{"id":12411,"date":"2019-08-16T14:14:35","date_gmt":"2019-08-16T14:14:35","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12411"},"modified":"2020-04-17T17:12:39","modified_gmt":"2020-04-17T15:12:39","slug":"emosjonell-overspising-hva-jeg-gjor-pa-egen-hand","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/08\/16\/emosjonell-overspising-hva-jeg-gjor-pa-egen-hand\/","title":{"rendered":"Emosjonell overspising: Hva jeg gj\u00f8r p\u00e5 egen h\u00e5nd"},"content":{"rendered":"\n

Det har v\u00e6rt litt stille etter lanseringen av podcasten med “Pia og Psyken”<\/a> f\u00f8r sommeren, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe. Tvert imot. Dette har v\u00e6rt en travel sommer, men dessverre ikke p\u00e5 noen god m\u00e5te. Den f\u00f8lelsesmessige belastningen som jeg snakker om i podcasten, er om mulig blitt enda st\u00f8rre n\u00e5. I tillegg til en p\u00e5g\u00e5ende familiekrise (som jeg ikke kan g\u00e5 i detalj p\u00e5 fordi den involverer andre enn meg selv) har jeg v\u00e6rt alvorlig syk og dessuten hatt en sv\u00e6rt syk katt. Det har ikke blitt tid eller rom for sommerferie, og to m\u00e5neder har forsvunnet i t\u00e5ka. <\/p>\n\n\n\n

Den gode nyheten er at jeg ikke har g\u00e5tt opp i vekt. Det skyldes delvis min sykdom. I midten av juni ble jeg rammet av akutt magebrokk, som f\u00f8rte til at jeg ble innlagt og operert. Ca 10 cm av tynntarmen min m\u00e5tte fjernes, og jeg har v\u00e6rt rekonvalesent i ukesvis etterp\u00e5. Som f\u00f8lge av tarmoperasjonen har ogs\u00e5 ford\u00f8yelsen v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5, noe som ironisk nok har vist seg \u00e5 bli til velsignelse. Hvor mye jeg enn har \u00f8nsket \u00e5 tr\u00f8stespise, var det i praksis umulig fordi jeg ble kvalm av ettervirkningene av operasjonen. Jeg har g\u00e5tt ned i vekt i en periode der jeg normalt ville g\u00e5 opp. Jippi. <\/p>\n\n\n\n

Men n\u00e5 er systemet i ferd med \u00e5 normaliseres igjen, og jeg kjenner matsuget. Kanskje er det fordi jeg m\u00e5tte v\u00e6re uten tr\u00f8stemat i ukesvis, men det oppleves sterkere enn p\u00e5 veldig lenge. Den siste uka har jeg hatt flere episoder med overspising, og vektnedgang er i ferd med \u00e5 snus til det motsatte. Jeg har v\u00e6rt her f\u00f8r, jeg vet hva som kommer n\u00e5. Mens jeg skriver disse ordene kan jeg kjenne matsuget rive i kroppen. Alt jeg beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 kippe p\u00e5 meg skoene og g\u00e5 i fem minutter, s\u00e5 har jeg en hel butikk full av tr\u00f8stemat \u00e5 boltre meg i. Det eneste som hindrer meg, er at jeg heller har lyst til \u00e5 skrive. S\u00e5 da gj\u00f8r jeg det s\u00e5 lenge jeg klarer. <\/p>\n\n\n\n

Dagens tema er ganske enkelt: Hva jeg gj\u00f8re med dette? Det letteste er \u00e5 starte med hva jeg ikke <\/em>kan gj\u00f8re. Jeg kan ikke ta problemet mitt til fastlegen, fordi han ikke skj\u00f8nner hva jeg prater om. Som jeg har skrevet om tidligere i denne bloggen<\/a>, finnes det ikke noe behandlingstilbud for min type overspising (i USA klassifisert som “binge overeating”, jeg kaller det emosjonell overspising<\/em>). Det er ikke engang en anerkjent diagnose i Norge, s\u00e5 man kan ikke forvente at helsepersonell er informert om problemet. Jeg ble minnet om dette da jeg var innlagt for brokkoperasjonen tidligere i sommer. <\/p>\n\n\n\n

