{"id":11817,"date":"2017-07-07T12:39:29","date_gmt":"2017-07-07T10:39:29","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11817"},"modified":"2017-07-07T12:39:29","modified_gmt":"2017-07-07T10:39:29","slug":"vektkontrollprosjektet-status-etter-et-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2017\/07\/07\/vektkontrollprosjektet-status-etter-et-ar\/","title":{"rendered":"Vektkontrollprosjektet: Status etter et \u00e5r"},"content":{"rendered":"

Facebook minnet meg nettopp om at jeg for et \u00e5r siden hadde en bloggpost <\/a>med tittelen “Godt jobbet, Sveinung Stensland”, der jeg med utgangspunkt i vekttapet til stortingsrepresentanten fra H\u00f8yre skrev om mine egne erfaringer p\u00e5 omr\u00e5det. Hovedpoenget i posten var at kampen mot kiloene ikke er over etter slankekuren, men bare s\u00e5vidt har begynt.
\nDet ble medieoppmerksomhet av denne og andre postinger om vektkontrollprosjektet mitt, og der benyttet jeg anledningen til \u00e5 minne om det samme. Ifjor h\u00f8st bidro jeg med en serie innslag til et radioprogram p\u00e5 NRK som jeg kalte “det umulige prosjektet”, og der poenget nok en gang var det godt belagte faktum at de fleste som g\u00e5r ned i vekt legger p\u00e5 seg igjen<\/a>.
\nS\u00e5 hvordan g\u00e5r det med mitt umulige prosjekt n\u00e5? Tja:
\n\"\"
\nI l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har vekta g\u00e5tt opp \u00a010 kg. Som s\u00e5 ofte f\u00f8r har det skjedd gradvis, avbrutt av korte perioder med rask vekt\u00f8kning. Desember m\u00e5ned ga meg ikke overraskende et l\u00f8ft, og jeg hadde ogs\u00e5 en tur til USA i januar som ga meg et par seiglivete ekstrakilo. Julekilo og USA-kilo slo seg sammen med fem som snek seg gradvis innp\u00e5 og vips! er man tjukk igjen.<\/span>
\nDen gode nyheten er at helsa ellers har holdt. Jeg f\u00f8lger treningsregimet mitt slavisk, s\u00e5 sant jeg ikke er s\u00e5 syk at jeg m\u00e5 holde senga g\u00e5r jeg mellom 14 000 og 20 000 skritt hver dag. If\u00f8lge Fitbit-appen ligger jeg til og med litt over normalen for \u201ccardiac fitness\u201d for menn p\u00e5 min alder. Den \u00e5lreite formen gj\u00f8r at jeg ikke merker vekt\u00f8kningen p\u00e5 andre m\u00e5ter enn at enkelte plagg som satt l\u00f8st i fjor n\u00e5 er i trangeste laget. <\/span>
\nKonfrontert med et s\u00e5pass stort personlig nederlag som dette er det n\u00f8dvendig \u00e5 stille noen vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. For det f\u00f8rste: Hvordan i himmelens navn kunne jeg la dette skje igjen? For det andre: Hva er grunnen til at jeg g\u00e5r opp s\u00e5 mye, n\u00e5r jeg ellers er s\u00e5pass helsebevisst? Og sist men ikke minst: Hva huleste heiteste gj\u00f8r jeg n\u00e5? <\/span>
\nAt jeg ikke har grepet inn tidligere handler delvis om min (og alle andres) evne til \u00e5 tilpasse seg nye situasjoner – ogs\u00e5 ubehagelige – om endringen skjer gradvis.\u00a0<\/span>Om jeg i september veier en kilo mer enn jeg gjorde i august, er det lett \u00e5 godta det som den nye normalen. Jeg erkjenner selvsagt rasjonelt at vekta \u00f8ker. Men i valget mellom \u00e5 normalisere endring og ubehaget som vil f\u00f8lge av \u00e5 handle, velger jeg normalisering. Helt\u00a0<\/span>til jeg konfronteres med et mer drastisk valg i tillegg, som \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe ny garderobe i n\u00e6r fremtid.\u00a0<\/span>
\nMen selvsagt er det noe mer p\u00e5 ferde her. En mann med et travelt liv og et treningsprogram som garanterer minst to og en halv times rask bevegelse hver dag kan ikke skylde p\u00e5 manglende aktivitet. \u00c5rsaken m\u00e5 ligge i den andre delen av regnestykket. Jeg har god oversikt over kostholdet mitt, og vet at det stort sett har ligget innenfor den norske normalen det siste \u00e5ret. Men p\u00e5 to viktige omr\u00e5der skiller jeg meg ut, \u00a0og kanskje er det her svaret finnes.<\/span>
\nFordi jeg har gjennomg\u00e5tt harde slankekurer f\u00f8r, vet jeg at jeg har mye lavere forbrenning enn det som er normalt for en mann p\u00e5 min alder og vekt. Det kan dreie seg om s\u00e5 mye som 600 kcal per dag, noe som tilsvarer et dr\u00f8yt norsk frokostm\u00e5ltid. I praksis viser det seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta h\u00f8yde for dette i det daglige. Jeg burde alltid spise 20% mindre enn alle rundt meg, men \u00e5 sette en slik plan ut i livet….<\/span>
