{"id":11792,"date":"2017-06-23T11:48:13","date_gmt":"2017-06-23T09:48:13","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11792"},"modified":"2017-06-23T11:48:13","modified_gmt":"2017-06-23T09:48:13","slug":"fem-tankeknep-for-forelesere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2017\/06\/23\/fem-tankeknep-for-forelesere\/","title":{"rendered":"Fem tankeknep for forelesere"},"content":{"rendered":"

I g\u00e5r holdt jeg mitt siste foredrag for sesongen. \u00c5stedet \u00a0var Trondheim og temaet v\u00e5r fremtid i rommet. Dette foredraget var nummer 33 i rekken siden januar, med andre ord en normalt travel sesong for undertegnede. Som alle de andre foredragene denne v\u00e5ren ble g\u00e5rsdagens holdt uten noen andre tekniske hjelpemidler enn lydanlegg.\u00a0<\/span>
\n\"\"<\/p>\n

Foredragssesongens siste flytur er alltid litt spesiell<\/em><\/p>\n

Det virker kanskje litt rart \u00e5 holde et foredrag om temaet romfart og astronomi uten \u00e5 vise \u00a0et \u00a0eneste bilde – er det noe tema som skriker etter visuelle hjelpemidler s\u00e5 m\u00e5 det jo v\u00e6re dette! Men mitt foredrag kom p\u00e5 tampen av en festival som hadde v\u00e6rt full av spektakul\u00e6re visuelle show, og jeg var oppsatt p\u00e5 \u00e5 bruke min metode til \u00e5 sette publikum i en annen stemning, f\u00e5 et fokus p\u00e5 filosofiske problemstillinger uten distraherende bilder.<\/span>
\nMens jeg satt i green room og ventet p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 scenen p\u00e5 kulturhuset ISAK, tenkte jeg litt over hva jeg har l\u00e6rt om det \u00e5 forelese uten hjelpemidler. \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 en scene helt alene, med alles \u00f8yne fokusert p\u00e5 en selv, uten et eneste bilde eller ord \u00e5 st\u00f8tte seg til eller gjemme seg bak. Kanskje ikke til \u00e5 undres over at denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 er s\u00e5pass uvanlig at konferansierer pleier \u00e5 gj\u00f8re et poeng av det.\u00a0<\/span>
\nJeg har alltid v\u00e6rt glad i \u00e5 snakke og formidle, men \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5ten kom ikke naturlig til meg.\u00a0<\/span>Det var noe jeg m\u00e5tte l\u00e6re gjennom pr\u00f8ving og feiling i mange \u00e5r, ved \u00e5 snakke med andre i samme situasjon og lese litteratur om emnet. Nedenfor har jeg oppsummert noe av det jeg har l\u00e6rt i mine \u00e5r p\u00e5 veien, kanskje noe av det vil vise seg \u00e5 v\u00e6re nyttig for andre.\u00a0<\/span>
\nUnng\u00e5 \u00e5 spise et stort m\u00e5ltid rett f\u00f8r man g\u00e5r p\u00e5<\/strong>
\nN\u00e5r man foreleser ofte, \u00a0l\u00e6rer man seg \u00e5 lese energiniv\u00e5et i salen, om man har med et v\u00e5kent eller et tr\u00f8tt og lett distraherbart publikum \u00e5 gj\u00f8re. Du vet en s\u00e5nn sal \u00a0der absolutt alle snur seg og stirrer p\u00e5 den ene personen som \u00a0av en eller annen grunn m\u00e5 reise seg og forlate rommet under foredraget, og der langt flere \u00f8yne enn normalt er rettet mot smarttelefoner.\u00a0<\/span>
\nTr\u00f8tte saler finner jeg efaringsmessig i tre situasjoner: P\u00e5 fredag ettermiddag n\u00e5r alle har forberedt seg mentalt p\u00e5 \u00e5 reise hjem til fredagstacoen, tidlig om morgenen etter det som \u00e5penbart m\u00e5 ha v\u00e6rt en belivet aften og rett etter lunsj. N\u00e5r folk sitter der med full mage og den store ford\u00f8yelsess\u00f8vnigheten sl\u00e5r til, blir det fort motbakke for foreleseren.\u00a0<\/span>
\nDet siste har en fysiologisk forklaring: N\u00e5r magen og tarmsystemet br\u00e5tt f\u00e5r mye \u00e5 jobbe med, str\u00f8mmer blodet til kroppens sentrale deler og bort fra de delene som trengs for \u00e5 ha glede av en forelesning. Det samme gjelder ogs\u00e5 for forelesere, og jeg har alts\u00e5 brent meg p\u00e5 dette flere ganger: Spist en solid lunsj og kjent hvordan energiniv\u00e5et dalte den neste timen.\u00a0<\/span>
\nSelvsagt skal man spise. Jeg presterer ikke stort bedre med lavt blodsukker enn p\u00e5 full mage. Men om mulig erstatter jeg den typiske konferansebuffeten med et lite og lett m\u00e5ltid, gjerne en kombinasjon av lange karbohydrater i form av grovt br\u00f8d, pluss noe frukt for \u00e5 gi meg en rask fruktsukkerboost. S\u00e5 holder i det minste jeg meg v\u00e5ken selv om resten av rommet halvslumrer. \ud83d\ude42<\/span>
