{"id":11219,"date":"2016-08-25T17:37:06","date_gmt":"2016-08-25T15:37:06","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11219"},"modified":"2016-08-25T17:37:06","modified_gmt":"2016-08-25T15:37:06","slug":"foredrag-pa-regjeringens-perspektivkonferanse-25-august-2016","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2016\/08\/25\/foredrag-pa-regjeringens-perspektivkonferanse-25-august-2016\/","title":{"rendered":"Foredrag p\u00e5 regjeringens perspektivkonferanse, 25. august 2016"},"content":{"rendered":"

Nylig fikk jeg sjansen til \u00e5 delta p\u00e5 regjeringens perspektivkonferanse i Oslo, som er en del av forberedelsene til arbeidet med den kommende perspektivmeldingen.
\nSom programleder Arne Hjeltnes p\u00e5pekte fra scenen er det som regel slik p\u00e5 konferanser at representanter for regjeringen stikker innom, holder foredraget sitt og l\u00f8per avg\u00e5rde igjen. Denne dagen satt Erna og Siv og et stort antall ministre (og ledelsen i st\u00f8ttepartiene) der hele dagen for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 foredrag om Norges fremtid og perspektivmeldingen.
\nJeg ble invitert til \u00e5 si noen ord (fikk 15 minutter) om nye perspektiver p\u00e5 milj\u00f8 og klima i et 50-\u00e5rsperspektiv, og man lar selvsagt ikke en slik anledning g\u00e5 fra seg. Jeg setter min \u00e6re i \u00e5 utf\u00f8re oppdraget etter spesifikasjonene, og derfor presenterte jeg tre ulike momenter som ikke dukker opp altfor ofte i den norske milj\u00f8debatten.
\nRett skal v\u00e6re rett: Jeg har en ganske ledig form og foredraget nedenfor er ikke n\u00f8yaktig hva som ble sagt p\u00e5 konferansen, men alle hovedmomentene er der. Avslutningen er det st\u00f8rste avviket fra det holdte foredraget – da Anita Krohn Traaseth i praksis sa mye av det jeg sier om perspektivmeldingen her, valgte jeg \u00e5 ta inn et annet moment. Men jeg syns den opprinnelige teksten passer bedre. \ud83d\ude42
\n\"IMG_20160825_153721\"
\n————————————————————————————————————————-
\nMitt gebet her i dag er \u00e5 ta tre sannsynlige trender og se hvordan de kan spiller seg ut innenfor tidsrommet som trekkes opp i perspektivmeldingen. Vi skal med andre ord p\u00e5 en svipptur til \u00e5ret 2060.
\nFor det f\u00f8rste:<\/strong> Sannsynligvis vil togradersm\u00e5let for klimaet for lengst v\u00e6re passert i 2060. Grunnen til at vi kan si dette, er at mesteparten av stigningen mot to grader er “l\u00e5st inn” av det som allerede er sluppet ut, og at den \u00f8konomiske veksten frem mot 2060 kommer til \u00e5 legge et enormt press p\u00e5 Jordas ressurser – ogs\u00e5 de gjenv\u00e6rende fossile.
\nFor eksempel regner FN med at ettersp\u00f8rselen etter energi og mat vil \u00f8ke langt raskere enn befolkningsveksten, kanskje s\u00e5 mye som 50% i 2050. Med andre ord: mye av kuttene i utslipp vi f\u00e5r med gr\u00f8nn teknologi i det rike nord vil \u00abspises opp\u00bb av utslippsvekst i det stadig mindre fattige s\u00f8r.
\nHva mer er: Det er ogs\u00e5 rimelig \u00e5 anta at temperaturstigningen ikke har flatet ut p\u00e5 dette tidspunktet. Det er betydelige treghetsfaktorer i klimasystemet som gj\u00f8r at nordmenn i 2060 forbereder seg p\u00e5 en fortsatt temperaturstigning ut \u00e5rhundret – i beste fall.
\nDet faktum at et s\u00e5 viktig milj\u00f8politisk m\u00e5l har sprukket s\u00e5 ettertrykkelig vil ganske sikkert p\u00e5virke nordmenns tillit til milj\u00f8politikken. P\u00e5 den annen side vil virkningene av klimaendringene p\u00e5 dette tidspunktet v\u00e6re s\u00e5 \u00e5penbare at fokuset vil v\u00e6re p\u00e5 handling.
