{"id":10790,"date":"2015-11-23T18:50:05","date_gmt":"2015-11-23T16:50:05","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=10790"},"modified":"2015-11-23T18:50:05","modified_gmt":"2015-11-23T16:50:05","slug":"hvorfor-bryr-vi-oss-ikke-om-klimaendringene-her-er-noe-av-svaret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2015\/11\/23\/hvorfor-bryr-vi-oss-ikke-om-klimaendringene-her-er-noe-av-svaret\/","title":{"rendered":"Hvorfor bryr vi oss ikke om klimaendringene? Her er noe av svaret."},"content":{"rendered":"

“Hvithai i Oslofjorden. Gr\u00f8nn jul. D\u00f8delige heteb\u00f8lger i Europa. Dette kan v\u00e6re virkeligheten n\u00e5r Ylva (4) vokser opp.” Slik lyder ingressen til\u00a0en sak som ble publisert p\u00e5 nrk.no<\/a> 22. november, i forbindelse med NRKs temauke om klima. Innholdet i saken – klimascenarier for 2050 og 2100 basert p\u00e5 henholdsvis 2 og 4 graders oppvarming – har jeg intet \u00e5 utsette p\u00e5. M\u00e5ten innholdet formidles p\u00e5, derimot, er langt mer problematisk.
\n 
\nBruk av en virkelig\u00a0enkeltperson – for sikkerhets skyld et barn<\/strong>
\nJeg kan fors\u00e5vidt forst\u00e5 hvorfor NRK gikk for det journalistiske grepet med \u00e5 ta utgangspunkt i lille Ylva p\u00e5 4. Men fra et scenariesynspunkt blir dette bare feil, og \u00e5rsaken finner man allerede i f\u00f8rste\u00a0avsnitt: “Jeg lurer p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 bli deppa av det du skriver? undrer Anneline Harborg (30).”<\/em> Det er Ylvas mor som sier dette, og hun f\u00e5r ogs\u00e5 siste ord i saken n\u00e5r hun blir spurt om hun faktisk ble s\u00e5 deppa som hun fryktet.
\nVed \u00e5 involvere\u00a0en virkelig enkeltperson og hennes familie, f\u00e5r man en helt un\u00f8dvendig og begrensende kobling mellom en enkeltskjebne og samfunnsutviklingen. Un\u00f8dvendig fordi det ikke er noe ved fremtids-Ylvas rolle som ikke like gjerne kunne ha v\u00e6rt skildret med\u00a0en fiktiv person.\u00a0Begrensende fordi vi snakker om et ekte barn her, folkens: Bevisst eller ubevisst vil<\/em>\u00a0enhver anstendig voksenperson kvie seg for \u00e5\u00a0bli for dyster.
\nResultatet er en tekst der klimaendringene f\u00e5r\u00a0liten direkte innvirkning p\u00e5 Ylvas liv. Setninger som dette\u00a0gir mest inntrykk av at klimaendringer blir et ulandsproblem: “Aldri om hun slutter \u00e5 drikke kaffe, selv om prisene har blitt stive. Heten gj\u00f8r at mange kaffeproduserende land sliter. Det gj\u00f8r middelhavslandene ogs\u00e5.”<\/em> Ellers handler det om at folk\u00a0g\u00e5r mindre p\u00e5 ski og flyr sjeldnere, og at subwayen i New York var oversv\u00f8mmet sist hun ferierte i byen.
\nDet mest dramatiske Ylva utsettes for\u00a0er en mulig observasjon av hvithai i Oslofjorden. Det mest radikale hun gj\u00f8r i fremtiden er \u00e5 handle p\u00e5 “vinbutikken”. Blant alle samfunnsendringer man kunne ha sett for seg fram mot \u00e5r 2100, gikk forfatteren av scenariet alts\u00e5 inn for \u00e5 avskaffe Vinmonopolet.
