{"id":11232,"date":"2016-09-13T18:01:46","date_gmt":"2016-09-13T16:01:46","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11232"},"modified":"2016-09-13T18:01:46","modified_gmt":"2016-09-13T16:01:46","slug":"sylvi-listhaug-og-de-500-millioner-afrikanerne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2016\/09\/13\/sylvi-listhaug-og-de-500-millioner-afrikanerne\/","title":{"rendered":"Sylvi Listhaug og de 500 millioner afrikanerne"},"content":{"rendered":"

I et\u00a0intervju i Dagbladet forleden<\/a> sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug f\u00f8lgende om fremtidens utfordringer p\u00e5 hennes felt: “Det g\u00e5r i feil retning i flere land i Midt\u00f8sten, samtidig som presset fra Italia mot andre europeiske land \u00f8ker. Og vi vet at Afrika kan f\u00e5 opptil 500 millioner nye innbyggere fram mot 2030. Det betyr at presset mot Europa vil \u00f8ke. Dette kan vi ikke ignorere.”<\/em>
\nEt par uker f\u00f8r dette intervjuet kom p\u00e5 trykk hadde jeg holdt et innlegg p\u00e5 regjeringens perspektivkonferanse<\/a> – med Listhaug til stede i salen – der Afrikas demografi ble nevnt spesifikt, s\u00e5 det var ikke fritt for at min interesse ble vekket. Og siden jeg lenge har hatt en i norsk sammenheng unormalt stor interesse for befolkningseksplosjonen, visste jeg ogs\u00e5 at tallet hun nevner stemmer relativt godt med det siste av befolkningsprognoser.
\n

\"graph\"

Denne figuren viser hvordan Afrika er befolkningseksplosjonens siste skanse: Det meste av veksten i verdens befolkning mot 2100 vil skje her.<\/em><\/p><\/div>
\nIf\u00f8lge FNs befolkningsbyr\u00e5 \u00f8ker Afrikas befolkning i skrivende stund med rundt 30 millioner<\/a> mennesker i \u00e5ret, en rate som er forventet \u00e5 \u00f8ke mot over 40 millioner i \u00e5ret i 2050. S\u00e5 n\u00e5r Listhaug ser 14 \u00e5r inn i fremtiden og sier “kan f\u00e5 opptil” har hun sine ord i behold innenfor den usikkerheten man m\u00e5 p\u00e5regne i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. I h\u00f8yden passeres\u00a0500 millioner-merket to-tre \u00e5r senere.\u00a0Uansett\u00a0dreier det seg om mange<\/em> mennesker p\u00e5 kort tid.
\nFor \u00e5 sette det i perspektiv: Dette er en vekst som overg\u00e5r hele EUs befolkning minus Storbritannia, eventuelt mer enn USAs og Russlands samlede befolkning idag. 500 millioner p\u00e5 toppen av dagens 1,2 milliarder innbyggere er en \u00f8kning p\u00e5 40% p\u00e5 15 \u00e5r, en prosentvis vekst man ikke har sett p\u00e5 andre kontinenter siden langt tilbake i det 20. \u00e5rhundre.
