{"id":11008,"date":"2016-04-21T10:24:29","date_gmt":"2016-04-21T08:24:29","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11008"},"modified":"2016-04-21T10:24:29","modified_gmt":"2016-04-21T08:24:29","slug":"den-it-frie-oppveksten-hadde-sine-fordeler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2016\/04\/21\/den-it-frie-oppveksten-hadde-sine-fordeler\/","title":{"rendered":"Den IT-frie oppveksten hadde sine fordeler"},"content":{"rendered":"

Stephen Fry, som tok avskjed med sosiale medier med brask og bram for noen m\u00e5neder siden, publiserte nylig et innlegg p\u00e5 bloggen sin<\/a>\u00a0der han tar et generaloppgj\u00f8r med store deler av IT-bransjen og nettkulturen (dog ikke hans elskede Apple Computer, noterer jeg meg…)
\nFry er en smart fyr og har noen gode poenger.\u00a0Det frie, \u00e5pne nettet han husker fra et par ti\u00e5r tilbake er i stor grad\u00a0erstattet av en hyperkommersiell innholdsplattform, dominert av markedsf\u00f8rere og herjet av hetthets og tanketomme viralvideoer.\u00a0Han fantaserer (og innr\u00f8mmer \u00e5pent at det\u00a0er det han gj\u00f8r) om en tilv\u00e6relse som er blitt atom\u00e6r igjen, med en mer menneskevennlig tidsskala.<\/p>\n

My friends and I, liberated from all digital shackles, would giggle at those sheep who flee to the playground to fire up their devices every time the break bell sounds, like addicted smokers lighting up in a theatre interval. We would watch them as they gaze, lips parted and eyes glazed over, at their Snapchats, WhatsApps, Tweets, Tumblrs, Boomerangs, Meerkats, Vines and Periscopes and how lucky we would feel to be above it all and out of it all. Out of the bullying and wheedling and neediness.<\/p><\/blockquote>\n

N\u00e5 skal man alltid vokte seg for \u00e5 ta Stephen Frys bombastiske erkl\u00e6ringer for<\/em> alvorlig, mannen\u00a0har logget seg av og p\u00e5 i full offentlighet noen ganger f\u00f8r. Men bildet han tegner av en verden “off the grid” gav gjenklang hos meg, som rimelig kan v\u00e6re da det er min ungdom han skildrer (jeg er f\u00f8dt i 1964, og var ten\u00e5ring fra 1977 til 1983). S\u00e5 hvordan var det egentlig, dette livet uten nett og IT? Vel, for \u00e5 starte med det som virker mest sl\u00e5ende idag:
\nDet ble ikke tatt bilder av vennene mine<\/strong>, utover de\u00a0som ble tatt i skolesammenheng. Kameraer fantes selvsagt, men som regel bare ett i hver husholdning og sjelden av god kvalitet. Film var dyrt og forbeholdt ferier og h\u00f8ytider. Dermed falt det oss aldri inn \u00e5 ta bilder av hverandre og hva vi til enhver tid holdt p\u00e5 med, slik min tolv\u00e5ring og hans venner gj\u00f8r idag. De vet det ikke enn\u00e5, men n\u00e5r de oppn\u00e5r min anselige alder vil de kunne gjenoppleve barndommen sin i stor detalj – ikke bare dokumentert av egne kameraer, men ogs\u00e5 andres.
\nJoda, mye vil bli borte underveis (husker du p\u00e5 ta backup av dine barns bilder, forresten?) men s\u00e5 mange bilder som vi tar hver eneste dag vil mange nok overleve. Dette, kanskje mer enn noe annet, er det jeg misunner dem mest. S\u00e5 gjerne jeg skulle ha hatt bilder av Jarle, Robert og Tore, av stedene vi pleide \u00e5 henge og ikke minst rommene v\u00e5re. Plakatene p\u00e5 veggene, oransje og brune gardiner, storblomstrede tapeter og – hvis man var heldig – en radio. Ja, for
\nMusikk var mangelvare.<\/strong>\u00a0Da jeg var 13, hadde ingen i min vennekrets platespiller. Selvsagt \u00f8nsket alle seg det, men b\u00e5de spillere og plater var dyre. Musikk kom via radio, som var ensbetydende\u00a0med NRK (en kanal, selvsagt) pluss Radio Lux for de eventyrlystne. “Norsktoppen” og “Kanskje p\u00e5 norsktoppen” var viktigst, og der dominerte en tid amerikanske slagere oversatt til norsk, fremf\u00f8rt av artister som Anne Karine Str\u00f8m. Ikke at vi alltid visste at de var oversatt til norsk, for realiteten var jo at
\nVi visste oppsiktsvekkende\u00a0lite om verden<\/strong>. Ut over hva TV, avisene og b\u00f8ker kunne tilby hadde vi\u00a0ingen<\/em> kilder til kunnskap verden rundt oss. Som halvt engelsk hadde jeg fordelen av \u00e5 kunne lese engelske b\u00f8ker, og siden vi var bosatt i en kommune som tilb\u00f8d de to svenske TV-kanalene i tillegg til NRK var vi litt bedre stilt enn andre ungdommer. Sveriges Television viste blant annet serier som NRK ikke sendte, som “Star Trek” og “Space: 1999”.
\n