\nDet vil selvsagt handle mye om \u00e5 tilpasse oss til endringene, men vel s\u00e5 viktig blir “climate mitigation” – tiltak for \u00e5 forsinke klimaendringer s\u00e5 lenge som mulig. Hensikten her er \u00e5 kj\u00f8pe tid for sivilisasjonen v\u00e5r og \u2013 enda viktigere – \u00f8kosystemet til \u00e5 tilpasse seg.
\nDet hele baserer seg p\u00e5 erkjennelsen av at vi kommer til \u00e5 leve med klimaproblemet i \u00e5rhundrer fremover. Dette er ikke et midlertidig fenomen som kan fikses relativt raskt, som trusselen mot ozonlaget for noen ti\u00e5r siden eller blytilsetning i bensin.
\nDette er starten p\u00e5 en ny geologisk \u00e6ra, antropocen<\/em>, der Homo sapiens er den dominerende faktoren i Jordas klima og milj\u00f8. Hvis det finnes geologer om millioner av \u00e5r, vil de kunne grave i jorden med sine hender (eller tentakler eller – hutre, hutre – f\u00f8lehorn) og “lese” om v\u00e5r virksomhet i steinlagene.
\nFor det andre:<\/strong> Det gr\u00f8nne skiftet vil komme, men til langt h\u00f8yere kostnad enn vi forestiller oss n\u00e5. Misforst\u00e5 meg rett. Jeg er optimist p\u00e5 fremtidens og teknologiens vegne. Tidsrommet som spennes over av perspektivmeldingen er mer enn langt nok til \u00e5 frembringe nye gjennombruddsteknologier.
\nS\u00e5 ja, jeg f\u00f8ler meg trygg p\u00e5 at vi i 2060 vil ha l\u00f8st problemet med fossilt brennstoff i persontransporten. Nordmenn flest kan komme til \u00e5 leve i smarte byer, der selvkj\u00f8rende biler og intelligente busser vil frakte oss utslippsfritt rundt, og der middagen leveres p\u00e5 d\u00f8ra av droner.
\nDagens forskning p\u00e5 \u00e5 fange klimagass og lage nytt brennstoff av det kan ha b\u00e5ret frukter. I 2060 flyr du til Thailand med flybensin laget av luft \u2013 om ikke kj\u00e6rlighet. Norske verft kan leve av \u00e5 bygge skyskip<\/em>, fart\u00f8yer uten mannskap som har som eneste jobb seile rundt p\u00e5 verdenshavene og produsere skyer som skal reflektere sollys og bidra til \u00e5 senke den globale temperaturen.
\nMenneskelig kreativitet kan virke grensel\u00f8s men blir ofte begrenset likevel \u2013 av sosiale forhold, markedet eller naturlovene.\u00a0Det er blitt sagt at en bonde i Afrika via sin telefon har bedre tilgang p\u00e5 informasjon enn president Reagan hadde i det Hvite hus. Men den samme bonden mangler som regel p\u00e5litelig str\u00f8m, asfalterte veier, rent vann, helsetjenester og en god skole til ungene.
\nMange setter sin lit til s\u00e5kalt “bukkehopping” eller “leapfrogging” innen teknologi, alts\u00e5 det at fattige kan hoppe over en generasjon eller to av teknologi. Vi har sett det skje med mobiltelefoni, selvsagt. Problemet er at det er mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 det til med andre typer infrastruktur. Nye veier eller et velfungerende statsapparat er ikke noe man kan “hoppe bukk” til. Man m\u00e5 g\u00e5 den lange veien, og det koster tid,\u00a0penger og innsats.
\nI den norske debatten om det gr\u00f8nne skiftet har vi hatt et fokus p\u00e5 \u00f8konomiske kostnader, p\u00e5 skatter og avgifter. Der vi er n\u00e5, er det naturlig. Men i et 2060-perspektiv vil ikke-\u00f8konomiske kostnader st\u00e5 mye lengre opp p\u00e5 dagsorden. Skiftet vil ikke bare v\u00e6re et skifte av teknologi, men ogs\u00e5 av levesett og ogs\u00e5 noe s\u00e5 grunnleggende som verdier og identitet.
\nEn av de mest interessante milj\u00f8trendene de siste ti\u00e5rene er “rewilding”, ideen om at naturen rykker frem der menneskene trekker seg tilbake. To kjente eksempler p\u00e5 dette finner rundt Tsjernobyl og Fukushima, der atomkatastrofen ble fulgt av et kraftig oppsving i dyre- og plantelivet.
\nMen dette er en global trend. I USA er arter som svartbj\u00f8rn, ulv og puma p\u00e5 rask fremmarsj. I over 60 av verdens land vokser skogene, og bestanden av ville dyr \u00f8ker med dem. Det er bra for det biologiske mangfoldet, samtidig som tilveksten av skog binder opp CO2<\/sub>.