\nN\u00e5 skal man alltid ta befolkningsprognoser med en klype salt, men her snakker vi om et s\u00e5pass kort tidsrom og et omr\u00e5de der f\u00f8dselsraten fortsatt er s\u00e5 h\u00f8y i s\u00e5 mange land at vi m\u00e5 ta dem p\u00e5 alvor. Ikke minst fordi rot\u00e5rsaken til at Afrika har beholdt h\u00f8ye f\u00f8dselstall samtidig som de er falt kraftig de fleste andre steder, ogs\u00e5 er en viktig driver bak det som bekymrer Listhaug mest: Emigrasjonen fra kontinentet.
\nJa, for selv om mange afrikanske land har opplevd god \u00f8konomisk vekst de siste ti\u00e5rene, har kontinentet fremdeles et enormt fattigdomsproblem. Det er her man finner majoriteten av mennesker som lever p\u00e5 eksistensminimum, det er her barned\u00f8deligheten er h\u00f8yest og utdanningsniv\u00e5et er lavest. Dette kartet som viser hvor land ligger p\u00e5 FNs Human Development Index<\/a>\u00a0(HDI) er talende i s\u00e5 m\u00e5te: Den nederste delen av FNs levek\u00e5rsindeks domineres av afrikanske land.
\n\"screenshot-2016-09-13-at-10-59-35\"
\nSelv om vi ser mange positive utviklingstrekk<\/a> i regionen, rekker vi ikke \u00e5 f\u00e5 noe\u00a0kjempel\u00f8ft for folk flest de neste 15 \u00e5rene. Generelt pleier \u00f8konomer \u00e5 anta at befolkningsvekst skaper velstand\u00a0via voksende ettersp\u00f8rsel etter varer og tjenester, pluss innovasjon og produktivitet som f\u00f8lger av flere kloke hoder. I Afrika er bildet… komplekst<\/a>.
\nHer har vi\u00a0land som Kamerun og Etiopia, hvor BNP per innbygger i perioder har st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil eller avtatt mens\u00a0befolkningen har skutt i v\u00e6ret. Vi har Nigeria, kontinentets st\u00f8rste \u00f8konomi, som lenge har hatt en av verdens h\u00f8yeste vekstrater men som like fullt var\u00a0nummer 152 p\u00e5 FNs siste HDI.<\/a>
\nI et femten\u00e5rsperspektiv \u00a0er det derfor rimelig \u00e5 anta at m\u00f8nsteret vi ser idag, med en bunn av HDI-listen like dominert av afrikanske land som toppen er dominert av europeiske, vil vedvare. Dette er mindre et sp\u00f8rsm\u00e5l om matforsyning (allerede idag\u00a0er vi istand til \u00e5 f\u00f8 p\u00e5\u00a0500 millioner ekstra verdensborgere) enn om muligheter<\/em>. Om en raskt voksende\u00a0pool av unge og arbeidsvillige i en region som er d\u00e5rligere utrustet til \u00e5 tilby dem et meningsfylt liv.
\nDet hjelper ikke at store deler av det sentrale og nordlige Afrika er preget av konflikter, mange av dem basert p\u00e5 etniske og historiske motsetninger som ikke\u00a0forsvinner over natten. Den sannsynlige effekten av det er at vi vil se flere flyktninger i fremtiden, om ikke annet s\u00e5 fordi en st\u00f8rre befolkning vil f\u00f8re til at flere mennesker p\u00e5virkes direkte av krig. Hvor raskt konflikter kan endre migrasjonsbildet s\u00e5 vi i Libya, som p\u00e5 kartet over er et av to afrikanske land med middels h\u00f8y HDI. Tallene er fra 2013, idag vil de \u00e5penbart ikke v\u00e6re gyldige.
\n

