{"id":11178,"date":"2016-08-01T12:43:03","date_gmt":"2016-08-01T10:43:03","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11178"},"modified":"2016-08-01T12:43:03","modified_gmt":"2016-08-01T10:43:03","slug":"befolkning-europa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2016\/08\/01\/befolkning-europa\/","title":{"rendered":"Det store folkefallet: Trussel og mulighet"},"content":{"rendered":"

Paul Chaffey (i mine \u00f8yne en av Norges mest interessante bloggere) skrev nylig om befolkningsutfordringen vi st\u00e5r overfor i Europa<\/a>.\u00a0Chaffeys g\u00e5r inn p\u00e5 prognoser for befolkningsutviklingen for en lang rekke land i EU, som i det store og hele ser negative ut:<\/p>\n

I Hellas krymper befolkningen fra 11,0 til 8,6 millioner. De baltiske landene har en sv\u00e6rt krevende befolkningsutvikling. I Estland vil innbyggertall falle fra 1,3 millioner til 1,1 millioner, i Latvia fra 2,0 til 1,4 millioner og i Litauen fra 3,0 til 1,8 millioner. Polens folketall vil falle fra 38,5 millioner til 33,2 millioner. Og i Romania vil det falle fra 20,0 til 17,4 millioner.<\/p><\/blockquote>\n