\nMen jeg har merket meg at det er vanskelig \u00e5 snakke dette Norge. Gang p\u00e5 gang har jeg kj\u00f8rt hodet i ideen om kulturlandskapets egenverdi. Sau p\u00e5 beite i fjellet, velstelt \u00e5kerland og skogforvaltning er en forutsetning for jordbruks- og distriktspolitikken v\u00e5r. Og en del av v\u00e5r nasjonale identitet. Det er sterke f\u00f8lelser inne i bildet.
\nF\u00e5 i Norge vet vel dette bedre enn Jan Tore Sanner. Som fremtidstenker mener jeg Sanner er p\u00e5 parti med fremtiden, og jeg har da ogs\u00e5 lenge v\u00e6rt tilhenger av og argumentert \u00e5pent for kommunesammensl\u00e5inger. En av mine hovedargumenter er handlingsrommet det gir til \u00e5 skape en mer offensiv milj\u00f8politikk.
\nSiden jeg ikke st\u00e5r p\u00e5 valg\u00a0og aldri skal forhandle med Senterpartiet kan jeg si det rett ut: Kostnadene ved det gr\u00f8nne skiftet b\u00e6res bedre av st\u00f8rre enheter. Og sentralisering er bra for milj\u00f8et, akkurat som det er bra for folkehelsen.
\nI et 2016-perspektiv virker det rart \u00e5 si som jeg gj\u00f8r n\u00e5, at vi b\u00f8r la fraflyttede kommuner f\u00e5 g\u00e5 tilbake til naturen. At vi b\u00f8r trappe ned milj\u00f8- og klimauvennlig jordbruk, som sauehold p\u00e5 norsk man\u00e9r – for \u00e5 fremme naturmangfold og CO2<\/sub>-fangst. Eller for \u00e5 gi det en tabloidvennlig vri: At vi mange steder b\u00f8r la ulven og bj\u00f8rnen f\u00e5 vinne.
\nI 2060 vil dette virke mer rimelig, fordi avansert bioteknologi og bybruk kan ha gitt oss gode alternativ. Melka vil komme fra bakteriefarmer. Fremtidens lammekotelett kan dyrkes av stamceller, skrives ut med en 3D-printer og kanskje leveres p\u00e5 d\u00f8ra av en drone. God samvittighet er inkludert i prisen.
\nFor det tredje:<\/strong> Demografi vil spille en langt st\u00f8rre rolle i politikken i 2060 enn vi kan forestille oss i dag. En viktig drivkraft her vil v\u00e6re det demografiske gapet vi allerede ser mellom det rike nord og det fattige s\u00f8r. I den rike delen av verden har befolkningen stagnert og viser tegn til nedgang, i de fattigste landene fortsetter befolkningseksplosjonen med ufortr\u00f8den styrke.
\nFrem til n\u00e5 har vi klart \u00e5 trosse sp\u00e5dommene om at befolkningseksplosjonen ville lede til n\u00f8d og en global sultkatastrofe. Aldri har vi v\u00e6rt flere p\u00e5 kloden og aldri flere mennesker v\u00e6rt velst\u00e5ende, friske og utdannede. Den absolutte fattigdommen minker, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 gapet mellom gutters og jenters utdanningsniv\u00e5.
\nMen hvis vi ikke vokter oss, kan disse enorme fremskrittene reverseres. Afrikas befolkning vil vokse fra dagens ene milliard til mellom tre og fire milliarder i l\u00f8pet av \u00e5rhundret. Selv om vi ser god \u00f8konomisk vekst i mange afrikanske land, er det f\u00e5 som tror at flertallet av dem klarer \u00e5 bygge ut infrastruktur og skaffe arbeidsplasser i samme takt som befolkningsveksten.
\nDette vil skje samtidig med en forventet \u00f8kning i ekstremv\u00e6r og t\u00f8rke, og ikke minst en temperatur\u00f8kning som kan gj\u00f8re det umulig for mennesker \u00e5 oppholde seg utend\u00f8rs mange steder. I India og Midt\u00f8sten har man sett temperaturer de senere \u00e5rene som er n\u00e6r dette niv\u00e5et.
\nDen sannsynlige konsekvensen av dette er at vi mot midten av \u00e5rhundret vil ha hundrevis av millioner av mennesker med et helt legitimt behov for \u00e5 skape seg et bedre liv i rikere og kj\u00f8ligere omr\u00e5der av kloden.