\nMan har selvsagt ikke gjort det lettere for seg \u00e5 velge en kvasi-skj\u00f8nnlitter\u00e6r form, der vi som lesere f\u00e5r innblikk i Ylvas tanker og f\u00f8lelser. Fordi Ylva eksistensberettigelse i teksten er \u00e5 fungere som pedagogisk virkemiddel, fremst\u00e5r hun dessverre mer som\u00a0et taler\u00f8r for summen av meningene til kildene enn et virkelig menneske med tanker og f\u00f8lelser, tro og tvil.
\nDet ser vi\u00a0n\u00e5r Ylva reflekterer over klimateknologi og konkluderer med at hun “er mot mange av l\u00f8sningene, hun mener konsekvensene er for store. Nedb\u00f8rsm\u00f8nstre forandres og millioner av mennesker rammes. Men finnes det noe alternativ?\u00a0Hun er redd, redd for om menneskene har satt i gang prosesser som ikke kan stoppes. At oppvarmingen forsterker seg selv.”<\/em>
\nDet er ingen\u00a0hemmelighet at mange klimaforskere er skeptiske til klimateknologi, men derfra til \u00e5 legge meningene deres i munnen p\u00e5 et barn som i skrivende stund er for liten til \u00e5 reflektere over slike sp\u00f8rsm\u00e5l, enn si ta til motm\u00e6le, virker bare\u00a0flaut og kluntete. F\u00f8rst og fremst f\u00e5r det meg til inderlig \u00e5 h\u00e5pe at den virkelige Ylva gj\u00f8r den kleine “sp\u00e5dommen” til skamme og blir Norges ledende\u00a0klimateknolog i 2050.
\n 
\nUndervurdering\u00a0av sosial og teknologisk innovasjon<\/strong>
\nMed tanke p\u00e5 at mye av teksten er lagt til 2100, ser vi ikke mange tegn p\u00e5 teknologisk og sosial nyskapning. Hver eneste teknologi og hvert eneste fenomen som nevnes eksisterer allerede i dag i en eller annen form, og s\u00e5 har man rett og slett ekstrapolert inn i fremtiden. I 2100 kan selvkj\u00f8rende elbiler lades med str\u00f8m som produseres av bygningen Ylva bor i. Bakoversveis.
\nN\u00e5 er jeg riktignok enig med Bill Gates, n\u00e5r han i et sv\u00e6rt interessant intervju i The Atlantic<\/a> nylig p\u00e5peker at innovasjonstakten p\u00e5 mange omr\u00e5der g\u00e5r langt\u00a0tregere enn i IT-bransjen. Men det er fremdeles futt og kraft i v\u00e5r teknologibaserte sivilisasjon, og det virker urimelig \u00e5 tro at vi p\u00e5\u00a085 \u00e5r ikke gj\u00f8r \u00e9n vitenskapelig oppdagelse eller teknologisk nyvinning\u00a0som endrer samfunnet like mye som fex jetfly, antibiotika og\u00a0IT gjorde de foreg\u00e5ende 85.
\nDitto\u00a0for sosial innovasjon. Dersom klimaendringene utl\u00f8ser en st\u00f8rre samfunnskrise (og det tror jeg de kan komme til \u00e5 gj\u00f8re), er det rimelig \u00e5 anta at Norge og verdenssamfunnet endrer seg for \u00e5 m\u00f8te det. Det har med selvoppholdelsesdriften \u00e5 gj\u00f8re: Konfrontert med livsfare er menneskets naturlige respons ikke \u00e5 stirre melankolsk ut over havet og tenke p\u00e5 det som var. Vi biter tenna sammen og\u00a0gj\u00f8r <\/em>noe.
