{"id":1178,"date":"2009-06-15T07:27:53","date_gmt":"2009-06-15T06:27:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1178"},"modified":"2009-06-15T07:27:53","modified_gmt":"2009-06-15T06:27:53","slug":"usas-energidepartement","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/06\/15\/usas-energidepartement\/","title":{"rendered":"USAs energidepartement: Farvel til billig olje"},"content":{"rendered":"<p>Informasjonsavdelingen til det amerikanske energidepartementet, EIA, har sluppet sin \u00e5rlige sommerrapport, <a href=\"http:\/\/www.salon.com\/opinion\/feature\/2009\/06\/15\/klare\/index.html\">melder Michael Klare i Salon.com<\/a>. <a href=\"http:\/\/www.eia.doe.gov\/oiaf\/ieo\/\">EIA International Energy Outlook 2009<\/a> fors\u00f8ker \u00e5 analysere verdens energimarked frem mot 2030. Rapporten er et oppkomme av tall og tabeller, men det mest interessant er kanskje grafen nedenfor. Den viser oljeprisen i 2007-dollar, slik den blir ansl\u00e5tt i \u00e5rets rappport, sammenlignet med fjor\u00e5rets (i r\u00f8dt).<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2009\/06\/oljeprs.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1180 aligncenter\" title=\"oljeprs\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2009\/06\/oljeprs.png\" alt=\"oljeprs\" width=\"355\" height=\"285\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Den enkleste forklaringen p\u00e5 den sl\u00e5ende forskjellen &#8211; 2030-prisen settes nesten dobbelt s\u00e5 h\u00f8y i \u00e5rets rapport &#8211; er at departementet har f\u00e5tt ny politisk ledelse siden 2008-rapporten. Men Michael Klare p\u00e5peker at det ligger solide tall bak begrunnelsen. Det viktigste: anslaget for fremtidig produksjon av konvensjonell olje (den typen vi henter opp av underjordiske og undersj\u00f8iske reservoarer, som i Saudi-Arabia og Norge) er kraftig redusert.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">S\u00e5 sent som i 2007-rapporten antok man at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 produsere 107 millioner fat med konvensjonell olje daglig i 2030, mot 81,5 millioner fat i 2006. N\u00e5 er anslaget kuttet med 14 millioner fat, til 93 millioner per dag. Rapporten antar at produksjonen av ukonvensjonell olje (som bl.a. produseres av tj\u00e6resand og oljeskifer) vil \u00f8ke kraftig, men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok til \u00e5 dekke opp for reduksjonen i lett tilgjengelig olje. Resultat: \u00f8kende problemer med \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen vil drive prisene i v\u00e6ret i ti\u00e5rene fremover.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Men selv om oljeprisen stiger, blir den neppe katastrofalt h\u00f8y if\u00f8lge EIA. For samtidig med at produksjonstallene er nedjustert er ogs\u00e5 anslagene for forventet ettersp\u00f8rsel i fremtiden kraftig redusert i de senere \u00e5renes rapporter, fra 119 millioner fat i 2025 til 101 millioner fat. I \u00e5rets rapport er det derfor et samsvar mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel i 2030, noe som burde gj\u00f8re oljeprisen h\u00e5ndterbar. Man finner tilsvarende tall i det internasjonale energibyr\u00e5et IEAs <a href=\"http:\/\/newth.net\/2050\/2009\/05\/04\/4-x-saudi-arabia\/\">siste energirapport, for\u00f8vrig<\/a> &#8211; der antas det en ettersp\u00f8rsel p\u00e5 105 millioner fat per dag i 2030.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Hovedproblemet med dette regnestykket er if\u00f8lge Klare at man ikke har tatt hensyn til hvor h\u00f8y den \u00f8konomiske veksten i Kina og India kan bli de neste ti\u00e5rene. Midt i en krise som har f\u00f8rt til tosifrede fall i \u00f8konomien til en lang rekke land i det rike nord, opplever Kina og India \u00f8konomisk vekst. Mye tyder p\u00e5 at denne veksten vil \u00f8ke p\u00e5 mot slutten av dette \u00e5ret og i begynnelsen av neste, hvilket inneb\u00e6rer at disse landenes oljet\u00f8rst kan vokse raskere enn projeksjonene det kommende ti\u00e5ret.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Energirapporten har i en \u00e5rrekke sp\u00e5dd at Kina vil overta USAs rolle som verdens ledende energikonsument, men \u00e5rstallet for n\u00e5r det skjer flyttes stadig n\u00e6rmere v\u00e5r tid: i 2006 antok man at Kina ville overta ledertr\u00f8ya mellom 2026 og 2030, i 2007 var det nedjustert til 2021-2024, i 2008 var tidsperioden 2016-2020. Og i \u00e5rets rapport antas det at Kina blir nummer \u00e9n f\u00f8r 2014 &#8211; en klar indikator p\u00e5 at landets innflytelse p\u00e5 verdens energimarked blir langt st\u00f8rre i 2030 enn vi forestiller oss idag.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Hva betyr alt dette? F\u00f8rst og fremst at oljealderen ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er over med det f\u00f8rste. Tvert imot: etterhvert som konvensjonelle ressurser minker og ukonvensjonelle blir viktigere, kommer den \u00f8konomiske og politiske kampen om fossile brennstoffer til \u00e5 hardne, og nye akt\u00f8rer vil bli viktige. P\u00e5 produsentsiden ligger Canada, Brasil og Venezuela an til \u00e5 f\u00e5 en ledende stilling fram mot 2030, fordi de sitter p\u00e5 enorme reserver av ulike typer ukonvensjonell olje.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">P\u00e5 konsumentsiden er det verdt \u00e5 merke seg at det ikke bare er Kina og India som blir viktige, det gj\u00f8r utviklingland i sin alminnelighet. I 1990 sto de for 17 % av verdens energiforbruk, i 2030 antas de \u00e5 st\u00e5 for 41 % og dermed ligge likt med landene i det rike nord. Legger man til de betydelige milj\u00f8problemene som vil f\u00f8lge om man velger \u00e5 satse for fullt p\u00e5 ukonvensjonell olje, er det ikke vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 at stikkordet for verdens energimarked de kommende ti\u00e5rene er <em>turbulens<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Informasjonsavdelingen til det amerikanske energidepartementet, EIA, har sluppet sin \u00e5rlige sommerrapport, melder Michael Klare i Salon.com. EIA International Energy Outlook 2009 fors\u00f8ker \u00e5 analysere verdens energimarked frem mot 2030. Rapporten er et oppkomme av tall og tabeller, men det mest&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/06\/15\/usas-energidepartement\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[66,68,109,147,148],"tags":[],"class_list":["post-1178","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-66","category-68","category-energi","category-olje","category-oljetoppen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1178","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1178"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1178\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1178"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1178"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}