\"Denne

Denne forsiden. Vi hadde ingen anelse om hva den henviste til (sant \u00e5 si har jeg enn\u00e5 ikke skj\u00f8nt det).<\/em><\/p><\/div>
\nMen\u00a0all den kunnskapen om kulturreferanser, mote, trender og teknologi som dagens ten\u00e5ringer tar for gitt, eksisterte rett og slett ikke. Et av mange eksempler: Fetteren min abonnerte p\u00e5 “Mad Magazine”, og jeg passet alltid p\u00e5\u00a0\u00e5 bes\u00f8ke ham hver gang et nytt nummer var i hus. Men mye av det som sto i bladet gikk oss hus forbi, rett og slett fordi det stort sett parodierte personer og begivenheter som aldri ble omtalt i norske medier.
\nI det hele tatt var v\u00e5r verden sv\u00e6rt lite globalisert.<\/strong>\u00a0Jeg husker fremdeles hvordan venner p\u00e5 bes\u00f8k kunne kvie seg for \u00e5 spise pappas spaghetti bolognese, for spaghetti var jo noe som kom fra en boks. Og vi ble sett p\u00e5 som virkelig rare da vi v\u00e5get \u00e5 bes\u00f8ke den aller f\u00f8rste Peppes-restauranten i Oslo og spise den ytterst eksotiske retten pizza. Musikk var som sagt p\u00e5 norsk, v\u00e5re fremste kjendiser var fremdeles rotnorske helter som Erik Bye og Leif Juster.
\nI den grad folk reiste utenlands (og der vi bodde gjorde de fleste ikke det) var det til Solkysten i Spania. Jeg hadde familie i England, og hadde derfor gjort noe s\u00e5 oppsiktsvekkende som \u00e5 reise med et vanlig passasjerfly et par ganger. Men stort sett tok vi b\u00e5ten fra Oslo til Newcastle (Fred Olsen Lines’ gamle traver “Braemar”), og sommerferiene innenlands foregikk med tog og buss (vi dro mye til familien i Nord-Norge, en tur som fort tok et par dager).
\n

\"Cannon_WilliamConrad\"