\nVi har sett det under kriger og katastrofer, men ogs\u00e5 under langsommere omveltninger som f.eks. da jordbrukssamfunnet i Europa ble til industrisamfunn for over hundre \u00e5r siden. Det var p\u00e5 denne tiden vi fikk moderne, representativt demokrati, fagforeninger og massemedier for folk flest. Etter annen verdenskrig utviklet vi internasjonale institusjoner som har bidratt til at antall kriger har stupt siden den gang.
\n 
\n
\n<\/a> \"CUXGyz5W4Ak__x_\"<\/a>
\n 
\nMen samfunnet Ylva lever i 2100 er omtrent som\u00a0Norge i dag (minus KrF tydeligvis, jamfor\u00a0Vinmonopolets skjebne). Det utilsiktede resultatet er nok en gang \u00e5 tone ned klimabudskapet, ved \u00e5 fortelle oss at krisen aldri (selv ikke med firegradersscenariet) blir\u00a0alvorlig nok til at det har krevet noen radikale samfunnsmessige grep.
\n 
\nIgnorering av samspillet mellom klima og andre drivkrefter<\/b>
\nI det hele tatt er disse scenariene preget av den samme endimensjonaliteten jeg har sett i altfor mange andre\u00a0klimascenarier. Som amerikanerne sier: “If all you have is a hammer, then everything looks like a nail”. Ylvas fremtid er ikke p\u00e5virket av et endret klima – den\u00a0er<\/em> klima. Lite tyder p\u00e5 at man har tenkt p\u00e5 at fremtiden formes av mange drivkrefter p\u00e5 \u00e9n gang i et komplekst samspill, slik vi vet at dagens samfunn er blitt til.
\nTeknologi som drivkraft er allerede nevnt over, men det kanskje mest sl\u00e5ende er mangelen p\u00e5 tenkning rundt klima og demografiske trender. Ja, utover at varmere\u00a0klima vil skape klimaflyktninger fra S\u00f8r-Europa og lavtliggende kyststater. da. Her er demografi redusert til et produkt av temperatur, p\u00e5 linje med\u00a0teknologi og samfunnsstruktur i disse scenariene.
\nIkke bare resulterer det i d\u00e5rlige fremtidsbilder, men det frikobler klimadebatten fra det som er og vil forbli en sentral debatt i det rike nord i lang tid fremover, nemlig migrasjon. I teksten sies det at\u00a0klimaendringene har gjort det vanskeligere \u00e5 dyrke mat i bl.a. Afrika.\u00a0Det som ikke nevnes er den kanskje viktigste demografiske historien i v\u00e5r tid: Afrikas fortsatte raske befolkningsvekst.
\nVi v\u00e5r tid preges av et unikt demografisk skifte, godt formidlet av Hans Rosling: I land etter land faller f\u00f8dselstallene (m\u00e5lt i antall barn per kvinne), med positive konsekvenser for kvinners og barns helse, utdannelsesniv\u00e5 og generell velstands\u00f8kning. I over 100 av FNs medlemsstater (inklusive Norge) er n\u00e5 gjennomsnittlig barnetall pr. kvinne under 2,1, dvs at befolkningen etterhvert vil flate ut og p\u00e5 sikt krympe (uten innvandring, vel \u00e5 merke).
\n 
\n