Magebrokk er en lidelse som kan henge sammen med overvekt. Kort sagt kan magemuskulaturen svekkes og strekkes av store mengder fett p\u00e5 magen, slik at det blir lettere for tarmen \u00e5 “tyte ut”. Etter operasjonen ble det snakk om hvordan jeg skulle unng\u00e5 at det dannes et nytt brokk p\u00e5 samme sted, noe som i s\u00e5 fall vil kreve en operasjon til. Jeg m\u00e5tte g\u00e5 med brokkbind i flere m\u00e5neder, unng\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte noe som var tyngre enn 5 kilo, l\u00e6re meg \u00e5 sette meg opp i senga uten \u00e5 bruke magemuskulaturen. Men jeg ville ogs\u00e5 ha en samtale om fedme, fordi jeg fryktet at den kunne bidra. Der stoppet det br\u00e5tt. <\/p>\n\n\n\n

At ansatte p\u00e5 kirurgen ikke f\u00f8lte seg kompente til \u00e5 snakke om min spiseforstyrrelse som en del av sykdomsbildet var som forventet. Jeg ble likevel forstemt av at det ikke engang fantes en brosjyre, et navn eller en nettadresse \u00e5 henvise til. P\u00e5 dette punktet var jeg helt overlatt til meg selv, som alltid tidligere i mine m\u00f8ter med helsevesenet. Det eneste unntaket var en sykepleier som tok seg tid til \u00e5 lytte en ettermiddag. Hun stilte gode sp\u00f8rsm\u00e5l, hun var empatisk istedenfor \u00e5 ford\u00f8mme eller (aller vanligst) stille seg likegyldig. Takk til deg, ukjente ansatte p\u00e5 Ullev\u00e5l, for at du lot meg bli m\u00f8tt p\u00e5 en annen m\u00e5te! <\/p>\n\n\n\n

Jeg er ingen tilhenger av “alternativ medisin”, s\u00e5 det kommer ikke p\u00e5 tale med en av de tall\u00f8se mirakelkurene mot overvekt som pushes p\u00e5 oss i alle kanaler. Det psykiske helsevernet kunne ha v\u00e6rt aktuelt, hadde det bare v\u00e6rt mulig \u00e5 finne noen som \u00e5pent sier at de jobber med denne typen spiseforstyrrelser. Hittil har jeg ikke inntrykk av at kunnskapen er veldig stor blant psykologer og psykiatere, og de som jobber med spiseforstyrrelser ser ut til \u00e5 fokusere p\u00e5 anerkjente diagnoser som anoreksi og bulimi. Det er h\u00f8yst forst\u00e5elig, da ikke minst den f\u00f8rste lidelsen er langt farligere og mer akutt enn det jeg sliter med. Men hva sitter jeg igjen med da? <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Klassisk Hollywood-eksempel p\u00e5 samtalegruppe-komikk (fra Toy Story 3)<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Selvhjelpsapparatet<\/h4>\n\n\n\n

Familiekrisen jeg har levd med de senere \u00e5rene har gitt meg mye erfaring med deler av selvehjelpsapparatet, ikke minst samtalegrupper. Det er knyttet s\u00e5 mange fordommer til gruppesamtaler (ikke minst fordi de alltid latterliggj\u00f8res i Hollywood-filmer) men det kan det v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 bearbeide vonde f\u00f8lelser p\u00e5. Det passer ikke for alle, men for meg er det av stor verdi \u00e5 dele hvordan jeg har det og lytte til andres opplevelser og erfaringer. Jeg har kommet til st\u00f8rre aksept av livssituasjonen og har kvittet meg med mye av skamf\u00f8lelsen som h\u00f8rer med. Denne v\u00e5ren har jeg g\u00e5tt i en samtalegruppe, og i samme periode s\u00e5 jeg at vekt\u00f8kningen stoppet og gradvis gikk over i vekttap. <\/p>\n\n\n\n

