{"id":1214,"date":"2009-06-25T08:25:09","date_gmt":"2009-06-25T07:25:09","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1214"},"modified":"2009-06-25T08:25:09","modified_gmt":"2009-06-25T07:25:09","slug":"karbontre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/06\/25\/karbontre\/","title":{"rendered":"40 millioner kunstige tr\u00e6r halverer CO2-utslippene"},"content":{"rendered":"

CNN melder<\/a> at amerikanske forskere er i ferd med \u00e5 utvikle et “kunstig tre” som binder opp CO2 fra luften tusen ganger raskere enn et naturlig tre. Teknologien minner om den som allerede brukes i eksperimentelle CO2-rensesystemer, og best\u00e5r av en lang rekke plastikkblader som fanger gassen, komprimerer den og lagrer den i flytende form.
\nForskjellen p\u00e5 dette konseptet og konvensjonell CO2-rensing av kull- og gasskraftverk, er at tr\u00e6rne er ment \u00e5 fange opp CO2 hvor som helst, og dermed ogs\u00e5 kan gj\u00f8re noe med utslippene fra f.eks. transportsektoren og industri og sementproduksjon. Som en av forskerne bak prosjektet, professor Klaus Lackner, sier det: halvparten av utslippene kommer fra sm\u00e5, distribuerte kilder som gj\u00f8r det umulig eller upraktisk \u00e5 fange inn CO2 ved kilden.
\nEn prototyp av karbontreet er allerede bygd, og konseptet er presentert for USAs energiminister Steven Chu. P\u00e5 sikt mener Lacker og kolleger at man for prisen av en vanlig personbil kan bygge en oppsamlingsenhet omtrent p\u00e5 st\u00f8rrelse med et offentlig toalett, som kan absorbere 1 tonn CO2 per per dag. For \u00e5 “nulle ut” Norges n\u00e5v\u00e6rende utslipp p\u00e5 mellom 55 og 60 millioner tonn CO2 per \u00e5r, ville man trenge rundt 160 000 av disse sm\u00e5 enhetene.
\nDet er mye (arealmessig ville det kreve like mye plass som en sm\u00e5by), men ikke uoverkommelig for et land med Norges velstand. Norge er dessuten i den heldige situasjon at vi allerede forsker<\/a> p\u00e5 hvor vi kan lagre all den flytende gassen som samles opp. Men det er n\u00e5r man ser p\u00e5 dette som geoengineering – det vil si et tiltak for \u00e5 bremse eller senke Jordas temperatur i fremtiden, at skalaen p\u00e5 utfordringen g\u00e5r opp for oss.<\/p>\n

\"0533_001g_mnc_en_72_tcm61-38968\"<\/a><\/p>\n

Figuren over viser de globale CO2-utslippene<\/a> fra en rekke kilder de siste femten \u00e5rene. Tallene varierer noe, men er definitivt \u00f8kende og ligger antagelig i nabolaget av 30 milliarder tonn (30 Gigatonn) med CO2 per \u00e5r. Om dette tallet skulle halveres, ville man trenge rundt 40 millioner CO2-fangere av denne typen. Mye, men dog overkommelig om prisen kan holdes rundt prisen av en Toyota, slik forskerne hevder.
\nKostnadene og problemene med \u00e5 lagre gassen til tross: den aller st\u00f8rste fordelen med dette konseptet er at det tar sikte p\u00e5 redusere mengden CO2 i atmosf\u00e6ren. “Elefanten i rommet” i den generelle klimadebatten er at vi idag kun snakker om \u00e5 redusere utslippene, hvilket i praksis vil si at man fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 denne vekstkurven<\/a> til \u00e5 flate ut en anelse, ikke \u00e5 snu den i motsatt retning. En annen stor fordel er at de kunstige karbontr\u00e6rne reduserer problemet med forsuring av verdenshavene<\/a>, noe de fleste andre geoengineering-tiltak ikke gj\u00f8r<\/a>.
\nEnn s\u00e5 lenge er geoengineering et tabuemne i politikken, f\u00f8rst og fremst fordi mange frykter det kan bli en sovepute, og fordi endel av forslagene (som \u00e5 skyte svoveldioksid opp i atmosf\u00e6ren) har fremst\u00e5tt som mer skadelige enn problemet de \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se. Men konsepter som dette viser at man er i ferd med \u00e5 utvikle en\u00a0 “smartere” generasjon av l\u00f8sninger – geoengineering 2.0 om man vil. Det borger for at vi vil h\u00f8re betydelig mer om dette i \u00e5rene fremover, ikke minst om klimautviklingen tegner til \u00e5 bli slik bl.a.\u00a0 norske forskere tror<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

CNN melder at amerikanske forskere er i ferd med \u00e5 utvikle et “kunstig tre” som binder opp CO2 fra luften tusen ganger raskere enn et naturlig tre. Teknologien minner om den som allerede brukes i eksperimentelle CO2-rensesystemer, og best\u00e5r av… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121,127,15,16],"tags":[],"class_list":["post-1214","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-geoengineering","category-karbonkutt","category-milj","category-miljhus"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1214","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1214"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1214\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1214"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1214"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1214"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}