{"id":12369,"date":"2019-06-15T19:16:26","date_gmt":"2019-06-15T19:16:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12369"},"modified":"2020-04-17T17:14:12","modified_gmt":"2020-04-17T15:14:12","slug":"perspektiver-pa-overspising","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/06\/15\/perspektiver-pa-overspising\/","title":{"rendered":"To b\u00f8ker, to perspektiver p\u00e5 overspising"},"content":{"rendered":"\n

Det er en klisj\u00e9 men ikke mindre sant av den grunn: B\u00f8ker er den beste veien til forst\u00e5else av komplekse problemer. Og si hva man vil, men fenomenet spiseforstyrrelser er i h\u00f8yeste grad komplekst. Jeg har lest flere b\u00f8ker om mat, helse, kosthold og psyke enn jeg kan komme p\u00e5 i farta, men de to jeg beskriver nedenfor skiller seg ut ved sin r\u00e5 og brutale skildring av mat, skam og kropp. Den f\u00f8rste av b\u00f8kene, Hunger – A Memoir of My Body,<\/a><\/em> har vakt st\u00f8rst oppmerksomhet i og utenfor USA, ikke minst fordi forfatter Roxane Gay har et solid forfatterskap bak seg. <\/p>\n\n\n\n

Gay har skrevet en rekke skj\u00f8nn- og faglitter\u00e6re b\u00f8ker, har v\u00e6rt professor ved flere amerikanske universiteter og er en landskjent feminist og aktivist. Hunger <\/em>er, som tittelen antyder, en selvbiografi med utgangspunkt i forholdet hun har til kroppen sin. Gay er sterkt overvektig, og skriver r\u00e5tt og godt om hvordan det er \u00e5 leve i en kropp s\u00e5 stor at hun m\u00e5 bildegoogle restauranter hun skal bes\u00f8ke for \u00e5 forsikre seg om at stolene vil t\u00e5le vekta hennes. Hvordan det oppleves \u00e5 leve med konstant fedmehets p\u00e5 gata og nettet, og hvor ford\u00f8mmende helsepersonell, butikkansatte og kabinpersonale kan v\u00e6re n\u00e5r hun m\u00f8ter opp med det hun kaller den “uregjerlige” kroppen sin. <\/p>\n\n\n\n

Hun skriver om hvordan hun har pr\u00f8vd alle kurer som er der ute, og om da foreldrene i desperasjon tok henne med til en forunders\u00f8kelse for fedmekirurgi – en operasjon hun godskjelov valgte \u00e5 ikke ta. Men aller sterkest er Roxane Gay n\u00e5r hun skriver om \u00e5rsaken til sitt forkvaklede syn p\u00e5 kropp og mat: Da hun var 12 \u00e5r ble hun voldtatt av flere gutter fra nabolaget. Anf\u00f8reren var en gutt hun trodde var kj\u00e6reste med, og som ogs\u00e5 gikk p\u00e5 samme skole. I m\u00e5neder etter overgrepet, helt til Gays familie flyttet fordi faren fikk en ny jobb, ble hun mobbet p\u00e5 skolen av sine overgripere uten at noen voksne grep inn. <\/p>\n\n\n\n

I likhet med tall\u00f8se andre ofre for overgrep var Roxane s\u00e5 skamfull og skyldbetynget at hun ikke klarte \u00e5 fortelle noen om det. Voldtektsmennene slapp unna, og foreldrene hennes fikk ikke vite hva som hadde skjedd f\u00f8r hun begynte \u00e5 snakke og skrive om det for f\u00e5 \u00e5r siden. N\u00e5r det er sagt, er det likevel nedsl\u00e5ende hvor lite de voksne rundt henne brydde seg om \u00e5 finne ut av hvorfor hun p\u00e5 kort tid forandret personlighet og spisevaner. Verken foreldre, skole eller helsevesen s\u00e5 p\u00e5 overspisingen som mer enn et utslag av ten\u00e5ringshormoner og manglende selvdisiplin. <\/p>\n\n\n\n

Food was not only comfort; food also became my friend because it was constant and I didn’t need to be anything but myself when I ate. <\/p>Roxane Gay, hunger<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

For Roxane selv ble maten en tr\u00f8st og hennes beste hjelper i det som i \u00e5revis er hennes mer eller mindre bevisste livsprosjekt: \u00c5 spise seg ut av verden. \u00c5 bli s\u00e5 stor at den virkelige Roxane forsvinner under alle lagene av fett. “Hiding in plain sight”, som man sier. Samtidig hjelper fedmen henne til \u00e5 bekrefte det hun alltid har ment om seg selv etter voldtekten: At hun ikke er verdt noe, at hun ikke fortjener \u00e5 bli elsket og at verden b\u00f8r avvise henne. Hun finner seg i forhold som hun i ettertid ser var usunne, fordi det er det hun mener at hun fortjener. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n