\nUnng\u00e5 distraherende samtaler<\/strong>
\nEn annen grunn til \u00e5 droppe lunsjen er at du unng\u00e5r \u00e5 snakke for mye. Dette var noe jeg l\u00e6rte i NRK for mange \u00e5r siden: F\u00f8r f.eks. studiodebatter blir deltakerne av og til bedt om ikke \u00e5 snakke for mye sammen, for \u00e5 unng\u00e5 at de “snakker seg tomme” ved \u00e5 ta debatten p\u00e5 forskudd og svi av de gode poengene sine. Nok en gang har jeg erfaring som st\u00f8tter opp under dette.<\/span>
\nDet er veldig vanskelig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snakke om det man er hyret inn for \u00e5 forelese om, og etter en ivrig samtale om temaet rett f\u00f8r en forelesning har jeg f\u00f8lt at gode poenger virker oppbrukte. I tillegg har n\u00e5 en del av publikum h\u00f8rt meg snakke, noe som frister meg til \u00e5 gj\u00f8re forandringer for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gjenta meg selv. Misforst\u00e5 meg rett: jeg har stor glede av \u00e5 snakke med folk men velger n\u00e5 \u00e5 ta disse samtalene etterp\u00e5, s\u00e5 jeg holder det mentale kruttet t\u00f8rt. <\/span>
\nProfesjonelle oppdragsgivere skj\u00f8nner dette, sp\u00f8r gjerne om man trenger arbeidsro og stiller til r\u00e5dighet et rom der det er mulig \u00e5 spise og drikke i fred mens man forbereder seg. I s\u00e5 m\u00e5te var kulturhuset ISAK i Trondheim eksemplarisk ig\u00e5r: Deres green room var stort, lyst og stille, og ga meg akkurat de forholdene jeg trenger for \u00e5 \u201claste\u201d siste versjon av foredraget inn i korttidsminnet mitt. <\/span>
\nJeg sier “laste inn” fordi jeg faktisk opplever det slik. I minuttene f\u00f8r jeg g\u00e5r p\u00e5 scenen g\u00e5r jeg gjerne frem og tilbake mens jeg ligger p\u00e5 plass strukturen til det jeg skal si – det er en slags mental versjon av \u00e5 klippe og lime tekst p\u00e5 en skjerm. Poenger og momenter settes opp i en rekkef\u00f8lge og flyttes s\u00e5 p\u00e5, hvis ikke jeg f\u00f8ler at det blir godt nok.<\/span>
\nHa en huskelapp i bakh\u00e5nd<\/strong>
\nTeatre ansetter ikke suffl\u00f8rer fordi skuespillere stadig vekk glemmer teksten. Suffl\u00f8rene er der fordi skuespillerne skal vite at hvis de mot formodning skulle st\u00e5 fast, er det noen der som f\u00e5r dem i gang igjen umiddelbart. Jeg har sett en suffl\u00f8r gj\u00f8re jobben sin \u00e9n gang, og var imponert av hvor diskret og effektivt det ble gjort. Men alts\u00e5: Det sentrale her er trygghetsf\u00f8lelsen, og den kan du ogs\u00e5 skaffe deg som foreleser<\/span>
\nDet gj\u00f8r du enklest ved \u00e5 ha hovedmomentene i foredraget ditt p\u00e5 et A4-ark. Det skal ikke v\u00e6re for mye tekst, og skriften b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 stor at du lett kan finne fram til riktig sted i foredraget. Du skal med andre ord ikke tenke p\u00e5 linjene p\u00e5 arket som noe som skal leses h\u00f8yt, men snarere som noe som kan sparke hjernen din i gang igjen om du f\u00e5r jernteppe p\u00e5 scenen. Et stikkord kan v\u00e6re nok.\u00a0<\/span>
\nHuskelappen vil nesten aldri bli brukt. Jeg trengte den for eksempel ikke en eneste gang i l\u00f8pet av denne v\u00e5rsesongen, men dens fysiske n\u00e6rv\u00e6r i lommen gir en trygghet som smitter over p\u00e5 foredraget. Jeg kan ta flere sjanser, improvisere mer og hente ideer rett ut av hodet, vel vitende om at jeg alltid vil kunne komme tilbake til den r\u00f8de tr\u00e5den dersom det skulle skj\u00e6re seg<\/span>
\nDet er ikke n\u00f8dvendigvis smart \u00e5 ha huskelappen p\u00e5 mobilen. Skj\u00e6rer det seg er man allerede litt satt ut, og da kan det bli fiklete \u00e5 fiske fram en telefon og l\u00e5se opp skjermen. Man kan heller ikke v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at man ikke har klart \u00e5 skru av telefonen i ren og skj\u00e6r befippelse, s\u00e5 dette er et eksempel p\u00e5 at analogt er rette vei \u00e5 g\u00e5.<\/span>
\nFinn en huskeregel som fungerer for deg, og hold deg til den<\/b>
