{"id":11980,"date":"2017-12-11T14:09:24","date_gmt":"2017-12-11T12:09:24","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=11980"},"modified":"2017-12-11T14:09:24","modified_gmt":"2017-12-11T12:09:24","slug":"et-privat-romkapplop-til-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2017\/12\/11\/et-privat-romkapplop-til-mars\/","title":{"rendered":"Et privat romkappl\u00f8p til Mars?"},"content":{"rendered":"<p>Sjefen for Boeing-konsernet,\u00a0Dennis Muilenburg, var ikke fr\u00f8sen her forleden. <a href=\"https:\/\/www.geekwire.com\/2017\/boeing-ceo-dennis-muilenburg-says-hell-beat-spacex-mars-elon-musk-says\/\">Da han ble spurt av en journalist om hvem som ville komme f\u00f8rst til Mars av ham eller Elon Musk,<\/a> svarte Muilenburg:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px;\"><em>We\u2019re going to take a first test flight in 2019, and we\u2019re going to do a slingshot mission around the moon. Eventually, we\u2019re going to go to Mars, and I firmly believe the first person that sets foot on Mars will get there on a Boeing rocket.<\/em><\/p>\n<p>&#8220;Them&#8217;s fightin&#8217; words&#8221;, som man pleide i si min barndoms westernfilmer. Og Elon Musk er ikke mannen som lar en slik utfordring flagre ubesvart forbi:<\/p>\n<blockquote class=\"twitter-tweet\" data-width=\"550\" data-dnt=\"true\">\n<p lang=\"en\" dir=\"ltr\">Do it<\/p>\n<p>&mdash; Elon Musk (@elonmusk) <a href=\"https:\/\/twitter.com\/elonmusk\/status\/938816780444745728?ref_src=twsrc%5Etfw\">December 7, 2017<\/a><\/p><\/blockquote>\n<p><script async src=\"https:\/\/platform.twitter.com\/widgets.js\" charset=\"utf-8\"><\/script><br \/>\nMusk elsker utfordringer og vil ikke ha noe imot at ordkrigen blusser opptil et fullblods romkappl\u00f8p. At utfordringer incentiverer ham til \u00e5 levere, s\u00e5 vi nylig i forbindelse med <a href=\"https:\/\/www.nytimes.com\/2017\/11\/30\/world\/australia\/elon-musk-south-australia-battery.html\">\u00e5pningen av batterianlegget i Australia.<\/a>\u00a0Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvem av de to akt\u00f8rene som ligger best an til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 lande et menneske p\u00e5 Mars innen rimelig tid\u00a0 (si 2035).<br \/>\nSer man p\u00e5 selskapets\u00a0<strong>posisjon i markedet<\/strong>, fremst\u00e5r Boeing som en klar favoritt. Selskapet ble stiftet for 101 \u00e5r siden og har ledet an i utviklingen av luftfart og romfart i det meste av sin eksistens. Boeing bygde verdens f\u00f8rste moderne passasjerfly, det f\u00f8rste l\u00f8nnsomme jetpassasjerflyet og har bidratt til et utall romprosjekter inklusive Apollo. I 2017\u00a0er det et av verdens mest verdifulle teknologiselskaper og eksporterer for st\u00f8rre verdier enn noe annet amerikansk selskap. Forsvarskontrakter og flyproduksjon gir selskapet uovertruffen teknologisk kompetanse og en trygg \u00f8konomisk base.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-large wp-image-12020\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2017\/12\/1200px-Apollo15LunarRover-1024x678.jpg\" alt=\"\" width=\"604\" height=\"400\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Boeing bygde b\u00e5de f\u00f8rstetrinnet til m\u00e5neraketten Saturn 5, m\u00e5nebilen (over) og <a href=\"http:\/\/www.boeing.com\/history\/products\/apollo-lunar-spacecraft.page\">annen teknologi<\/a> som trengtes for \u00e5 sende folk til M\u00e5nen. Erfaringen er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5.