Kj\u00e6re alle sammen,
\nDet er en stor \u00e6re og glede \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 \u00e5pne ballet i kveld, og f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hylle forfatterne og illustrat\u00f8rene som er nominert til \u00e5rets Bragepris. Jeg vet akkurat hvordan dere har det n\u00e5, for for temmelig n\u00f8yaktig 20 \u00e5r siden satt jeg og ventet p\u00e5 Bragejuryens dom. Jeg er som rimelig kan v\u00e6re ekstra spent p\u00e5 den \u00e5pne kategorien, da sakprosa for barn og unge jo p\u00e5 sett og vis er min hjemmebane.
\nDerfor hadde jeg planlagt \u00e5 si noen ord om den vedvarende verdien av faglitteratur for barn og unge, og kanskje knytte noen betraktninger til den p\u00e5g\u00e5ende debatten om virkelighet i litteraturen. Men s\u00e5 kom en st\u00f8rre virkelighet trampende inn i min norske forfatterhverdag p\u00e5 store, tunge st\u00f8vler. Og det gjorde at jeg s\u00e5 meg n\u00f8dt til \u00e5 fravike mitt opprinnelige manuskript.
\nValget i USA for to uker siden er – blant mye annet – et historisk nederlag for saklighet, anstendighet og sannhet i samfunnsdebatten. Mer enn noen annen legemliggj\u00f8r Donald Trump begrepet \u201cpost-truth\u201d, som nylig ble k\u00e5ret til \u00e5rets internasjonale ord av Oxford Dictionary. Post-truth, eller post-fakta om dere vil, er definert som et adjektiv \u201cknyttet til omstendigheter hvor objektive fakta betyr mindre for opinionen enn apeller til f\u00f8lelser og personlige oppfatninger.\u201d
\nDet er vanskelig \u00e5 se for seg en st\u00f8rre trussel mot oss som bokfolk enn en befolkning som i stadig st\u00f8rre grad omg\u00e5s meningsfeller i kommentarfeltets ekkokammer, og som f\u00e5r alle sine fordommer mot eliten – og la oss bare innr\u00f8mme det, det er oss de snakker om – bekreftet med en jevn str\u00f8m av falske Facebook-nyheter.
\nDet m\u00e5tte i s\u00e5 fall v\u00e6re f\u00f8lgende: Det overv\u00e5kningsapparatet som ble bygd opp under Bush og Obama, og som Edward Snowden avdekket i 2013, er snart i hendene en hevngjerrig og paranoid politisk dilettant. Det er all mulig grunn til \u00e5 frykte at Trump, som president Nixon i sin tid, kommer til \u00e5 pusse CIA, NSA, FBI og rundt et dusin liknende etater p\u00e5 motstandere i inn- og utland.
\n\u00d8verst p\u00e5 Trumps fiendeliste st\u00e5r journalister, v\u00e5re skribentkolleger, som han skjelte ut etter noter p\u00e5 et planleggingsm\u00f8te med landets ledende redaksjoner for noen dager siden. \u201cVi er i et rom fullt av l\u00f8gnere, de svikefulle, u\u00e6rlige mediene som tok fullstendig feil,\u201d sa USAs kommende president. En av deltakerne karakteriserte m\u00f8tet som \u201cen fandens eksekusjonspelotong.\u201d
\nDet kom samtidig med Trumps gjentatte Twitter-angrep p\u00e5 et teaterkompani i New York som hadde den frekkhet \u00e5 bruke sin grunnlovfestede rett til \u00e5 kritisere visepresidenten, samt kravet om at en TV-kanal lar hans syn slippe til i et program som gj\u00f8r narr av ham. Trump ber om en egen kvote for h\u00f8yrehumor, s\u00e5 \u00e5 si. Noen burde kanskje tipse Kringkastingsr\u00e5det om denne uretten.
\nVi er ikke bare p\u00e5 vei inn i en politisk istid. Trump og hans voksende skare av meningsfeller arbeider \u00e5penbart for en nedkj\u00f8ling – s\u00e5kalt \u201cchilling effect\u201d – av hele ytringsfeltet. Frykt for Storebror ser deg-samfunnet, et stadig mer hatsk offentlig ordskifte og en generell forakt for fakta skal f\u00e5 kritiske stemmer til \u00e5 forstumme. Verden over.
