{"id":1100,"date":"2009-05-23T09:52:14","date_gmt":"2009-05-23T08:52:14","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1100"},"modified":"2009-05-23T09:52:14","modified_gmt":"2009-05-23T08:52:14","slug":"alfa-centauri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/23\/alfa-centauri\/","title":{"rendered":"Kan planeter ved Alfa Centauri inspirere oss til stjernereiser?"},"content":{"rendered":"

Seed Magazine<\/a> skriver om fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 finne planeter rundt v\u00e5rt n\u00e6rmeste stjernesystem, Alfa Centauri<\/a>. \u00c5 lete etter eksoplaneter<\/a> er siden midten av 1990-tallet blitt en viktig del av astronomien (i skrivende stund er det funnet tegn til 347 planeter ved andre stjerner<\/a>), men det litt spesielle ved denne jakten er at sjansen for positive resultater er s\u00e5pass liten. Alfa Centauri best\u00e5r av tre stjerner, hvorav to – Alfa Cen A og B – g\u00e5r i s\u00e5 tett bane rundt hverandre at det normalt burde utelukke planeter.
\nN\u00e5r et stjernepar kretser for n\u00e6r hverandre, vil tyngdekraften h\u00f8yst sannsynlig rive istykker ur-skyen som\u00a0\u00a0 planeter dannes fra. Og hvis det mot formodning skulle v\u00e6re nok rester igjen av ur-skyen til at det dannes planeter likevel, vil gravitasjonsp\u00e5virkningen fra to stjerner gj\u00f8re banene s\u00e5 ustabile at flertallet av planeter vil slynges ut av systemet eller inn i en av stjernene. Unntaket er planeter som g\u00e5r tett inntil en av stjernene, og det er slike hypotetiske legemer to amerikanske forskergrupper n\u00e5 leter etter.
\nN\u00e5 er universet proppfullt av stjerner – v\u00e5rt Melkeveisystem rommer flere hundre milliarder av dem – s\u00e5 hvorfor kaste bort tiden p\u00e5 stjerner som i utgangspunktet ikke burde ha planeter? Det finnes en god astrofysisk \u00e5rsak: hovedstjernen i Alfa Centauri-systemet, Alfa Cen A, er noe s\u00e5 sjeldent i Solas nabolag som en solliknende stjerne. Den h\u00f8rer til den astrofysiske stjernekategorien G2V<\/a>, som er n\u00f8yaktig det samme som v\u00e5r Sol. De fleste stjerner er “r\u00f8de dverger”, som er mye kaldere og\u00a0 lyssvakere enn Sola, og\u00a0 ofte har s\u00e5 kraftige utbrudd p\u00e5 overflaten at de neppe er egnet som utgangspunkt for beboelige planeter.<\/p>\n

\"776px-reddwarfnasa\"<\/a><\/p>\n

De fleste stjerner i Melkeveien er r\u00f8de dverger med f\u00e5 sjanser for liv. Kilde: Wikipedia<\/em><\/p>\n

En liste over de n\u00e6rmeste nabostjernene til Sola<\/a> viser at 7 av de 10 n\u00e6rmeste stjernene h\u00f8rer til stjerneklasse M, som omfatter de r\u00f8de dvergene. Av de 50 n\u00e6rmeste stjernene er det bare \u00e9n annen stjerne som minner om Sola og Alfa Cen A. Det er Epsilon Eridani<\/a>, som h\u00f8rer til den kaldere og lyssvakere stjerneklassen K2V<\/a> . Det er oppdaget en st\u00f8vskive og tegn til asteroidebelter og planeter ved Epsilon Eridani, men stjernen er s\u00e5pass ung og st\u00f8vskiven s\u00e5 tett at eventuelle planeter nok er utsatt for det samme bombardementet Jorda var rammet av i Solsystemets barndom.
\nMed andre ord: tilgangen p\u00e5 stjerner som kan ha beboelige planeter i v\u00e5rt nabolag er elendig. S\u00e5 elendig\u00a0 at vi m\u00e5 20 lys\u00e5r ut f\u00f8r vi finner en annen som virkelig ser lovende ut, nemlig G-klassestjernen 82 Eridani<\/a>. Dermed blir det meningsfylt \u00e5 lete ved Alfa Centauri, som “bare” er 4,4 lys\u00e5r unna. Den kortere avstanden gj\u00f8r det lettere \u00e5 lete etter planeter, og om man skulle finne noen er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 utforske dem med instrumenter fra Jorda. Og ikke minst: oppdagelsen av planeter ved v\u00e5r n\u00e6rmeste nabostjerne vil kunne skape interesse for \u00e5 sende en romsonde til en annen stjerne. Som det sies i Seed-artikkelen:<\/p>\n