Mr. Detektimen p\u00e5 s\u00f8ttitallet<\/em><\/p><\/div>
\nVi hadde lite skjermtid.<\/strong> Ikke fordi vi ikke ville, men\u00a0det var n\u00e5 engang ikke s\u00e5 mye p\u00e5 TV for ten\u00e5ringer (dataspill fantes ikke). Det var selvsagt programmer man kunne se p\u00e5 husets ene fjernsynsapparat sammen med resten av familien, men det kommer et punkt i ten\u00e5ra da det \u00e5 sitte og se p\u00e5 TV med foreldrene bare blir teit. S\u00e5 da ble det til at vi fant et rom eller en kjellerstue \u00e5 henge i, eller gikk ut om v\u00e6ret tillot det. Problemet da var\u00a0at
\nAvtaler med andre var et sjansespill.\u00a0<\/strong>Vi hadde noen faste m\u00f8teplasser ute, og det var mulig \u00e5 avtale treff p\u00e5 forh\u00e5nd over telefon. Men s\u00e5 snart man var utend\u00f8rs forsvant alle muligheter for \u00e5 n\u00e5 vennene sine. Jeg husker godt f\u00f8lelsen av \u00e5 st\u00e5 og vente p\u00e5 noen som av en eller annen grunn ikke kunne komme, og tilslutt bare m\u00e5tte innse at jeg nok ikke ville f\u00e5 noen forklaring p\u00e5 hva som hadde skjedd f\u00f8r neste skoledag.
\nI det hele tatt var det vanlig \u00e5 vente og kjede seg.\u00a0<\/strong>Jeg ventet som sagt mye p\u00e5 venner, p\u00e5 den ene l\u00e5ta som kanskje ville bli spilt i Norsktoppen om noen dager s\u00e5 jeg kunne kline b\u00e5ndopptakeren inntil h\u00f8yttaleren og trykke p\u00e5 “Record”. Jeg ventet p\u00e5 transportmidler som kanskje kom eller kanskje ikke, sanntidsvarsling var det selvsagt ingen som hadde tenkt p\u00e5. Jeg\u00a0ventet p\u00e5 l\u00f8rdagen fordi det da var snop og gjerne ekstra godt kj\u00f8tt (ikke hval – yay!)
\nOg mens jeg ventet fantes det alts\u00e5 ingen mobiler \u00e5 sl\u00e5 ihjel tiden med. S\u00e5 jeg kjedet meg. Grundig og ofte. Noe av det som reddet meg fra kjedsomheten var b\u00f8ker. Men heller ikke de var s\u00e5 lett tilgjengelige da som n\u00e5. Kj\u00f8peb\u00f8ker var dyre og (selvsagt) norskproduserte – engelske pockets ble ikke solgt i Norge og Amazon\u00a0var femten \u00e5r\u00a0unna \u00e5 v\u00e6re et glimt i Jeff Bezos’ \u00f8ye. Bibliotekets utvalg av b\u00f8ker om det som interesserte meg var begredelig: Det var lettere \u00e5 finne Leonid Bresjnevs selvbiografi enn en god bok om astronomi (med den f\u00f8lge at jeg leste Bresjnev-boka – kan dessverre ikke anbefales).
\n