<\/em><\/p>\n<p>SpaceX er til sammenligning en mygg. Selskapet er 15 \u00e5r gammelt og har det meste av sin levetid ikke levert mye av betydning, det v\u00e6re seg teknologisk eller \u00f8konomisk. I praksis lever SpaceX av to ting: Oppskytning av satellitter for private og offentlige kunder (i det siste ogs\u00e5 milit\u00e6re), og transport av forsyninger til den internasjonale romstasjonen. 2017 har v\u00e6rt et godt \u00e5r for selskapet, ikke minst takket v\u00e6re den gjenbrukbare b\u00e6reraketten Falcon 9. I skrivende stund dominerer SpaceX satellittoppskytningsmarkedet. Likevel er det grunn til \u00e5 undres om det gir \u00f8konomiske og teknologiske muskler nok til \u00e5 bygge passasjerskip for Mars-kolonister, slik Musk snakker om.<br \/>\n<strong>Fordel Boeing.\u00a0<\/strong><br \/>\n<strong>Politisk st\u00f8tte<\/strong> er og vil fortsatt v\u00e6re viktig for kommersielle romakt\u00f8rer. Ingen annen kunde kan betale mer og tilby st\u00f8rre forutsigbarhet enn offentlig sektor, og i USA betyr det at man ikke kommer noen vei uten flinke lobbyister og et godt forhold til NASA og Kongressen. Her ligger Boeing godt an, med sin lange historie og sterke merittliste. Selskapet er en viktig leverand\u00f8r til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Space_Launch_System\">Space Launch System<\/a>, som er ment \u00e5 gi USA en b\u00e6rerakett kraftig nok til \u00e5 frakte folk til Mars. Boeing f\u00e5r med andre ord allerede betalt for \u00e5 gj\u00f8re det Elon Musk holder inspirerende foredrag om.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-large wp-image-12022\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2017\/12\/Orange_tank_SLS_launch_through_clouds_-_Post_CDR-1024x727.jpg\" alt=\"\" width=\"604\" height=\"429\" \/><br \/>\nSpaceX ble lenge sett p\u00e5 som en outsider og nykomling i rombransjen. Selskapet ble opprettet av en IT-gr\u00fcnder (Elon Musk var med p\u00e5 \u00e5 starte PayPal) og har hele tiden v\u00e6rt sterkt preget av teknologimilj\u00f8et i Silicon Valley. SpaceX&#8217; m\u00e5l om \u00e5 utvikle en rakett som er ekstremt billig \u00e5 produsere og drifte, er ikke n\u00f8dvendigvis en fordel p\u00e5 Capitol Hill. N\u00e5r midler skal fordeles kommer man ikke utenom &#8220;<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Pork_barrel\">pork barrel politics<\/a>&#8220;, dvs at investeringer fordeles p\u00e5 valgdistriktene til kongressrepresentanter man trenger st\u00f8tte fra.<br \/>\nDet er \u00e5rsaken til at s\u00e5 mye av produksjons- og kontrollsystemet til USAs romprogram i sin tid havnet i relativt teknologisvake s\u00f8rstater, og produksjonen av romfergen var jevnt fordelt over det meste av USA. Musks problem er at det ikke blir mye politisk flesk (i form av f.eks. produksjon av rakettdeler) \u00e5 fordele av en 100% gjenbrukbar b\u00e6rerakett og oppskytninger til en br\u00f8kdel av dagens pris. N\u00e5 det er sagt har SpaceX lenge hatt ett sterkt kort p\u00e5 h\u00e5nden: Deres fremste konkurrent om offentlige romkontrakter, United Launch Alliance (som Boeing er en deleier av), bruker russiske rakettmotorer i sine b\u00e6reraketter.