Land som kommer til \u00e5 oppleve vekst i ti\u00e5rene fremover, er i all hovedsak land som tiltrekker seg mange innvandrere (som Storbritannia og Sverige). Virkningene av at veksten stanser og etterhvert snus til fall i folketallet er mange, men den mest kjente har v\u00e6rt en del av den politiske debatten en god stund: Eldreb\u00f8lgen.
\nChaffey kommer s\u00e5vidt inn p\u00e5 hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 snu denne trenden, og konkluderer med at den nordiske modellen med \u00e5 legge til rette for barnefamilier har mye for seg, og at vi ellers m\u00e5 forberede samfunn og ikke minst arbeidsliv p\u00e5 en fremtid der innvandring og automatisering vil fylle tomrommene etter de mange som pensjoneres.
\nDet er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i Chaffeys tall eller anbefalinger, s\u00e5 min posting er vel mest et fors\u00f8k p\u00e5 en oppf\u00f8lging og utvidelse av perspektivene han trekker opp. Jeg har snakket og skrevet mye om demografi de siste femten \u00e5rene, og pleier ofte \u00e5 ha f\u00f8lgende som holdepunkter n\u00e5r jeg tenker h\u00f8yt rundt den demografiske fremtiden:
\nProblemet er gammelt<\/strong>
\nSom disse tallene fra verdensbanken<\/a> viser, er det to generasjoner siden fruktbarheten\u00a0(m\u00e5lt i gjennomsnittlig barn per kvinne i et land) toppet seg og begynte \u00e5 falle. “Peak fertility” ble n\u00e5dd p\u00e5 slutten av 1950-tallet\/begynnelsen av 60-tallet, jamf\u00f8r grafen nedenfor. Dette er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at vi n\u00e5 har n\u00e5dd “peak child”<\/a> – det vil aldri\u00a0leve flere barn p\u00e5 Jorda enn akkurat n\u00e5 – og at befolkningseksplosjonen dabber av.
\n\"Skjermbilde
\nDet mest interessante med denne grafen er hvor entydig den er. Etter at fallet f\u00f8rst har begynt, fortsetter det ufortr\u00f8dent i ti\u00e5r etter ti\u00e5r.\u00a0I Norge har vi ikke sett fruktbarhet over 2 siden tidlig 70-tall<\/a>, jamf\u00f8r grafen nedenfor. Etter et kortvarig stup under 1,7 p\u00e5 80-tallet stabiliserte fertiliteten seg mellom 1,8 og 1,9, og der ligger den fortsatt, 30 \u00e5r senere.
\n\"Skjermbilde
\nDet er ganske bred enighet om \u00e5rsakene til fallet, som\u00a0bedre og mer tilgjengelig prevensjon og familieplanlegging, kvinnelig yrkesdeltakelse, utdannelse og velstand og en kultur som fremstiller sm\u00e5 familier og singelliv i et positivt lys. Disse drivkreftene viser f\u00e5 tegn til \u00e5 svekkes. Vi m\u00e5 g\u00e5 ut fra\u00a0at dette er den nye normalen, og at kvinner verden over vil\u00a0fortsette \u00e5 f\u00e5 langt f\u00e6rre barn enn sine beste(og etterhvert olde-)m\u00f8dre.
\nOg problemet er alts\u00e5 globalt. Som denne tabellen viser,<\/a> er det n\u00e5 mer enn 100 land der fruktbarheten\u00a0har falt under 2,1 barn per kvinne, som ofte\u00a0settes som det som trengs\u00a0for \u00e5 vedlikeholde st\u00f8rrelsen p\u00e5 en befolkning uten p\u00e5fyll utenfra. Kina, Russland, USA og Japan er under den magiske grensen, liksom Singapore,\u00a0Iran og Thailand.
\nFallet i fruktbarhet foreg\u00e5r alts\u00e5 p\u00e5 tvers av geografiske, kulturelle og religi\u00f8se skiller, men stort sett ikke \u00f8konomiske. Det er en klar sammenheng mellom fattigdom og lav utdannelse, og fortsatt h\u00f8y fruktbarhet. Dette avspeiler seg i statistikken ved at landene som har beholdt ekstremt h\u00f8y fruktbarhet gjennomg\u00e5ende er blant verdens minst utviklede, og at Afrika <\/a>ligger an til \u00e5 bli befolkningseksplosjonens siste skanse<\/a>.
\nProblemet er p\u00e5virkelig<\/strong>
\nMens vi \u00e5penbart har funnet en effektiv oppskrift p\u00e5 hvordan man senke fruktbarheten er det motsatte betydelig vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til. I\u00a0Norden liker vi \u00e5 peke p\u00e5 v\u00e5re gunstige st\u00f8tteordninger til foreldre som et effektiv virkemiddel, og den nordiske fruktbarheten ligger langt over det man finner s\u00f8r p\u00e5 kontinentet.
\nIkke nok med det: Norgesgrafen over viser at det er<\/em> mulig \u00e5 reversere trenden, noen man ogs\u00e5 ser i land som Frankrike<\/a>\u00a0og Russland<\/a>\u00a0(selv om realiteten bak Russlands \u00f8kning er omstridt<\/a>). N\u00e5r det er sagt: Verken Norge, Sverige eller Danmark har klart \u00e5 komme opp p\u00e5 det magiske 2,1, og vi finner ogs\u00e5 fruktbarhet\u00a0p\u00e5 nordisk niv\u00e5 i land som er beryktet for \u00e5 ikke st\u00f8tte opp om barnefamilier, som USA<\/a>.
\nProblemet er \u00e5penbart mer komplekst enn at det er for tungvint \u00e5 kombinere barn og full jobb for begge foreldre.\u00a0Det handler ogs\u00e5 om behovet for selvrealisering og meningsfylt arbeide, noe som viktigere enn noensinne i livet til potensielle foreldre. Vi m\u00e5 rett og slett ta utgangspunkt i at\u00a0det n\u00e5 fins langt mer \u00e5\u00a0fylle dagene med enn f\u00f8r, og at livet som\u00a0barnefri kan oppleves som vel s\u00e5 meningsfylt som foreldrerollen<\/a>.
\nVi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det vil bli stadig vanskeligere \u00e5 f\u00e5 politisk gjennomslag for rause og kostbare familievennlige tiltak. Brexit-avstemningen forleden var en p\u00e5minnelse om den \u00f8kende politiske makten til Europas eldre<\/a>, og et forvarsel om ressurskampen vi vil f\u00e5 n\u00e5r eldreb\u00f8lgen for alvor begynner \u00e5 bite.
\nProblemet l\u00f8ses ikke (varig) av innvandring<\/strong>
\nFrem til n\u00e5 har innvandring kompensert for lav fruktbarhet i de fleste rike land (Japan er et unntak<\/a>), og det vil fortsatt v\u00e6re viktig i ti\u00e5r fremover. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilken rolle innvandring vil spille i et fjernere perspektiv. \u00c9n ting er at bevegelse av mennesker\u00a0over landegrensene er v\u00e5r tidsalders mest brennbare politiske sak, i den grad at den er i ferd med \u00e5 viske ut grensen mellom det tradisjonelle venstre og h\u00f8yre<\/a>.
\nMen fra et langsiktig demografisk perspektiv er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 huske p\u00e5 at innvandring er en midlertidig<\/em> l\u00f8sning. P\u00e5 sikt vil (eller rettere sagt: m\u00e5) hele verdens befolkning flate ut, eldreb\u00f8lgen vil treffe land etter land og gj\u00f8re det stadig mer smertefullt \u00e5 eksportere ung arbeidskraft. Rent konkret vil vi merke det i Norge n\u00e5r viktige “leverand\u00f8rland<\/a>” i \u00d8st-Europa for alvor rammes av\u00a0konsekvensen av ti\u00e5r med lav fruktbarhet.
\nUtover i \u00e5rhundret vil Afrika f\u00e5 en stadig viktigere rolle som leverand\u00f8r av arbeidsvillig ungdom, simpelthen fordi det er her befolkningseksplosjonen ebber ut sist. Det reiser flere politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Det f\u00f8rste og mest \u00e5penbare: Vil en langt h\u00f8yere afrikansk migrasjon til Europa i det hele tatt v\u00e6re politisk mulig, n\u00e5r vi ser hva slags politisk respons dagens migrasjon gir?
\nDet andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om migrantene vil ha kvalifikasjonene som trengs for \u00e5 lykkes. Det \u00e5 lykkes i betydningen “skaffe seg et utkomme fort” blir viktig i en fremtid der budsjettene er knappe og man definitivt ikke vil ha r\u00e5d til \u00e5 finansiere en\u00a0arbeidsledighet opp mot 80%<\/a>, slik tilfellet er for enkelte migrantgrupper idag.
\nUtfordringen er denne: Landene med st\u00f8rst befolkningsoverskudd er gjerne fattige med ditto d\u00e5rlige utdannelssektorer, samtidig som arbeidsmarkedet i det rike nord stiller stadig h\u00f8yere krav til ansatte. Dette gapet vil \u00f8ke hvis robotisering og annen automatisering av arbeidslivet tar av,\u00a0fordi jobbene som forsvinner f\u00f8rst vil v\u00e6re typiske startjobber for innvandrere (transport\/logistikk, varehandel, renhold).
\n2,1 or bust!<\/strong>
\nFor de aller fleste arter som deler denne lille kloden med oss, er en utflating av veksten og kutt\u00a0i antall\u00a0Homo sapiens<\/em>\u00a0en ubetinget fordel. Siden 1960-tallet har fallet i fruktbarhet “spart” verden for hundrevis av millioner av ekstra munner \u00e5 mette, og dermed ogs\u00e5 ditto CO2-utslipp. Det er knapt et milj\u00f8problem p\u00e5 Jorda som ikke blir mindre av at det blir f\u00e6rre av oss, for \u00e5 si det slik.
\nDenne trenden i kombinasjon med urbanisering\u00a0vil ogs\u00e5 fremme fenomenet “rewilding”, det at naturen g\u00e5r tilbake til en mer opprinnelig tilstand der menneskene har trukket seg vekk (det mest kjente eksempelet fra Europa er omr\u00e5det rundt Tsjernobyl-kraftverket, som har f\u00e5tt et forbl\u00f8ffende oppsving i det biologiske mangfoldet de siste ti\u00e5rene).
\nVi har god tid\u00a0p\u00e5 oss f\u00f8r fruktbarhet\u00a0under 2,1 blir en direkte trussel mot v\u00e5r\u00a0eksistens, og innen den tid\u00a0er det rimelig \u00e5 anta at en kombinasjon livsforlengelse, genteknologi, hjerne\/datamaskingrensesnitt og kunstig befruktning (opptil og inklusive kunstige livmorer)<\/a>\u00a0vil\u00a0gi en direkte kontroll over befolkningens st\u00f8rrelse vi med v\u00e5re indirekte metoder bare kan dr\u00f8mme om.
\nDet er ingen tvil om at denne demografiske omstillingen vil\u00a0utl\u00f8se\u00a0en massiv \u00f8konomisk omstilling. En stor del av den \u00f8konomiske veksten vi har vent oss til i etterkrigstiden er knyttet til befolkningsvekst, og som konsulentselskapet McKinsey p\u00e5peker<\/a>\u00a0m\u00e5 vi regne med at veksten dabber kraftig av n\u00e5r befolkningen g\u00e5r mot nullvekst eller til og med negativ vekst (dette merkes allerede godt i Japans boligmarked, fex).
\n