\nDet hjelper selvsagt ikke at jeg virkelig\u00a0nyter<\/em> mat. Jeg har alltid v\u00e6rt glad i \u00e5 spise, jeg vokste opp i en familie som satte bordets gleder i h\u00f8ysetet, liker selv \u00e5 eksperimentere p\u00e5 kj\u00f8kkenet, er superfan av TV-serier som \u201cMasterchef\u201d og \u201cTop Chef\u201d og syns maten i Tokyo var h\u00f8ydepunktet p\u00e5 turen dit ifjor. Mye av dette har med familie og oppvekst \u00e5 gj\u00f8r, men det er ogs\u00e5 en fysiologisk komponent her.<\/span>
\nM\u00e5ten vi opplever smak p\u00e5 er antakelig like personavhengig som andre opplevelser. For meg er god mat en intens sanselig opplevelse, et kick jeg formelig kan f\u00f8le<\/em> trigger bel\u00f8nningssenteret i hjernen. Er det \u00e9n kulturforskjell jeg ikke kommer over, er det den jeg opplever i m\u00f8te med folk som ikke kan lage mat, ikke er opptatt av det og generelt ser p\u00e5 mat som bensin for kroppsmotoren.<\/span>
\nEvnen til \u00e5 trigges av smaksopplevelser gj\u00f8r meg tilb\u00f8yelig til \u00e5 spise mer enn jeg burde n\u00e5r suget etter noe s\u00f8tt, fett eller salt ub\u00f8nnh\u00f8rlig melder seg. Kombineres dette med lavere forbrenning blir det litt lettere \u00e5 forst\u00e5 hvordan kiloene kan balle seg p\u00e5. \u00a0Denne erkjennelsen er ogs\u00e5 grunnen til at jeg velger \u00e5 se p\u00e5 det siste \u00e5ret som en l\u00e6ringsprosess mer enn et nederlag. Jeg vet noe om kroppen min n\u00e5 som jeg var mindre klar over for et \u00e5r siden, og det skal jeg ta med meg videre.
\nJa, for videre skal jeg. Selv om min n\u00e5v\u00e6rende vekt er til \u00e5 leve med, vet jeg hvor fort jeg igjen kan f\u00e5 en vekt som er til \u00e5 d\u00f8 av. Mitt f\u00f8rste tiltak, som jeg allerede er igang med, er \u00e5 kutte ned p\u00e5 n\u00e6ringsinntaket s\u00e5pass at energiregnskapet bikker over p\u00e5 minussiden og vekttapet begynner igjen. Det er ubehagelig s\u00e5 lenge det varer, men jeg vet ogs\u00e5 at det er tidsbegrenset.
\nDeretter m\u00e5 jeg finne ut hvordan jeg kan kombinere min pasjon for mat, som alts\u00e5 utelukker s\u00e6re dietter og operative inngrep, med stabil vekt. \u00a0Ifjor skrev jeg om ulike knep for \u00e5 bruke viljestyrke<\/a> til \u00e5 f\u00e5 kontroll med spisingen. Siden er jeg blitt klar over at mye av forskningen p\u00e5 viljestyrke har metodiske problemer<\/a> som gj\u00f8r slike r\u00e5d tvilsomme (min egen erfaring med disse r\u00e5dene peker i samme retning, for \u00e5 si det mildt…)
\nDet betyr ikke at jeg har gitt opp min jakt p\u00e5 svar. Et eksempel er denne artikkelen om “hedonic eating”<\/a>, som l\u00e6rte meg mye om min egen unormalt sterke respons p\u00e5 visse typer mat:<\/p>\n

\u201cThe traditional idea is that we can teach overweight people to improve their self-control,\u201d Lowe says. \u201cThe new idea is that the foods themselves are more the problem.\u201d For some people, palatable foods invoke such a strong response in the brain’s reward circuit\u2014and so dramatically alter their biology\u2014that willpower will rarely, if ever, be sufficient to resist eating those foods once they are around. <\/em><\/p>\n

Forskning p\u00e5 kosthold, helse og forbrenning fortsetter, og uansett hva min l\u00f8sning vil bli er jeg sikker p\u00e5 at den vil ha et vitenskapsbasert grunnlag. Jeg vet at prosjektet mitt er umulig, jeg vet at jeg kommer til \u00e5 tape igjen og igjen og igjen. Men jeg skal ikke gi meg, og mottoet mitt er fremdeles:
\n\"\"
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Facebook minnet meg nettopp om at jeg for et \u00e5r siden hadde en bloggpost med tittelen “Godt jobbet, Sveinung Stensland”, der jeg med utgangspunkt i vekttapet til stortingsrepresentanten fra H\u00f8yre skrev om mine egne erfaringer p\u00e5 omr\u00e5det. Hovedpoenget i posten… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-11817","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11817","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11817"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11817\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11817"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11817"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11817"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}