http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/gQO1YJX.webm<\/a><\/video><\/div><\/p>\n

I 2050 vil Nigerias befolkning tilsvare USAs – sp\u00f8rsm\u00e5let er om landet
\nvil v\u00e6re istand til \u00e5 skaffe jobber til alle de unge innbyggerne?<\/em><\/p>\n

 
\nEt unntak fra denne trenden s\u00e5 langt er en rekke land i Afrika.\u00a0Det forventes at kontinentets befolkning fortsetter \u00e5 vokse raskt mot 2100, fra dagens 1 milliarder til mellom 3 og 4 milliarder. Dette skjer alts\u00e5 samtidig som klimaprognosene tyder p\u00e5 d\u00e5rligere vekstvilk\u00e5r for matplanter p\u00e5 kontinentet.\u00a0I dagens anspente situasjon er det lett \u00e5 tenke seg at det uunng\u00e5elig vil f\u00f8re til \u00f8kt\u00a0konflikt, men s\u00e5 enkelt er det ikke.
\nKan hende vil samspillet klimaendringer, befolkningseksplosjon og migrasjonstrykk sidestykke tvinge frem helt nye politiske og sosiale l\u00f8sninger. Hva disse kan bli er nettopp slikt scenarier er til for \u00e5 dr\u00f8fte. Isteden f\u00e5r vi bare servert denne forslitte moralistiske tiraden: “Barnebarna til Ylva er i tjue\u00e5ra, de bare himler med \u00f8yene n\u00e5r de h\u00f8rer om hvor mye oldeforeldrene deres fl\u00f8y.”<\/em>
\n 
\nEtterlyst:\u00a0De gode fortellingene om fremtidens klima<\/strong>
\nProfessor Dag. O Hessen ved Universitetet i Oslo siteres slik i artikkelen: “Risikoen for \u00abtipping points\u00bb gj\u00f8r at vi m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var. Sjansen for at huset ditt brenner ned er liten, men du kj\u00f8per forsikring. Hvorfor tenker vi ikke slik med kloden?”<\/em>\u00a0Dette er en utmerket observasjon, som dessverre undergraves av NRKs scenarier.
\nFor \u00e5 holde oss til forsikringsmetaforen: Fortellingene om Ylva gir jo ingen f\u00f8lelse av et hus i full fyr. Tvert imot opplever hun\u00a0problemer som sikkert er irriterende, men samtidig til \u00e5\u00a0leve med. I den grad det brenner i Ylvas fremtid, skjer det konsekvent andre steder. I 2100 har man tydeligvis\u00a0samme problem som idag, som er hvordan f\u00e5 nordmenn til \u00e5 betale en metaforisk forsikring for\u00a0vilt fremmede mennesker langt unna.
\nTil sjuende og sist handler dette om et st\u00f8rre problem for hele klimafeltet, og det er mangelen p\u00e5 gode fortellinger om fremtiden. VIrkelig alvorlige konsekvenser av klimaendringer ligger fremdeles langt fra oss i tid (og rom, i Norges tilfelle), og dermed blir formidlingsjobben desto viktigere. Man m\u00e5 klare \u00e5 tegne bilder av fremtiden som er s\u00e5 troverdige og engasjerende at vi som lever idag er villige til \u00e5 ofre noe for et resultat vi selv aldri kommer til \u00e5 se.
\n\"51wSB-mvhUL\"<\/a><\/p>\n

Kim Stanley Robinsons “Science in the Capital”-trilogi (den f\u00f8rste boka ses over)
\ner et sjeldent eksempel p\u00e5 vellykket “cli-fi” eller\u00a0climate fiction<\/a><\/em><\/p>\n

Det melankolsk-moralistiske tonefallet som preger disse scenariene representerer ikke unntaket men snarere regelen, dessverre. Jeg har funnet det igjen i tall\u00f8se popul\u00e6rartikler, b\u00f8ker og filmer, sistnevnte eksemplifisert ved begredelige “The Age of Stupid<\/a>” og enda begrederligere “The Day After Tomorrow.” Men alts\u00e5: Vi mangler fremdeles de gode og lett tilgjengelige fortellingene om\u00a0fortellingene om fremtidens klimaendringer, og det gj\u00f8r arbeidet for klimatiltak mye vanskeligere.
\n 
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

“Hvithai i Oslofjorden. Gr\u00f8nn jul. D\u00f8delige heteb\u00f8lger i Europa. Dette kan v\u00e6re virkeligheten n\u00e5r Ylva (4) vokser opp.” Slik lyder ingressen til\u00a0en sak som ble publisert p\u00e5 nrk.no 22. november, i forbindelse med NRKs temauke om klima. Innholdet i saken… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,129,15,35],"tags":[],"class_list":["post-10790","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-klimaendringer","category-milj","category-scenarier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10790","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10790"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10790\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10790"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10790"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10790"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}