{"id":12317,"date":"2019-04-12T07:44:50","date_gmt":"2019-04-12T07:44:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12317"},"modified":"2019-04-14T22:29:06","modified_gmt":"2019-04-14T22:29:06","slug":"yuris-night-skulle-ha-vaert-alans-night-men-da-ville-neil-ikke-ha-landet-pa-manen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/04\/12\/yuris-night-skulle-ha-vaert-alans-night-men-da-ville-neil-ikke-ha-landet-pa-manen\/","title":{"rendered":"“Yuri’s Night” kunne ha v\u00e6rt “Alan’s Night” – men da ville ingen ha h\u00f8rt om Neil og Buzz"},"content":{"rendered":"\n

Idag, 12. april 2019, er det 58 \u00e5r siden Jurij Gagarin<\/a> ble sendt opp i rommet med romskipet Vostok 1, som det f\u00f8rste mennesket i historien. Over hele verden markeres “Yuri’s Night”<\/a> med foredrag, filmer og generel romnerd-sosialisering. Det er fint med slike markeringer, men det er ogs\u00e5 en god anledning til \u00e5 reflektere over tilfeldighetenes spill i historien.<\/p>\n\n\n\n

Ja, for tilfeldigheter spilte en stor rolle v\u00e5ren 1961. Mens amerikanere flest var uforberedt p\u00e5 at russerne skulle v\u00e6re f\u00f8rst med en satellitt i rommet fire \u00e5r tidligere, var de sv\u00e6rt klare over og klare for oppskytningen av et menneske. Som et svar p\u00e5 den russiske utfordringen var NASA blitt opprettet i 1958, og den nye administrasjonen hadde straks g\u00e5tt i gang med \u00e5 planlegge bemannede romferder. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
“Mercury Seven” i kjent positur: Fra venstre M. Scott Carpenter, Gordon Cooper, John Glenn, Virgil I. Grissom, Walter M. Schirra, Alan B. Shepard og Donald K. Slayton.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Startskuddet for prosjekt “Mercury”<\/a> gikk i desember 1958, og etter at de f\u00f8rste sju astronautene var valgt ut ble “The Mercury Seven” rikskjendiser og nasjonalhelter n\u00e6rmest over natten. Bakgrunnen for Mercury og “The Seven” skildres for\u00f8vrig utmerket i boka “The Right Stuff”<\/a> av Tom Wolfe, som ogs\u00e5 ble til den (i mine \u00f8yne) beste filmen s\u00e5 langt om luft- og romhistorie. <\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5rsskiftet 1960\/61 var romkapselen Mercury ferdig utformet og klar til testing. NASA var kommet til at den f\u00f8rste romferden skulle v\u00e6re suborbital, romskipet skulle alts\u00e5 ikke opp i bane rundt Jorda men isteden skytes h\u00f8yt opp i verdensrommet fra Cape Canaveral i Florida og lande noen hundre kilometer ute i Atlanterhavet. Astronauten ville oppleve 5-6 minutter med vektl\u00f8shet og ville rekke \u00e5 teste ut Mercury i rommet, samtidig som man slapp den \u00f8kte risikoen ved \u00e5 g\u00e5 i jordbane. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Alan Shepard (1923-1998)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Astronauten i fr\u00e5ga var for\u00f8vrig ogs\u00e5 valgt ut p\u00e5 dette tidspunktet. Han het Alan Shepard<\/a>, og var i likhet med de andre seks kandidatene offiser og pilot, med erfaring fra luftstrid og testflyging. Shepard visste at han skulle opp i l\u00f8pet av v\u00e5ren, men han var ogs\u00e5 klar over at sovjeterne hadde samme ambisjon. Sovjetiske oppskytninger og informasjon fra amerikansk e-tjeneste tydet p\u00e5 at en bemannet ferd ville skje i l\u00f8pet av 1961.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r den f\u00f8rste ferden med en astronaut kunne gjennomf\u00f8res m\u00e5tte hele systemet – Mercury-kapselen, b\u00e6reraketten Redstone, kontrollsystemene p\u00e5 Cape Canaveral og skipene som skulle plukke opp kapselen n\u00e5r den deiset ned i vannet – sertifiseres. Ombord i testkapselen var en sjimpanse ved navn Ham<\/a>. I motsetning til tidligere dyr i rommet, som sovjeternes Laika, var Ham mer enn en passasjer. Han var trent opp til \u00e5 trykke p\u00e5 knapper som respons p\u00e5 signaler fra romskipet, for \u00e5 teste vektl\u00f8shetens virkning p\u00e5 kroppen.<\/p>\n\n\n\n