\"27th

Her var han faktisk kort i manken<\/em><\/p><\/div>
\nSer man\u00a01978-Eirik og vennene hans med 2016-\u00f8yne, fremst\u00e5r vi mer enn noe annet som fryktelig lite sofistikerte<\/strong>. Der vi st\u00e5r i v\u00e5re slengbukser og brune pullovere, med fettete Kevin Keegan-h\u00e5r ned til skuldrene, er det s\u00e5 mange ord vi aldri har l\u00e6rt, musikk vi ikke har h\u00f8rt, steder vi aldri har bes\u00f8kt – eller i det hele tatt h\u00f8rt om. Krigen og Einar Gerhardsen var fremdeles sv\u00e6rt n\u00e6r.
\nJeg har pleid \u00e5 si at jeg ble f\u00f8dt 30 \u00e5r for tidlig, at denne tidsalderen er som skapt for en nerdetype som meg. Og jeg st\u00e5r ved det. I valget mellom en oppvekst p\u00e5 1970-tallet og n\u00e5, ville jeg velge\u00a02016 og alle dets muligheter uten \u00e5 n\u00f8le. Men n\u00e5r det er sagt, har alts\u00e5 godeste Stephen Fry noen poenger. Det er ikke til \u00e5 komme fra at off grid-livet hans og min generasjon levde hadde store kvaliteter. I ettertid er den st\u00f8rste for meg uten tvil
\nFriheten.<\/strong>\u00a0Like umulig som det var \u00e5 f\u00e5 tak i venner n\u00e5r jeg var ute p\u00e5 vift, var det for foreldrene mine \u00e5 f\u00e5 tak i meg. I det \u00f8yeblikk jeg satte meg p\u00e5 sykkelen og tr\u00e5kket avg\u00e5rde falt jeg ut av radaren, og var fri til \u00e5 gj\u00f8re hva jeg ville i en grad som masseoverv\u00e5kede 2016-ten\u00e5ringer ikke kan forestille seg. Frihet til \u00e5 gj\u00f8re dumme ting og til \u00e5 finne p\u00e5 ting og utvikle seg i fred og ro, uten \u00e5 holde verden orientert via snap eller insta.\u00a0Friheten ga meg ogs\u00e5 en god
\nEvne til \u00e5 klare seg selv og stole p\u00e5 andre.<\/strong> Punkterte jeg\u00a0langt hjemmefra kunne jeg ikke ringe hjem og be om skyss. Jeg m\u00e5tte g\u00e5 til n\u00e6rmeste hus, ringte p\u00e5, be om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne lappesaker og fikse hjulet selv. Google Maps ville ikke redde meg om jeg av p\u00e5 feil stasjon – isteden m\u00e5tte jeg finne noen som kunne veien og navigere meg videre fra person til person. (I det hele tatt spurte vi ofte fremmede om hjelp – ingen liten verdi i seg selv, sp\u00f8r du meg).
\nFellesopplevelser<\/strong> nevnes ofte som\u00a0et positivt trekk ved denne tidsperioden. Nesten alle s\u00e5 p\u00e5 og lyttet til de samme programmene og leste det samme lille knippet med riksaviser, og landet var\u00a0kulturelt homogent (dvs nesten 100% hvitt, protestantisk og sosialdemokratisk). Selv om jeg\u00a0foretrekker mangfoldet i alt dets kreative\/destruktive kaos, hender det jeg savner enkelheten og oversikten p\u00e5 s\u00f8ttitallet.
\nSiden det var langt f\u00e6rre ting \u00e5 bry seg om, kunne\u00a0det som n\u00e5dde frem til\u00a0offentligheten f\u00e5 et fokus som virker absurd i v\u00e5re dager. I denne perioden kunne “vanlige folk” bry seg om og diskutere Fjernsynsteatret, for eksempel. Og debattene kunne vare lenge, fordi mediesyklusen var langsommere og distraksjonene f\u00e6rre. Niks rosabloggere og Facebookkverulanter til \u00e5 avspore oss fra viktige diskusjoner hadde sine sider.
\nTid hadde vi mye mer av.\u00a0<\/b>En \u00e5penbar grunn er at “tidstyvene” som opptar s\u00e5 mye av\u00a0en moderne ten\u00e5rings dag ikke var oppfunnet. Vel s\u00e5 viktig var avskaffelsen av l\u00f8rdagsskolen, som for mitt vedkommende skjedde mellom\u00a01. og 2. klasse. Med ett slag fikk norske barn og unge en hel helg\u00a0til r\u00e5dighet.\u00a0SFO eksisterte ikke, og bortsett fra korps og idrett var de organiserte fritidsaktivitetene f\u00e5. P\u00e5 denne tiden \u00f8kte kvinnedeltakelsen i arbeidslivet, og i v\u00e5rt nabolag f\u00f8rte det til at vi ungene hver eneste dag hadde mange timer til r\u00e5dighet helt for oss selv (se “frihet” over). Det ble mye selvorganisert lek, for \u00e5 si det slik!
\nMen nok nostalgitripp n\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let\u00a0jeg har stilt meg er om noen av de beste verdiene fra denne oppveksten kan overf\u00f8res til min s\u00f8nn, n\u00e5r verden er s\u00e5 grunnleggende ulik? Og til en viss grad mener jeg det. Vi har lagt til rette for st\u00f8rst mulig frihet fra overv\u00e5kning, evne til selvstendig tenkning og handling og ustrukturert fritid. Det handler om \u00e5 ha s\u00e5 f\u00e5 faste aktiviteter som mulig, om \u00e5 kunne ta offentlig kommunikasjon og finne frem p\u00e5 egen h\u00e5nd (en ekstrabonus ved \u00e5 ikke ha bil, det der) og \u00e5 kunne interagere fysisk med verden – \u00e5 kunne eksperimentere, bygge og reparere ting.
\nF\u00e5 ting gj\u00f8r s\u00f8ttitalls-Eirik stoltere enn n\u00e5r s\u00f8nnen har erstattet Prebz og Dennis med maker- og builderbloggere som\u00a0“The King of Random”<\/a>\u00a0p\u00e5 YouTube, og p\u00e5 egen h\u00e5nd finner seg spennende byggeprosjekter i papp og tre. N\u00e5r han finner ut av hvordan man setter opp sin egen Minecraft-server p\u00e5 en Raspberry Pi. Eller n\u00e5r han forteller oss at “jeg er ikke s\u00e5 veldig opptatt av spill, jeg syns det er bedre \u00e5 v\u00e6re ute og skate med kompisene mine.”
\nOm dette er riktig vei \u00e5 g\u00e5 er selvsagt vanskelig \u00e5 si. Jeg vet bare at det er s\u00e5 s\u00f8ttitalls som Donna Summer. Og det holder i massevis for meg. \ud83d\ude42
\n