\nDet b\u00f8r ikke herske noen tvil om at dette ogs\u00e5 gjelder oss. USAs spionapparat har global rekkevidde, og trumpister finnes overalt i det rike nord. Ogs\u00e5 i v\u00e5r egen regjering, der et par ministre har dyrket Trumps paradegren \u201chets en journalist i sosiale medier\u201d de siste dagene.
\nDet er alts\u00e5 gode grunner til \u00e5 v\u00e6re skremt n\u00e5. Men vi b\u00f8r ikke f\u00e5 panikk. Isteden kan vi f\u00f8lge oppfordringen Michael Moore kom med dagen etter valget, organisere oss og yte aktiv motstand. Engasjere oss i organisasjoner og partier som for eksempel forsvarer personvernet. Jeg har gjennom \u00e5rene stilt opp i min kapasitet som skribent for mange norske partier og kan si like ut: De savner forfattere – mer enn de er klar over det selv.
\nNorsk politikk har et underskudd p\u00e5 folk som kan l\u00f8fte blikket fra det daglige politiske spillet og minne de store sammenhengene. Som at uten personvern og respekt for privatlivet, uten \u201cA room of One\u2019s Own\u201d der den frie tanke usett av andre kan f\u00f8des, vokse og modnes f\u00f8r den ytres, er ytringsfriheten ganske meningsl\u00f8s. Og de er enkle \u00e5 finne, partier som har v\u00e6rt rakryggete i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. De har til felles at de alle er sm\u00e5, de har gr\u00f8nt i logoen og ingen av dem har et n\u00e6rt forhold til Felleskj\u00f8pet.
\nVi kan gi \u00f8konomiske bidrag til forsvarere av personvernet og ytringsfriheten og til uavhengig, kritisk journalistikk. En av v\u00e5r tids tragedier er medienes forfall parallelt med en eksplosiv \u00f8kning i behovet for et kritisk blikk p\u00e5 makthaverne. Honoraret for denne prologen g\u00e5r uavkortet til slike form\u00e5l. Jeg allerede har blinket meg ut American Civil Liberties Union og tidsskriftet Mother Jones, som vil motta bidrag i n\u00e6r fremtid. Gudene skal vite at de kommer til \u00e5 trenge det.
\nSist men ikke minst m\u00e5 vi fortsette \u00e5 gj\u00f8re det vi er flinkest til: \u00c5 gi offentligheten ordene og bildene som trengs for \u00e5 forst\u00e5 en kaotisk samtid. Bevares, det er lett \u00e5 bli motl\u00f8s som forfatter av lange og komplekse tekster i en tid der man kan f\u00e5 den viktigste maktposisjonen p\u00e5 koden ved \u00e5 spy ut edder og galle p\u00e5 140 tegn eller mindre.
\nMen at den lange teksten fremdeles har en rolle \u00e5 spille, ser vi for eksempel av alle de som via sosiale medier forteller at de bruker Margaret Atwoods \u201cThe Handmaid\u2019s tale\u201d til \u00e5 forst\u00e5 det som skjer n\u00e5. \u201cIt can\u2019t happen here\u201d, en roman skrevet av Sinclair Lewis i 1935, som skildrer en populistisk og etterhvert fascistisk president i USA, har solgt s\u00e5 godt de siste dagene at den n\u00e5 m\u00e5 trykkes i nytt opplag.
\nColson Whitehead, som nettopp vant National Book Award for romanen \u201cThe Underground Railroad\u201d, en bok som kretser rundt temaet slaveri og rasisme, ga ogs\u00e5 uttrykk for lignende f\u00f8lelser i sin takketale forleden. Og s\u00e5 avsluttet han med noen ord som ogs\u00e5 passer godt til denne begivenheten: \u201cWe\u2019re happy in here; outside is the blasted hellhole wasteland of Trumpland. Be kind to everybody, make art and fight the power.\u201d
\nV\u00e6r god mot alle, skap kunst og kjemp mot makta. Det er ord vi kan ta med oss videre.
\nTakk for oppmerksomheten – og lykke til alle dere Bragenominerte som sitter her i kveld. Dere er viktigere enn noensinne – glem aldri det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kj\u00e6re alle sammen, Det er en stor \u00e6re og glede \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 \u00e5pne ballet i kveld, og f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hylle forfatterne og illustrat\u00f8rene som er nominert til \u00e5rets Bragepris. Jeg vet akkurat hvordan dere… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-11317","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11317"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11317\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}