{"id":1116,"date":"2009-05-26T10:33:18","date_gmt":"2009-05-26T09:33:18","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1116"},"modified":"2009-05-26T10:33:18","modified_gmt":"2009-05-26T09:33:18","slug":"hvorfor-telependling-ikke-snur-urbaniseringen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/26\/hvorfor-telependling-ikke-snur-urbaniseringen\/","title":{"rendered":"Hvorfor telependling ikke snur urbaniseringen"},"content":{"rendered":"

\u00d8konomiprofessor Edward Glaser tar opp et interessant paradoks<\/a> i v\u00e5r tid, da globalisering og eksplosiv IT-utvikling har gjort verden “flatere”. N\u00e5r det er slik at avansert kommunikasjon stadig blir enklere, og kostnadene ved transport av fysiske produkter har falt drastisk, hvorfor ser vi ikke da at innflyttingen til byene stanser opp? Man skulle tro at ulempene ved bylivet – h\u00f8ye boligpriser, forurensing, kriminalitet, treg infrastruktur – mer enn oppveide fordelene, og at telependling n\u00e5 var blitt en dominerende faktor i det globale arbeidsmarkedet.<\/p>\n

\"2402764792_4b034c119f\"<\/a><\/p>\n

Episk trafikkork i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Kilde: Flickr<\/a> (cc)<\/em><\/p>\n

Isteden ser vi at byene fortsetter \u00e5 v\u00e6re menneskemagneter verden over (ogs\u00e5 i Norge<\/a>), og at de mest tiltrekkende omr\u00e5dene er “megabyer” som ofte forbindes med forslumming og fattigdom. Et eksempel er Mumbai (tidligere Bombay), som vokste fra 10,8 millioner til 19 milioner innbyggere fra 1985 til 2007. Glaesers svar p\u00e5 hvorfor folk som har god nok \u00f8konomi og utdannelse til \u00e5 kunne velge \u00e5 bli boende utenfor storbyene, likevel s\u00f8ker til steder som Mumbai, er i bunn og grunn innlysende:<\/p>\n

\n

Globalization and technological change have increased the returns to being smart; human beings are a social species that get smart by hanging around smart people. […] Knowledge moves more quickly at close quarters, and as a result, cities are often the gateways between continents and civilizations.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det er med andre ord den menneskelige faktoren som forklarer hvorfor megabyer og deres tilh\u00f8rende regioner<\/a> er og vil fortsette \u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for det aller meste av den teknologiske, kulturelle og \u00f8konomiske innovasjonen vi ser p\u00e5 kloden. I et norsk perspektiv burde det f\u00e5 v\u00e5re styrende til \u00e5 innse at Oslo-Akershusregionens dominerende posisjon ikke er en historisk tilfeldighet som eventuelt kan “fikses” med politiske tiltak, men en uunng\u00e5elig f\u00f8lge av psykologiske og sosiologiske mekanismer.<\/p>\n

Edward Glaser peker p\u00e5 at en gammel ordveksling mellom det moderne Indias to fedre, Mahatma Gandhi og Jawaharlal Nehru<\/a>, i grove trekk oppsummerer debattens ytterpunkter den dag idag. Gandhi var en sterk forkjemper for \u00e5 bevare det tradisjonelle livet p\u00e5 landsbygda, mens Nehru arbeidet for en rask industrialisering og modernisering av landet. Gandhi sa det slik:<\/p>\n

\n

If India is to attain true freedom and through India the world also, then sooner or later the fact must be recognized that people will have to live in villages, not in towns, in huts, not in palaces.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Nehrus svar var like klart:<\/p>\n

\n

[A] village, normally speaking, is backward intellectually and culturally and no progress can be made from a backward environment.<\/p>\n<\/blockquote>\n

\n

\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00d8konomiprofessor Edward Glaser tar opp et interessant paradoks i v\u00e5r tid, da globalisering og eksplosiv IT-utvikling har gjort verden “flatere”. N\u00e5r det er slik at avansert kommunikasjon stadig blir enklere, og kostnadene ved transport av fysiske produkter har falt drastisk,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[88,101,159,104],"tags":[],"class_list":["post-1116","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arbeidsliv","category-bykultur","category-byplanlegging","category-demografi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1116","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1116"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1116\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1116"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1116"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}