Ham ble skutt opp 25. januar 1961, og fra starten av gikk det ganske galt. Redstone-raketten utviklet mer skyvkraft enn beregnet, noe som ville sende Mercury langt forbi skipet som ventet i Atlanteren. Deretter begynte luft \u00e5 lekke ut av kapselen – her ble Ham reddet av romdrakten han hadde p\u00e5. Etter at kapselen hadde landet p\u00e5 feil sted sprang den lekk, og hadde tatt inn mye vann f\u00f8r redningen endelig kom.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge journalisten Jay Barbree, som skildrer hendelsen i boka “Live from Cape Canaveral<\/a>“, var ferden langt n\u00e6rmere katastrofen enn NASA ville innr\u00f8mme offentlig. Ham var vettskremt og rasende, og bet menneskene som halte ham ut av romfart\u00f8yet. Men det offisielle bildet fra ferden er dem rolige rom-apen du ser p\u00e5 bildet over. Barbree forteller at hovedansvarlig for Redstone, rakettingeni\u00f8ren Wernher von Braun<\/a>, insisterte p\u00e5 at man m\u00e5tte gjennomf\u00f8re minst \u00e9n testferd til med Redstone og Mercury for \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at alt fungerte som det skulle.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

25. mars 1961 ble en ny testrakett skutt opp fra Cape Canaveral, denne gangen uten ape ombord. Den seksten minutter lange romferden forl\u00f8p prikkfritt. If\u00f8lge Barbree skal en bitter Alan Shepard ha ytret at det var hans <\/em>rakett og hans sjanse som fl\u00f8y avg\u00e5rde, vel vitende om at sovjeterne n\u00e5 hadde f\u00e5tt et “vindu” p\u00e5 et par m\u00e5neder f\u00f8r NASA rakk \u00e5 sette sammen neste Redstone\/Mercury. <\/p>\n\n\n\n

Det vinduet dro Sovjetunionen nytte av. 12 april 1961 lettet Vostok 1 med Jurij Gagarin ombord, og Sovjetunionen hadde vunnet andre runde av romkappl\u00f8pet. For USA var det et prestisjenederlag, men for den nyvalgte og unge presidenten John F. Kennedy var det et stort politisk tilbakeslag med potensielt alvorlige konsekvenser. Under valgkampen var han blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re uerfaren sammelignet med republikanernes Richard Nixon, og dette svekket ikke akkurat den kritikken.<\/p>\n\n\n\n

Fem dager senere fors\u00f8kte eksilkubanere fra Florida \u00e5 invadere Fidel Castros Cuba. Den s\u00e5kalte “Bay of Pigs”-invasjonen<\/a> ble en milit\u00e6r fiasko, men for Kennedy gjorde det bare vondt mye, mye verre. P\u00e5 dette tidspunktet var presidenten p\u00e5 panisk jakt etter tiltak som kunne snu stemningen. If\u00f8lge taleskribenten og r\u00e5dgiveren Ted Sorenson skal Kennedy i et m\u00f8te ha sagt: “Is there any place we can catch the Russians? What can we do? Let\u2019s find somebody\u2014anybody. I don\u2019t care if it\u2019s the janitor if he knows.\u201d <\/p>\n\n\n\n

Presidenten ba sine r\u00e5dgivere og visepresident Johnson finne en romferd som kunne gi USA intitiativet tilbake. Johnson, som hadde v\u00e6rt sentral i prosessen rundt opprettelsen av NASA<\/a> noen \u00e5r tidligere og som hadde gode kontakter i romindustrien, kom tilbake til presidenten etter noen uker med et forslag. Det eneste prosjektet som var s\u00e5 komplisert at USA hadde en fair sjanse til \u00e5 sl\u00e5 sovjeterne, var en landing p\u00e5 M\u00e5nen. NASA hadde \u00e5ret f\u00f8r begynt arbeidet med et oppf\u00f8lgerprosjekt til Mercury kalt Apollo, og dette ble n\u00e5 utgangspunktet for planleggingen av en m\u00e5nelanding. <\/p>\n\n\n\n

\n