{"id":11,"date":"2008-03-27T07:58:44","date_gmt":"2008-03-27T06:58:44","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=11"},"modified":"2008-03-27T07:58:44","modified_gmt":"2008-03-27T06:58:44","slug":"ny-amerikansk-plan-til-mars-i-2031","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/27\/ny-amerikansk-plan-til-mars-i-2031\/","title":{"rendered":"Ny amerikansk plan: til Mars i 2031"},"content":{"rendered":"<p>Romorganisasjonen <a href=\"http:\/\/www.nasa.gov\">NASA<\/a> har sluppet en rapport som skisserer opp hvordan en framtidig ferd til Mars kan ta seg ut, melder <a href=\"http:\/\/news.bbc.co.uk\/2\/hi\/science\/nature\/7116834.stm\">BBC<\/a>. Mars-ferden er en videref\u00f8ring av det nye m\u00e5neprogrammet <a href=\"http:\/\/www.nasa.gov\/mission_pages\/constellation\/main\/index.html\">Constellation<\/a>, som ble kunngjort av president Bush i 2004. Ferden vil starte med fire oppskytninger av den kommende b\u00e6reraketten <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ares_V\">Ares V<\/a>, som frakter elementene i det som tilsammen blir et 400 tonn tungt interplanetarisk romskip. Om skipet legger ut i februar 2031, vil det bruke sju m\u00e5neder p\u00e5 ferden til Mars, hvoretter astronautene tilbringer opptil 16 m\u00e5neder p\u00e5 planetens overflate f\u00f8r de vender tilbake til Jorda.<\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2007\/12\/chronique-mars.jpg\" alt=\"chronique-mars.jpg\" \/><\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 snakk om at astronautene kan tilbringe over to og et halvt \u00e5r borte fra Jorda, noe som krever en ekstrem grad av selvforsynthet: b\u00e5de mat, vann og oksygen skal kunne produseres under ferden. Tidligere planer har tatt utgangspunkt i at astronautene tar med seg alt de trenger p\u00e5 ferden, if\u00f8lge denne planen skal utstyr og boligseksjon bli sendt avg\u00e5rde i henholdvis 2028 og 2029. Slik kan man forsikre seg om at alt fungerer som det skal f\u00f8r astronautene ankommer.<br \/>\nHer har NASA sannsynligvis hentet inspirasjon fra prosjektet &#8220;<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mars_Direct\">Mars Direct<\/a>&#8220;, som under ledelse av <a href=\"http:\/\/www.isfdb.org\/cgi-bin\/ea.cgi?Robert_Zubrin\">Robert Zubrin<\/a> har tatt til orde for \u00e5 bruke kjent teknologi , spre landingen over flere romferder og utnytte planetens egne ressurser ved f.eks. \u00e5 lage oksygen og vann fra underjordisk is. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan sikkerheten bli bedre, samtidig som man legger grunnlaget for en fast bosetning p\u00e5 Mars. Men et kjerneelement i &#8220;Mars Direct&#8221; er nettopp at man ikke g\u00e5r omveien om M\u00e5nen, og kritikere mener at en ny m\u00e5nesatsing kan bli en \u00f8konomisk og teknologisk blindgate.<br \/>\nFor at en Mars-ferd skal bli en realitet m\u00e5 to hovedproblemer l\u00f8ses: man m\u00e5 klare \u00e5 holde kostnadene nede (det er urealistisk \u00e5 tro at et prosjekt til fire-fem hundre milliarder dollar vil overleve i det politiske systemet), og man m\u00e5 redusere <a href=\"http:\/\/query.nytimes.com\/gst\/fullpage.html?res=9804E2DD113DF93AA35751C1A9659C8B63\">faren for str\u00e5leskader<\/a>. Verken underveis eller vel nede p\u00e5 Mars vil astronautene v\u00e6re godt beskyttet mot kosmisk str\u00e5ling eller kraftige utbrudd p\u00e5 Sola, og derfor m\u00e5 b\u00e5de romskipet og boligseksjonen v\u00e6re konstruert med str\u00e5lesikre &#8220;tilfluktsrom&#8221;. Skal mennesker bosette seg p\u00e5 Mars, m\u00e5 de sannsynligvis bo under bakken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Romorganisasjonen NASA har sluppet en rapport som skisserer opp hvordan en framtidig ferd til Mars kan ta seg ut, melder BBC. Mars-ferden er en videref\u00f8ring av det nye m\u00e5neprogrammet Constellation, som ble kunngjort av president Bush i 2004. Ferden vil&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/27\/ny-amerikansk-plan-til-mars-i-2031\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[69,133,151],"tags":[],"class_list":["post-11","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-69","category-mars","category-romfart"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}