i rommet , og etter hans opptreden s\u00e5 jeg hvordan\u00a0unge folk, stimlet sammen rundt ham. Mannen er en rockehelt, en selfie-magnet. Slik Danmarks nybakte astronaut Andreas Mogensen vil bli det n\u00e5r han vender hjem fra romstasjonen.
\n\"sjkzSN5GSFezkWsKSvbCTZV0XUN3VcufslQ1WeT34KY\"<\/a>
\nTenk s\u00e5 p\u00e5 hvordan det er \u00e5 v\u00e6re en m\u00f8rkhudet jente eller gutt\u00a0med\u00a0interesse for vitenskap og teknologi. Overalt hvor de snur seg, i l\u00e6reb\u00f8ker og nettet og TV og i fiksjonelle skildringer, ser de nesten bare\u00a0hvite i slike roller (i motsetning til f.eks.\u00a0idrett, politikk eller kultur). Gang p\u00e5 gang f\u00e5r disse unge, som i likhet med alle andre unge ogs\u00e5 s\u00f8ker identitet og samh\u00f8righet, en p\u00e5minnelse om at vitenskap og teknologi er et omr\u00e5de der de vil skille seg ut.
\nDerfor denne bloggpostingen, for \u00e5 minne alle oss som jobber med formidling og undervisning om viktigheten av \u00e5 tenke p\u00e5 dette perspektivet, av \u00e5 finne eksempelpersoner som kan gi alle<\/em> unger noen \u00e5 strekke seg etter. Eksempelpersoner som hun du ser nedenfor. Les biografien hennes<\/a>. Jeg mener: F\u00f8rr ei dame!
\n\"800px-Dr._Mae_C._Jemison,_First_African-American_Woman_in_Space_-_GPN-2004-00020\"<\/a><\/p>\n

Professor Mae C. Jemison<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I siste utgave av den utmerkede podcasten “Memory Palace” forteller\u00a0Edward Dwight\u00a0sin historie. Da president Kennedy tok beslutningen om \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen hadde han ogs\u00e5 en tanke om at astronautene burde representere mangfoldet p\u00e5 Jorda, at det i tillegg… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[113,142,144,27],"tags":[],"class_list":["post-10740","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-foredrag","category-mitt-forfatteri","category-nerdepappa","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10740","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10740"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10740\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10740"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10740"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10740"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}