\"Mckinsey\"

Mckinsey sp\u00e5r kraftig redusert vekst utover i \u00e5rhundret, men merk at den fremdeles er langt h\u00f8yere enn det folk var vant til f\u00f8r. Det meste av menneskenes histiorie har vi hatt tiln\u00e6rmet nullvekst.<\/em><\/p><\/div>
\n 
\nDet vil utl\u00f8se en massiv omorganisering av arbeidslivet, pensjonssystemet, utdanningssektoren og ikke minst helsevesenet. Men det b\u00f8r ikke skremme oss fra \u00e5 ta denne muligheten i bruk. Skal menneskeheten overleve p\u00e5 Jorda p\u00e5 lang sikt, er nullvekst i befolkningen en n\u00f8dvendig forutsetning. Vi er n\u00e6r dette viktige m\u00e5let idag, og b\u00f8r derfor sette\u00a02,1 barn per kvinne som v\u00e5rt langsiktige, permanente m\u00e5l.
\nN\u00e5r vi har gjennomf\u00f8rt omstillingene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, har vi i praksis lagt til rette for et ekte b\u00e6rekraftig samfunn. Og nei: Det er ikke det samme som stans i\u00a0vekst og innovasjon, selv om disse fenomenene vil se ganske annerledes ut i nullvekstsamfunnet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Paul Chaffey (i mine \u00f8yne en av Norges mest interessante bloggere) skrev nylig om befolkningsutfordringen vi st\u00e5r overfor i Europa.\u00a0Chaffeys g\u00e5r inn p\u00e5 prognoser for befolkningsutviklingen for en lang rekke land i EU, som i det store og hele ser… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[83,104,108,5,139],"tags":[],"class_list":["post-11178","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-83","category-demografi","category-eldreblgen","category-fremtiden","category-migrasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11178","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11178"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11178\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11178"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11178"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}