\nMen antallet potensielle klimamigranter som nevnes av forskere disse dager overg\u00e5r langt det behovet for eksempel EU vil ha for arbeidskraft som f\u00f8lge av eldreb\u00f8lgen. Basert p\u00e5 responsen p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende, langt mer begrensede migrasjonen, er det vanskelig \u00e5 se for seg at det er politisk mulig.
\nBefolkning er ikke som klima. Dette kan vi gj\u00f8re noe med, og det vet vi fordi kvinners fruktbarhet allerede har falt betydelig – uten tvangstiltak – i over hundre av verdens land. Det som trengs er en strategi for hvordan man kan kombinere \u00f8konomisk utvikling og milj\u00f8tiltak med familieplanlegging.
\nRett og slett en politikk for \u00e5 hindre en halv milliard f\u00f8dsler i dette \u00e5rhundret.
\nNorge og verden har opplevd en enest\u00e5ende vekst i befolkningen de siste to hundre \u00e5rene, og det er en fase som n\u00e5 g\u00e5r mot slutten. F\u00f8r eller siden m\u00e5 vi ende opp med demografisk nullvekst \u2013 at befolkningen i snitt og over tid verken \u00f8ker eller avtar.\u00a0Det er ikke noe jeg st\u00e5r og finner p\u00e5, det er fordi fortsatt vekst vil komme i strid med kjente naturlover.
\nFor naturen rundt oss og for klimaet er det faktisk intet enkelttiltak som vil bety mer enn at menneskebefolkningen slutter \u00e5 vokse. Men samtidig vet jeg av erfaring at diskusjonen om demografi, om befolkningens vekst, st\u00f8rrelse og sammensetning, er en av de vanskeligste og mest betente vi kan ha.
\nVi rett og slett er veldig d\u00e5rlig forberedt p\u00e5 denne og mange andre av de store samtalene om fremtiden. Og det er her perspektivmeldingen kommer inn. Jeg har lest alle de foreg\u00e5ende meldingene med stor interesse, noe som har gitt meg et visst rykte som en mann som mangler et liv.
\nFor som Paul Chaffey skrev om den forrige perspektivmeldingen i 2013, er “det ingen fare for at det verken blir det mest leste eller mest diskuterte dokumentet blant politikere og journalister denne v\u00e5ren.”
\nChaffey syns det er synd, og det er jeg hjertens enig i. Perspektivmeldingene er fulle av informasjon som er kritisk viktige for \u00e5 forst\u00e5 fremtiden. Men jeg kan ogs\u00e5 forst\u00e5 hvorfor selv folk med sterk interesse for feltet lar v\u00e6re \u00e5 lese dem. Det handler om mer enn NOU-spr\u00e5k.
\nFor meg er hovedproblemet med meldingene at de har v\u00e6rt for n\u00f8kterne og prognosebaserte, og i altfor liten grad har evnet \u00e5 fange opp muligheten for br\u00e5 og plutselige endringer. Slike endringer som vi har sett s\u00e5 mange av i l\u00f8pet av v\u00e5r levetid, og som garantert vil inntreffe i l\u00f8pet av de neste 44 \u00e5rene.
\nJeg har pekt p\u00e5 noen slike endringer i mitt innlegg. Jeg sier ikke at mine momenter n\u00f8dvendigvis b\u00f8r inn i neste melding, men jeg skulle gjerne sett at tenkem\u00e5ten i st\u00f8rre grad fikk prege meldingen.
\nOg kanskje at milj\u00f8 ikke bare f\u00e5r et eget kapittel, men at mulige virkningene av det gr\u00f8nne skiftet trekkes enda klarere inn i de generelle prognosene.
\nMen dette handler selvsagt om mer enn at Paul Chaffey og jeg skal f\u00e5 noe interessant \u00e5 lese. En perspektivmelding som l\u00f8fter blikket vil ogs\u00e5 bidra til l\u00f8fte fremtidsdebatten i Norge mange hakk, en debatt som i dag har altfor lett for \u00e5 bli surrende rundt i kjente spor.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nylig fikk jeg sjansen til \u00e5 delta p\u00e5 regjeringens perspektivkonferanse i Oslo, som er en del av forberedelsene til arbeidet med den kommende perspektivmeldingen. Som programleder Arne Hjeltnes p\u00e5pekte fra scenen er det som regel slik p\u00e5 konferanser at representanter… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[157,104,5],"tags":[],"class_list":["post-11219","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-befolkningseksplosjon","category-demografi","category-fremtiden"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11219","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11219"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11219\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}