\"conflict-africa\"

Kartet fra Uppsala-Universitetets Conflict Data Program<\/a> viser konfliktbildet i 2014. Det er gode grunner til \u00e5 tro at det generelle konfliktniv\u00e5et her holder seg h\u00f8yt mot 2030.<\/p><\/div>
\nFemten\u00e5rsperspektivet er s\u00e5pass kort at vi kan overse effekten av klimaendringer, men selv uten denne negative p\u00e5virkningen virker det alts\u00e5 rimelig sikkert at migrasjonen fra Afrika vil \u00f8ke mot 2030, og at det i konfliktperioder kan toppe seg langt over niv\u00e5et vi har sett til n\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed hvordan vi skal forholde oss til dette i Europa. Fra et rent demografisk perspektiv er svaret enkelt, og gis av de to figurene nedenfor.
\n 
\n\"screenshot-2016-09-13-at-14-21-45\"
\n

\"screenshot-2016-09-13-at-14-21-52\"

Kilde: populationpyramid.net<\/em><\/p><\/div>
\n 
\nSlike figurer kalles for befolkningspyramider, og\u00a0viser hvor mange mennesker man finner i hvert alderssegment av befolkningen, fordelt p\u00e5 kvinner og menn. Den \u00f8verste\u00a0figuren viser tydelig hvor ung befolkningen i det vestlige Afrika vil v\u00e6re i 2030 – aldersgruppen under 20 er totalt dominerende. P\u00e5 den nederste figuren har\u00a0eldreb\u00f8lgen i Europa transformert\u00a0pyramiden til et t\u00e5rn (eller for de konspiratorisk anlagte, en minaret). Her er andelen unge lav, mens det er en tydelig utbulning i pensjonistsegmentet.
\nAfrika vil alts\u00e5 ha\u00a0et enormt overskudd av ungdom, Europa et alvorlig underskudd. Ved \u00e5 flytte overskuddet fra Afrika kan man i prinsippet l\u00f8se mange av de \u00f8konomiske problemene som f\u00f8lger av Europas befolkningst\u00e5rn. I praksis vet vi at det ikke er s\u00e5 enkelt. Integrasjon er en krevende prosess, og gapet mellom utdanningen som kreves av arbeidstakere i Europa og hva afrikanske skoler kan levere<\/a>, vil neppe bli mindre enn det allerede er.
\nDersom robotisering i stor skala blir en realitet, vil dessuten sv\u00e6rt mange “startjobber” for innvandrere – innen transport, varehandel og helse\/omsorg, for eksempel – st\u00e5 s\u00e6rlig utsatt til.<\/a> Terskelen for \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet for en som kommer langveisfra, vil antagelig v\u00e6re h\u00f8yere i 2030 enn den er idag.
\nVi m\u00e5 ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for at migrasjon er og vil forbli v\u00e5r tids mest brennbare politiske sak. Om det er noe vi har l\u00e6rt i det 21. \u00e5rhundre, er det at migrasjon er en “force multiplier” for populistiske og radikale partier over hele Europa.
\n\"fullsizerender_3\"
\nJamf\u00f8r denne brosjyren som nylig ble delt ut til 4,1 millioner husstander i Ungarn<\/a>. Dette er en del av en ungarske regjeringens kampanje for \u00e5 f\u00e5 befolkningen til \u00e5 stemme nei til et EU-forslag om \u00e5 tvinge medlemsland til \u00e5 ta imot kvoter av flyktninger. I Ungarns tilfelle handler det om 1294 flyktninger<\/a>, i et land med n\u00e6r 10 millioner innbyggere og relativt f\u00e5 immigranter. Selv en tallmessig\u00a0insignifikant migrasjon kan skape\u00a0store politiske b\u00f8lger<\/a>, med andre ord.
\nDe politiske vindene bl\u00e5ser ganske entydig mot \u00f8kt immigrasjon i Europa n\u00e5, og Sylvi Listhaug er blitt en popul\u00e6r minister som uten tvil har mange nordmenn med seg n\u00e5r hun\u00a0sier at “det viktigste er \u00e5 ha kontroll p\u00e5 tilstr\u00f8mningene. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi bidra mer i n\u00e6romr\u00e5dene. Hvis vil ikke klarer \u00e5 gi barn skolegang og mennesker h\u00e5p, s\u00e5 vil flere komme hit.”<\/em>
\nMen dette er ogs\u00e5 et syn som vil f\u00e5 kj\u00f8rt seg om det vinner fram. Utover i \u00e5rhundret vil mangelen p\u00e5 arbeidskraft i viktige sektorer begynne \u00e5 bite i Europa. Arbeidstakere vil m\u00e5tte finnes til \u00e5 holde hjulene i gang i europeisk \u00f8konomi, samtidig som omsorgssektoren vil trenge ansatte til \u00e5 ta seg av stadig flere eldre. Heving av pensjonalderen vil v\u00e6re et naturlig skritt, sammen med stadig mer drastiske tiltak for \u00e5 f\u00e5\u00a0arbeidsledige og uf\u00f8re ut i\u00a0arbeid igjen. Etter 2030 vil velferdsstaten begynne \u00e5 se ganske annerledes ut, for \u00e5 si det slik.
\nTeknologi vil v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for at en “nullvisjon” for afrikansk immigrasjon skal lykkes. Antialdrings- og antidemensmedisin vil, hvis den kommer, redusere presset p\u00e5 helsevesenet. Samtidig\u00a0mener mange forskere at\u00a030-50% av arbeidsplassene i det rike nord kan bli robotisert. Mens robotisering fremdeles vekker utbredt skepsis i 2016, kan robotene i 2030 bli hyllet som kontinentets redning av\u00a0innvandringsskeptiske europeere.
\n

\"transparency_international_2015\"