<br \/>\nSpaceX&#8217; Falcon 9-rakett er helt og holdent utviklet i USA, og det er et argument som har f\u00e5tt vind i seilene i takt med nedkj\u00f8lingen av forholdet til Russland. Samtidig har det vist seg at United Launch Alliance har f\u00e5tt ekstremt godt betalt for sine oppskytninger. If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/arstechnica.com\/science\/2017\/06\/air-force-budget-reveals-how-much-spacex-undercuts-launch-prices\/\">Ars Technica<\/a> er den totale prislappen p\u00e5 hver ULA-oppskytning rundt 420 millioner dollar, mens SpaceX tilbyr en tilsvarende tjeneste for 90 millioner. Dette argumentet ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt gjennomslag, og SpaceX f\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 milit\u00e6re kontrakter. De er likevel langt bak Boeing i kappl\u00f8pet om \u00e5 f\u00e5 midler til en rakett med Mars-kapasitet.<br \/>\n<strong>Fordel Boeing<\/strong><br \/>\nFor Boeing er <strong>teknologien som brukes<\/strong> i Space Launch System p\u00e5 mange m\u00e5ter et problem. Det er ikke helt tilfeldig at SLS ser ut som kj\u00e6rlighetsbarnet til Saturn V og romfergen. Her er det mye gjenbruk av gammel teknologi: Rakettmotorene i de f\u00f8rste oppskytningene vil v\u00e6re rester fra romfergeprogrammet, og hjelperakettene p\u00e5 siden baserer seg ogs\u00e5 p\u00e5 romfergeteknologi. Snarere enn \u00e5 gi Boeing et forsprang har integreringen av ulike typer velpr\u00f8vd teknologi vist seg \u00e5 koste <a href=\"https:\/\/arstechnica.com\/science\/2017\/12\/nasa-is-trying-to-make-the-space-launch-system-rocket-more-affordable\/\">mye tid og penger<\/a>. I skrivende stund skal SLS p\u00e5 sin f\u00f8rste testferd i desember\u00a02019, som er NASA-speak for &#8220;en gang i 2020 eller senere&#8221;.<br \/>\nSpaceX startet med blanke ark i 2002. Elon Musk skal f\u00f8rst ha vurdert \u00e5 bruke russiske raketter (dette er et av f\u00e5 h\u00f8yteknologiske produkter russerne er gode p\u00e5), men syns prisen ble for h\u00f8y og gikk for \u00e5 utvikle sitt eget opppskytningssystem. Det forretningsmessige prinsippet bak rakettutviklingen er godt oppsummert i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/SpaceX\">Wikipedia<\/a>:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 30px;\"><em>By applying vertical integration, producing around 85% of launch hardware in-house, and the modular approach from software engineering, SpaceX could cut launch price by a factor of ten and still enjoy a 70 percent gross margin. SpaceX started with the smallest useful orbital rocket, instead of building a more complex and riskier launch vehicle, which could have failed and bankrupted the company.<\/em><\/p>\n<p>P\u00e5 femten \u00e5r har SpaceX konstruert tre rakettmotorer, to b\u00e6reraketter og en romkapsel fra bunnen av. Fordelen med \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5ten er at man ikke hemmes av gammel teknologi. Rakettmotoren <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Merlin_(rocket_engine_family)\">Merlin<\/a> ble for eksempel bygd for \u00e5 t\u00e5le \u00e5 brukes p\u00e5 nytt etter \u00e5 ha landet i saltvann, mens raketten Falcon 9 ble bygd slik at f\u00f8rstetrinnet kunne bruke restbrennstoff til \u00e5 lande vertikalt p\u00e5 bakken. Boeing p\u00e5 sin side bruker motorer og raketter som opprinnelig ble konstruert etter kravspesifikasjoner fra 1960-tallet.