Det er meget mulig at det henger sammen med at jeg tok opp min overspising i gruppa, og fikk anerkjennende nikk rundt bordet. For \u00e5 si det slik: Det er veldig vanlig \u00e5 se noen kilo for mye p\u00e5 deltakerne i denne typen grupper! Det finnes ogs\u00e5 r\u00e5dgivere man kan snakke med om gruppesettingen ikke passer. Og det finnes kurs. Ikke mange, men jeg har n\u00e5 meldt meg p\u00e5 et av dem og skal sikkert avlegge rapport etterhvert. Kurset er i regi av ROS (R\u00e5d om spiseforstyrrelser) og handler om “mindful eating”. Jeg har bevisst latt v\u00e6re \u00e5 lese meg for mye opp p\u00e5 temaet, for \u00e5 gi kurslederen st\u00f8rst mulig spillerom. Men ideen om \u00e5 bruke “mindfullness”\/meditasjon for \u00e5 roe ned mitt kaotiske indre, den har jeg tumlet med en stund.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 tenke over hva jeg putter i munnen<\/h4>\n\n\n\n

Det er s\u00e5 sant som det er sagt, at det f\u00f8rste skrittet p\u00e5 veien mot \u00e5 bli frisk er \u00e5 innr\u00f8mme at man har en sykdom. Jeg har i alle \u00e5r visst at jeg var overvektig, og forklart det med manglende selvkontroll eller viljestyrke, kombinert med en stillesittende livsstil. Det er f\u00f8rst de siste par \u00e5rene at det er blitt \u00e5penbart for meg hvor tett knyttet min overspising er til f\u00f8lelser, og i grunnen er det bare siden januar i \u00e5r at jeg har tatt det inn over meg i den grad at jeg n\u00e5 bruker det i hverdagen. <\/p>\n\n\n\n

Helt konkret viser det seg ved at jeg uten unntak stopper opp rett f\u00f8r jeg putter noe i munnen og sp\u00f8r meg selv: Hvorfor spiser du n\u00e5<\/em>? Er du virkelig sulten, eller er det matsug p\u00e5 gang? Hvis det siste er tilfelle, bruker jeg litt tid til \u00e5 finne ut av hva som rent konkret utl\u00f8ste suget. Det hender at jeg er sugen fordi jeg har en d\u00e5rlig dag, men som regel utl\u00f8ses det av konkrete hendelser. En vond telefonsamtale, for eksempel. Et vanskelig m\u00f8te med en offentlig etat. Eller, som forleden dag, utmattelse etter \u00e5 ha deltatt p\u00e5 samtalegruppem\u00f8te. <\/p>\n\n\n\n

Ja, for det fascinerende med mat er at det funker mot det meste. Er jeg lei meg, blir jeg gladere av fett- og sukkerrushet. Er jeg sint blir jeg roligere av metthetsf\u00f8lelsen. Er jeg utmattet blir jeg oppkvikket. Har jeg fysiske smerter (livssituasjonen har sl\u00e5tt seg p\u00e5 nakken og skuldrene, typisk nok) dempes smertene. Jeg vet det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for den som ikke har denne lidelsen, men mat er virkelig skremmende effektivt. Det g\u00e5r bare sekunder fra spising til virkningen sl\u00e5r inn. Jeg m\u00e5 spise ganske mye for \u00e5 f\u00e5 full effekt, men da kan virkningen til gjengjeld vare i flere timer. <\/p>\n\n\n\n

Som du kanskje skj\u00f8nner av dette, er kunnskapen et tveegget sverd. N\u00e5 vet<\/em> jeg at det fungerer, hva det er effektivt mot og hvor lenge effekten varer. Og siden jeg ikke har andre kjemikalier \u00e5 h\u00e5ndtere vonde f\u00f8lelser med betyr det at jeg f\u00f8ler at jeg kan tillate meg \u00e5 overspise med en slags “medisinsk” begrunnelse. Her er argumentet mitt: Mange rusmidler er farligere enn mat (i alle fall p\u00e5 kort sikt), og medisinene jeg ville f\u00e5 av legen har ogs\u00e5 bivirkninger. Sammenlignet med alternativene er overspising ikke den verste formen for selvmedisinering, s\u00e6rlig hvis man veier seg jevnlig og kompenserer med “slankedager”. (Jeg vet at dette ikke er en sunn m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, men det er n\u00e5 der jeg er i prosessen…)<\/p>\n\n\n\n