Jo r\u00f8dere, desto mer korrupt oppfatter innbyggerne landet sitt. Nok en gang kommer Afrika s\u00f8rgelig d\u00e5rlig ut.<\/em><\/p><\/div>
\nSamtidig m\u00e5 det skapes flere muligheter i Afrika. Det holder ikke med h\u00e5p – kontinentet trenger et kraftig l\u00f8ft p\u00e5 alle grunnleggende omr\u00e5der. Infrastruktur, skole, helsevesen, energi og ikke minst samfunnsinstitusjoner m\u00e5 bygges opp. Et hovedhinder for afrikansk vekst og innovasjon er byr\u00e5krati, lovl\u00f8shet og korrupsjon fra bunn til topp i samfunnet. Transparency Internationals korrupsjonsindeks<\/a> har et begredelig – og neppe tilfeldig – sammenfall med FNs utviklingsindeks. Afrikanske land er blant verstingene her ogs\u00e5.
\nHer ligger det h\u00e5p og muligheter i den afrikanske “yngreb\u00f8lgen”.\u00a0Det er vanskelig \u00e5 se for seg at ungdommene som n\u00e5 vokser opp, med tilgang til mange av de samme mediene og tjenestene som ungdom i det rike nord, vil finne seg i tilstanden slik den er n\u00e5.\u00a0Vi i\u00a0Europa m\u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for \u00e5 s\u00f8rge for at den nye generasjonen f\u00e5r best mulig vilk\u00e5r for \u00e5 bygge opp institusjonene Afrika trenger. I dette perspektivet blir \u00e5 “bidra mer i n\u00e6romr\u00e5dene” langt mer kostbart og forpliktende enn noe vi har sett s\u00e5 langt fra v\u00e5r side.
\nOg det vil ogs\u00e5 kreve at vi tar tak et tema som er tabu p\u00e5 begge sider av Middelhavet, nemlig befolkningsveksten. For selv om yngreb\u00f8lgen er bra for \u00f8konomien, kan det bli for mye av det gode. I skrivende stund ligger Afrika an til \u00e5 firedoble sin befolkning innen \u00e5rhundrets utl\u00f8p. I et 2100-perspektiv m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta hensyn til klimaendringer og milj\u00f8\u00f8deleggelser, og da er det sterkt bekymringsfullt at det fattigste, minst stabile\u00a0og mest klimas\u00e5rbare kontinentet ogs\u00e5 vil oppleve den siste store befolkningseksplosjonen i v\u00e5r tidsalder.
\nJeg tror ikke vi st\u00e5r overfor noe malthusiansk befolkningssammenbrudd, a la Paul Ehrlichs diskrediterte “befolkningsbombe<\/a>“. Mat og grunnleggende livsn\u00f8dvendigheter skal vi klare \u00e5 produsere til 12 milliarder jordboere som vi idag klarer \u00e5 produsere det til over 7,5 milliarder. P\u00e5 den annen side klarer jeg ikke \u00e5 slutte meg helt til befolkningsoptimismen som kommer til uttrykk i f.eks. arbeidet til Julian Simon<\/a>, og som idag formidles effektivt av Hans Rosling<\/a>.
\nEt mellomstandpunkt – at vekst er bra, men at for rask vekst i fattige land med d\u00e5rlig infrastruktur, svake institusjoner og et stadig mer utsatt \u00f8kosystem er en risikosport – er det jeg har landet p\u00e5. Derfor mener jeg at en klar styrking av satsingen p\u00e5 afrikanske kvinner er n\u00f8dvendig, fra hjelp til utdanning, kamp mot barselfeber, barneekteskap og andre overgrep, familieplanlegging og tilgang til prevensjon.
\nProblemet med en slik strategi er at de mest effektive tiltakene mot u\u00f8nsket massemigrasjon i fremtiden samtidig er de minst synlige og medievennlige. Det er mye lettere \u00e5 skaffe bevilgninger til piggtr\u00e5dgjerder og bev\u00e6pnede vakter enn til p-piller og l\u00e6reb\u00f8ker.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I et\u00a0intervju i Dagbladet forleden sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug f\u00f8lgende om fremtidens utfordringer p\u00e5 hennes felt: “Det g\u00e5r i feil retning i flere land i Midt\u00f8sten, samtidig som presset fra Italia mot andre europeiske land \u00f8ker. Og vi… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[157,104,5],"tags":[],"class_list":["post-11232","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-befolkningseksplosjon","category-demografi","category-fremtiden"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11232","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11232"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11232\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11232"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11232"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11232"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}