<br \/>\nI tillegg har vi forskjellen i bedriftskultur, der trauste Boeing blir som Nokia mot SpaceX i Apples rolle. Det er ikke bare bare \u00e5 snu opp ned p\u00e5 hundre\u00e5rige tradisjoner for \u00e5 m\u00f8te konkurransen fra en Silicon Valley-startup, s\u00e6rlig en med en s\u00e5 karismatisk leder og markedsf\u00f8rer som Elon Musk. Falcon 9 er rombransjens iPhone, en ny standard alle som \u00f8nsker \u00e5 konkurrere i fremtiden m\u00e5 forholde seg til. Og siden det kun er SpaceX og Jeff Bezos&#8217; private romprosjekt Blue Origin som har lykkes med gjenbrukbare raketter, er det vanskelig for Boeing \u00e5 hente inn forspranget via oppkj\u00f8p. Selskapet m\u00e5 bryte med 70 \u00e5rs rakettradisjon og gjenoppfinne teknologien selv.<br \/>\n<strong>Fordel SpaceX<\/strong><br \/>\nRomfart har alltid hatt et sterkt <strong>visjon\u00e6rt element<\/strong>. Den som kan sette ord p\u00e5 de grensel\u00f8se mulighetene som romfarten gir oss, har en stor fordel i kamp om publikums gunst (som igjen kan konverteres til politisk kapital). Ingen visste dette bedre og demonstrerte det p\u00e5 en mer velformulert m\u00e5te enn John F. Kennedy da han skulle selge inn det risikable og kostbare Apollo-programmet til det amerikanske folk. Talen han holdt p\u00e5 Rice University i Texas den 12. september 1962 er et str\u00e5lende eksempel p\u00e5 dette:<br \/>\n<iframe loading=\"lazy\" width=\"676\" height=\"507\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/g25G1M4EXrQ?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"autoplay; encrypted-media\" allowfullscreen><\/iframe><br \/>\nI v\u00e5r tid er det ingen som er flinkere til \u00e5 skape moderne &#8220;we choose to go to the Moon&#8221;-\u00f8yeblikk enn Elon Musk.\u00a0Boeing-sjef Dennis Muilenburg (bare innr\u00f8m det, du hadde allerede glemt navnet) er en dyktig leder av et vellykket selskap, men han er ukjent for de fleste. Elon Musk er Thomas Edison og Steve Jobs i \u00e9n person, oppfinner og forretningsmann og politiker og showmenneske og kulturikon. Han er et nettmeme og har dukket opp i &#8220;The Simpsons&#8221; og &#8220;Iron Man&#8221;. Det er uvurderlig (kultur)kapital i v\u00e5r tid.<br \/>\nFaren ved \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 avhengig av en visjon\u00e6r leder er mange og \u00e5penbare. Kennedy gikk bort altfor tidlig, og USA valgte \u00e5 forlate M\u00e5nen for godt og s\u00f8ke tryggheten i lav jordbane etter Apollo. Jobs d\u00f8de, og Apples glideflukt mot dagens posisjon som \u00e9n mobilprodusent blant mange begynte. Elon Musk liker \u00e5 kj\u00f8re raske biler og har alltid femten prosjekter han sjonglerer med. Han er \u00e5penbart en &#8220;high risk, high gain&#8221;-type, med alle de farer det inneb\u00e6rer. Men likevel og tross alt dette:<br \/>\n<strong>Fordel SpaceX<\/strong><br \/>\nJeg er den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme det: Ofte virker det vi gj\u00f8r i rommet som et svar p\u00e5 jakt etter et fornuftig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det mest spektakul\u00e6re eksempelet er den Internasjonale romstasjonen. Bevares, stasjonen er en teknologisk bragd og det gj\u00f8res interessante eksperimenter der. Men med tanke p\u00e5 kostnadene (160 milliarder dollar s\u00e5 langt, flere millarder dollar i \u00e5rlige driftsutgifter) og den korte gjenv\u00e6rende levetiden (2024 per idag) er det vanskelig \u00e5 finne en god begrunnelse for \u00e5 satse videre p\u00e5 denne teknologien.<br \/>\nMennesket utviklet seg p\u00e5 en planet og er derfor best tilpasset livet p\u00e5 planetoverflater. Vektl\u00f8shet og h\u00f8y bakgrunnstr\u00e5ling gj\u00f8r romstasjoner til en lite egnet boform p\u00e5 sikt. M\u00e5let b\u00f8r derfor v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re <i>Homo sapiens\u00a0<\/i>til en multi<em>planetarisk<\/em> art, \u00e5 bosette mennesker p\u00e5 s\u00e5 mange planeter som mulig. Bare der vil vi kunne finne ressursene og beskyttelsen vi trenger for \u00e5 bygge store sivilisasjoner.