Alpha Centauri is today<\/span> what the Moon and Mars were to prior generations\u2014something almost insurmountably far away, but still close enough to beckon the aspirational few who seek to dramatically extend the frontiers of human knowledge and achievement.<\/p><\/blockquote>\n

Det er kanskje \u00e5 ta hardt i – folk flest har nok et langt mindre romantisk forhold til Alfa Centauri enn til Mars, for eksempel. Men faktum er at v\u00e5rt nest n\u00e6rmeste stjernesystem ikke er umulig \u00e5 n\u00e5 med teknikker som er basert p\u00e5 dagens vitenskap. Med v\u00e5re kjemiske raketter vil det ta titusener av \u00e5r \u00e5 tilbakelegge 4,4 lys\u00e5r (over 40 tusen milliarder kilometer), men allerede p\u00e5 1970-tallet demonstrerte\u00a0 Daedalus-prosjektet<\/a> hvordan vi i l\u00f8pet av det neste hundre\u00e5ret kan bygge en romsonde som flyr til Alfa Centauri p\u00e5 rundt 40 \u00e5r.<\/p>\n

\"daedaluscap158\"<\/a>Konsepttegning av Daedalus-romskipet. Kilde: Wikipedia.<\/em><\/p>\n

Daedalus-prosjektet forutsetter et gjennombrudd innen fusjonskraft<\/a>, det vil si energiproduksjon som baserer seg p\u00e5 prosesser lik dem vi finner i sentrum av stjernene. En annen mulighet er \u00e5 bruke fotoner fra en gigantisk laser til \u00e5 dytte et seil opp i en solid prosentandel av lyshastigheten (300 000 km\/s, og universets \u00f8verste fartsgrense). Amerikaneren Robert Forward foreslo \u00e5 bygge en soldreven laserkanon med en effekt p\u00e5 10 GW<\/a>, som ville v\u00e6re istand til \u00e5 drive et kilometerstort seil av supertynt materiale opp i 10 % av lysets hastighet.
\nDette siste prosjektet forutsetter ikke noe enest\u00e5ende teknologisk gjennombrudd, men snarere vilje til \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 reise til stjernene. Viljen og pengene er der selvsagt ikke idag (det er vanskelig nok \u00e5 samle st\u00f8tte til en ny satsing p\u00e5 ferder til M\u00e5nen, enn si til Mars og fjernere objekter), men regnestykket kunne forandre seg om vi oppdaget forlokkende planeter innen rimelig avstand. I det perspektivet er<\/em> det alts\u00e5 sv\u00e6rt fornuftig \u00e5 bruke litt tid og penger p\u00e5 \u00e5 lete etter planeter ved Alfa Centauri, selv om en fysisk ferd dit neppe vil finne sted p\u00e5 denne siden av 2150…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Seed Magazine skriver om fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 finne planeter rundt v\u00e5rt n\u00e6rmeste stjernesystem, Alfa Centauri. \u00c5 lete etter eksoplaneter er siden midten av 1990-tallet blitt en viktig del av astronomien (i skrivende stund er det funnet tegn til 347 planeter… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[85,151,153],"tags":[],"class_list":["post-1100","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-85","category-romfart","category-stjernereiser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1100","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1100"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1100\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1100"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1100"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}