Lese<\/h4>\n\n\n\n

N\u00e5r det bl\u00e5ser som verst i privatlivet, trenger man \u00e5 finne seg stille rom \u00e5 s\u00f8ke tilflukt i. For noen blir det en hobby – en av mine mange sorger det siste \u00e5ret har v\u00e6rt min manglende evne til \u00e5 ta opp igjen elektronikken. Jeg skulle s\u00e5 gjerne ha funnet igjen entusiasmen som fikk meg til \u00e5 bygge kattematermaskiner<\/a> og henge rundt p\u00e5 Bitraf i Oslo, men den ble borte i alt kaoset. Kan hende den kommer tilbake igjen, jeg lever i h\u00e5pet. I mellomtiden griper jeg til min nest f\u00f8rste kj\u00e6rlighet (etter verdensrommet), som er b\u00f8ker. Jeg leser langt mer enn gjennomsnittet. Ikke bare for \u00e5 f\u00e5 ny kunnskap og nye perspektiver p\u00e5 egen situasjon, men ogs\u00e5 for \u00e5 komme bort. <\/p>\n\n\n\n

Som alltid er det mest faglitteratur jeg leser, men bare en lite mindretall av b\u00f8kene handler om problemene jeg sliter med for tiden (selv om to av de siste jeg leste var fabelaktige<\/a>). Min siste store boknytelse var f.eks. “Carrying the Fire” av Michael Collins, tredjemann p\u00e5 Apollo-ferden som sendte Armstrong og Aldrin til M\u00e5nen. En personlig, varm og morsom bok, skrevet s\u00e5 kort tid etter hendelsene at den oppleves som umiddelbar og ekte. Jeg ble tatt med tilbake til tidlig 1970-tall, til min egen barndom, og det var et deilig sted \u00e5 bes\u00f8ke en sommer jeg ellers ikke har f\u00e5tt bes\u00f8kt s\u00e5 mange steder. <\/p>\n\n\n\n

Jeg husker at jeg pleide \u00e5 lese samtidig med at jeg spiste, men det begynner \u00e5 bli veldig lenge siden b\u00f8kene mine hadde flekker av saus fra makrell i tomat. N\u00e5 for tiden konsumerer jeg ingenting n\u00e5r jeg leser, og er boka engasjerende nok betyr det timer uten at jeg tenker p\u00e5 mat. I perioder med matsug er det gull verdt.<\/p>\n\n\n\n

Skrive<\/h4>\n\n\n\n

Jeg har skrevet i snart 50 \u00e5r, og skriving er fremdeles den aktiviteten som kan oppsluke meg s\u00e5 totalt at jeg glemmer alt som skjer rundt meg – inklusive mat. Dessverre har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne skrivero de siste \u00e5rene, men sant \u00e5 si: Mens jeg har skrevet dette har jeg ikke kjent p\u00e5 matsug i det hele tatt! <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

(Og ja, hvis du syns punktene over virker litt… tynne s\u00e5 er det fordi de er <\/em>det. Jeg er absolutt ikke sikker p\u00e5 om jeg noensinne finner en “l\u00f8sning” p\u00e5 dette problemet. Og s\u00e5nn g\u00e5r nu dagan.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det har v\u00e6rt litt stille etter lanseringen av podcasten med “Pia og Psyken” f\u00f8r sommeren, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe. Tvert imot. Dette har v\u00e6rt en travel sommer, men dessverre ikke p\u00e5 noen god m\u00e5te…. Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12420,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[134,176,27],"tags":[],"class_list":["post-12411","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mat","category-overspising","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12411","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12411"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12411\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13248,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12411\/revisions\/13248"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12420"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12411"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12411"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12411"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}