<br \/>\nDette er kjernen i Elon Musks argumentasjon. Vi skal til Mars for \u00e5 kolonisere kloden, sier han. For \u00e5 spre menneskelig sivilisasjon ut i universet, og sikre oss mot at en global katastrofe ogs\u00e5 er sluttstrek for arten v\u00e5r. Med dette som utgangspunkt har han begynt \u00e5 skissere en plan for hvordan koloniseringen skal skje. Litt av denne planen ble lagt frem i et foredrag for\u00a0International Astronautical Federation i\u00a0Australia i h\u00f8st:<br \/>\n<iframe loading=\"lazy\" width=\"676\" height=\"380\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/oRPOmkhKS_g?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"autoplay; encrypted-media\" allowfullscreen><\/iframe><br \/>\nKortversjonen av foredraget: I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r skal dagens Falcon 9-raketter erstattes av et nytt og mye st\u00f8rre gjenbrukbart system kalt BFR (Big Falcon Rocket). Det \u00f8vre trinnet (som ogs\u00e5 kan lande p\u00e5 Jorda etter bruk) kan ta mer enn 150 tonn til lav jordbane, eller det kan brukes til \u00e5 fylle p\u00e5 brennstoff p\u00e5 romskip som kan sendes til M\u00e5nen eller Mars. De voldsomme dimensjonene til tross mener Musk at total gjenbrukbarhet kombinert med rask turnaround p\u00e5 bakken vil gi drastisk lavere kostnader for kunden.<br \/>\nEgentlig ser Musk fremtidens SpaceX som et shippingselskap med ett eller to containerskip som p\u00e5tar seg ymse oppdrag for enhver som er villig til \u00e5 betale. Trump-administrasjonen har f.eks. tenkt h\u00f8yt rundt muligheten for \u00e5 dra tilbake til M\u00e5nen, og Musk var raskt p\u00e5 banen med \u00e5 stille SpaceX til r\u00e5dighet som transport\u00f8r om det skulle bli aktuelt. Myndighetene slipper \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 bygge b\u00e6reraketten og selve transportfasen, og kan isteden fokusere p\u00e5 nyttelasten.\u00a0BFR kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 frakte mennesker eller gods til et hvilket som helst punkt p\u00e5 Jorda innen \u00e9n time, en kapasitet som USAs milit\u00e6re burde v\u00e6re interessert i.<br \/>\nSelv om vi er langt unna pr\u00f8veoppskytninger med BFR p\u00e5g\u00e5r arbeidet med \u00e5 utvikle teknologien den krever, deriblant en ny type rakettmotor og brennstofftanker i karbonfiber. Musk er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 utforme en forretningsplan og begrunne det langsiktige m\u00e5let med prosjektet sitt. Der er ikke Boeing, for \u00e5 si det mildt. SLS-prosjektet er utviklet i samme tradisjon som romferge- og romstasjonsprogrammet, det vil si i rykk og napp under ulike administrasjoner og med varierende m\u00e5lsetninger.<br \/>\nUtover at det er viktig \u00e5 bevare amerikansk overherred\u00f8mme i rommet er det per idag vanskelig \u00e5 se hensikten med SLS. Det er lite teknologisk spinoff \u00e5 hente fra den aldrende teknologien.