\nHuskeregler gj\u00f8r det lettere \u00e5 strukturere tankene n\u00e5r man skal snakke i lengre tid. Hvilke regler som fungerer varierer sterkt fra person til person. Jeg vet at flere av de som lever av \u00e5 huske enorme mengder data, som titusener av desimaler av pi, bruker mentale bilder som de setter sammen til en historie som gir dem rekkef\u00f8lgen. Jeg brukte tidligere en variant av dette, der jeg s\u00e5 for meg at jeg vandret langs en kjent sti og plukket opp ting underveis. <\/span>
\nStien som mentalt bilde har den fordelen at du bare vet hvor du skal g\u00e5 n\u00e5r du har g\u00e5tt en vei mange ganger tidligere. F\u00f8ttene dine styrer deg automatisk i riktig retning, og slik \u00f8nsker du ogs\u00e5 at foredraget ditt skal v\u00e6re. N\u00e5r du er ferdig med ett moment, vil du automatisk vite hva som er det neste. M<\/span>ed tid og stunder er jeg kommet til at jeg foretrekker \u00e5 bruke en tallbasert metode. <\/span>
\nJeg bruker tallet tre som mental knagg n\u00e5r jeg foreleser. Tre er et kjekt tall, akkurat passe stort og h\u00e5ndterlig og har i tillegg en sterk kulturell basis (\u201calle gode ting er tre\u201d) som gj\u00f8r det velegnet som grunnstruktur. Mine foredrag ser nesten alltid slik ut: Innledning, hovedmoment 1, 2 og 3, avrunding.\u00a0<\/span>Under hvert moment har jeg gjerne tre undermomenter. P\u00e5 denne m\u00e5ten vet jeg alltid hvor jeg har v\u00e6rt, og hvor jeg skal.\u00a0<\/span>
\nEn slik struktur er selvsagt ogs\u00e5 til god hjelp n\u00e5r et nytt foredrag skal utformes, da i rollen som disposisjon. Men merk det viktige skillet mellom form og innhold: Det er ikke slik at jeg strukturerer mine fremtidsbilder etter treerprinsippet, dette er et mentalt redskap i forelesningssituasjonen. <\/span>
\nL\u00e6r deg \u00e5 holde tiden uten \u00e5 se p\u00e5 klokka<\/b>
\nTreerprinsippet har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re nyttig n\u00e5r man skal passe tiden. \u00c5 holde seg innenfor tildelt taletid er alfa og omega, og derfor forundres jeg over hvor vanlig det er \u00e5 ikke finne <\/span>noen <\/span><\/i>form for tidtager i forelesningslokaler. Er jeg heldig f\u00e5r jeg en skjerm med en klokke som teller ned. Vanligere er det \u00e5 ha et veggur, men som regel er det Fitbiten p\u00e5 h\u00e5ndleddet mitt som gjelder. (\u00c5 be om \u00e5 f\u00e5 signal f\u00f8r slutt er dessverre ikke p\u00e5litelig nok, er min erfaring.)<\/span>
\nN\u00e5 vil man selvsagt ikke kikke ned p\u00e5 h\u00e5ndleddet stup i ett, det stresser publikum og skaper inntrykk av manglende oversikt. Det optimale er \u00e5 sjekke tiden rett f\u00f8r man skal avslutte, da signaliserer man ogs\u00e5 til publikum at slutten n\u00e6rmer seg. Og det er her det viser seg at min indre kroppsklokke mer er presis til \u00e5 ansl\u00e5 kortere tidsrom. Jeg treffer alts\u00e5 bedre med i 5 minutter til innledning, 3×10 minutter til hovedpunktene og s\u00e5 5 minutter til avslutning enn \u00e9n 40 minutters bolk.\u00a0<\/span>
\nDette ble bekreftet i g\u00e5r. Da jeg f\u00f8lte at det gikk mot slutten av foredraget og sjekket Fitbiten, hadde jeg snakket i 41 av de tilm\u00e5lte 45 minuttene. Jeg havner som regel innen tre til fem minutter av det tidspunktet jeg sikter mot, og dermed unng\u00e5r jeg stort sett \u00e5 v\u00e6re den mest irriterende typen foreleser av alle: En som ikke bare g\u00e5r over tiden, men som gir inntrykk av at han vet det og gir fullstendig beng. \ud83d\ude42<\/span>
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I g\u00e5r holdt jeg mitt siste foredrag for sesongen. \u00c5stedet \u00a0var Trondheim og temaet v\u00e5r fremtid i rommet. Dette foredraget var nummer 33 i rekken siden januar, med andre ord en normalt travel sesong for undertegnede. Som alle de andre… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[113,114,115,27],"tags":[],"class_list":["post-11792","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-foredrag","category-forelesningsteknikk","category-formidling","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11792","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11792"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11792\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11792"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11792"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11792"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}