\u00a0Det finnes ingen plan for n\u00e5r SLS-b\u00e5rne romskip skal v\u00e6re fremme ved M\u00e5nen eller Mars (BFR skal if\u00f8lge Musk gjennomf\u00f8re en ferd til Mars i 2022), og det er heller ingen planer for hva man skal gj\u00f8re n\u00e5r man f\u00f8rst er der utover \u00e5 plante flagget og ta noen steiner med tilbake til Jorda. Det sies at en mann uten en plan er en mann uten en retning. Derfor:<br \/>\n<strong>Fordel SpaceX<\/strong><br \/>\nKonklusjonen er alts\u00e5 3-2 i SpaceX&#8217; fav\u00f8r, uten at det skal trekkes for langt. Selskapet har enn\u00e5 ikke lansert sin f\u00f8rste kraftige b\u00e6rerakett, Falcon Heavy, og det er f\u00e5 utenfor SpaceX (og sannsynligvis heller ikke mange der) som tror p\u00e5 noen BFR-landing p\u00e5 Mars i 2022. Men dette er likevel den klassiske historien om hvordan undergravende\/disruptiv teknologi kan brukes til \u00e5 utfordre et teknologisk status quo. Forskjellen p\u00e5 dette eksempelet og f.eks. mobilbransjen i sin tid er at det bokstavelig talt er menneskeheten fremtid som er i spill. Vel verdt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, med andre ord.<br \/>\n<strong>Oppdatering:\u00a0<\/strong>Enkelte har lurt p\u00e5 om ikke Russland og Kina ogs\u00e5 er med i dette kappl\u00f8pet. Godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Fremtidsutsiktene for Russlands romprogram er ikke spesielt lyse. Selv om russerne idag er de eneste med kapasitet til \u00e5 sende mennesker opp i rommet jevnlig, bruker de mer enn 50 \u00e5r gammel teknologi og vil antagelig fortsette med det. Russland har en s\u00e5 svak \u00f8konomi og teknologisektor at selv utviklingen av en ny og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Federation_(spacecraft)\">relativt enkel bemannet romkapsel<\/a> virker usikker. Legg til politisk uro og demografiske utfordringer, og det virker usannsynlig at Russland vil kunne bidra til kolonisering av Mars.<br \/>\nKina ligger bedre an, ikke minst \u00f8konomisk og teknologisk. Her er hindringen mer p\u00e5 det politiske plan: Myndighetene har av grunner som er uklare for meg bestemt seg for \u00e5 g\u00e5 fremover i sneglefart. Den f\u00f8rste kinesiske astronauten, Yang Liwei, ble sendt opp i 2003. 14 \u00e5r senere har han f\u00e5tt f\u00f8lge av ti astronauter til i lav jordbane. Til sammenligning hadde amerikanerne 14 \u00e5r etter John Glenn bygd tre forskjellige romskip, landsatt mennesker p\u00e5 M\u00e5nen og var godt i gang med romfergeprogrammet. Kanskje velger kineserne \u00e5 sette opp takten n\u00e5 som ting skjer i USA, men enn s\u00e5 lenge er det mest konkrete vi har sett p\u00e5 Mars-fronten planer om \u00e5 hente steinpr\u00f8ver fra Mars med en romsonde p\u00e5 slutten av 2020-tallet.<br \/>\n&nbsp;<br \/>\n&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sjefen for Boeing-konsernet,\u00a0Dennis Muilenburg, var ikke fr\u00f8sen her forleden. Da han ble spurt av en journalist om hvem som ville komme f\u00f8rst til Mars av ham eller Elon Musk, svarte Muilenburg: We\u2019re going to take a first test flight in&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2017\/12\/11\/et-privat-romkapplop-til-mars\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[133,151,41],"tags":[],"class_list":["post-11980","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mars","category-romfart","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11980","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11980"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11980\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11980"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11980"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11980"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}