{"id":12445,"date":"2019-08-25T15:49:11","date_gmt":"2019-08-25T15:49:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12445"},"modified":"2020-04-17T17:11:20","modified_gmt":"2020-04-17T15:11:20","slug":"menn-og-spising-steve-jobs-bisarre-spisevaner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/08\/25\/menn-og-spising-steve-jobs-bisarre-spisevaner\/","title":{"rendered":"Menn, mat og f\u00f8lelser: Steve Jobs’ “bisarre spisevaner”"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har nettopp lest ferdig Lisa Brennan-Jobs’ selvbiografi Small Fry<\/em>, er blitt r\u00f8rt av den sterke teksten og har f\u00e5tt informasjon som belyser mitt eget p\u00e5g\u00e5ende livsprosjekt p\u00e5 interessante m\u00e5ter. Lisa Brennan-Jobs er alts\u00e5 datteren som Steve Jobs, Apple-grunnlegger og hjernen bak Mac, iPhone og iPad, i \u00e5revis nektet \u00e5 anerkjenne som sin egen. Brennan-Jobs skriver s\u00e5 det svir i hjertet om hvordan hun opplevde farens avvisning og kulde, som manifesterte seg p\u00e5 utallige m\u00e5ter gjennom hele deres liv sammen. <\/p>\n\n\n\n

Steve Jobs kunne for eksempel sende bilder av Lisa rundt i selskapelige sammenhenger og omtale henne som “en jeg tar meg av”, stadig minne henne om at hun egentlig ikke var et medlem av familien og bryte all kontakt i lange perioder (mot slutten av livet i over ti \u00e5r). Det er hjerteskj\u00e6rende \u00e5 lese om hvor hardt hun kjempet for \u00e5 f\u00e5 sin far til \u00e5 komme og si “natta” til henne (rommet l\u00e5 avsides til i farens enorme hus, og hun f\u00f8lte seg ensom), noe som resulterte at han gjorde det \u00e9n gang i alle \u00e5rene hun bodde der.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Av moren l\u00e6rte Lisa at en av Apples f\u00f8rste datamaskiner var oppkalt etter henne. I en situasjon der faren lot som om hun var en tilfeldig jente han var tvunget til \u00e5 gi penger til, gav denne historien henne en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet og identitet. Den var viktig for henne. Men n\u00e5r hun spurte faren svarte han alltid med et kontant “nope”, inntil hun som ten\u00e5ring var med p\u00e5 bes\u00f8k hos Bono. U2-stjernen spurte Jobs om datamaskinen var oppkalt etter datteren, og da svarte han plutselig bekreftende for aller f\u00f8rste gang. Det m\u00e5tte en kjendis til for \u00e5 friske opp farens hukommelse, som Lisa bittert skriver. <\/p>\n\n\n\n

Boka ikke bare bekrefter det godt etablerte bildet av Jobs som drittsekk, den styrker det ettertrykkelig. Ille nok at han kunne behandle kolleger og ansatte som m\u00f8kk under skoene, men et lite barn? Men det Lisa ogs\u00e5 gj\u00f8r, er \u00e5 tegne et rikere bilde av sin far enn noe jeg har lest tidligere. For Steve var ogs\u00e5 den lekne pappaen som gikk p\u00e5 rullesk\u00f8yter med henne i nabolaget i Palo Alto, som likte \u00e5 lage familiemiddag og gjorde gjentatte (og veldig keitete) fors\u00f8k p\u00e5 far-dattersamtale. Episodene er ikke mange, men det er nok av dem til \u00e5 gi inntrykk av en mann som ikke s\u00e5 mye var slem som plaget.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Small Fry<\/em> er historien om datteren til en mann som strever med f\u00f8lelseslivet sitt. Jobs hadde selv en vanskelig bakgrunn, bl.a. som adoptert i en tid da slikt var tabu og skambelagt. F\u00f8lelsene svinger s\u00e5 mye og s\u00e5 sterkt at Lisa i perioder blir usikker og forsiktig rundt faren sin, og ogs\u00e5 s\u00f8ker tilflukt hos naboer og venner. Han preges av klassisk svart-hvittenkning: Folk er enten idioter eller genier, man er med ham eller mot ham. Og han ser rett og slett ikke ut til \u00e5 fatte hvor s\u00e5rende han kan v\u00e6re, enten det er Lisas ti \u00e5r gamle venninne eller en tilfeldig servitrise han lar sitt navngjetne raseri g\u00e5 ut over. <\/p>\n\n\n\n

Og s\u00e5 er det elefanten i rommet, som nok er lettere \u00e5 se for en som er s\u00e5 opptatt av spising og f\u00f8lelser som jeg er n\u00e5: Steve Jobs’ mildest talt kompliserte forhold til mat. Lisa lever de f\u00f8rste ni \u00e5rene av sitt liv hos moren, som i likhet med Steve Jobs hadde tilh\u00f8rt hippie-milj\u00f8et i og rundt San Fransisco. Derfor var hun langt mer vant til organisk og vegetarisk kost enn amerikanske unger flest p\u00e5 1980-tallet. Men selv hun kan ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til at mat dominerte livene deres p\u00e5 en temmelig ekstrem m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Lisa Brennan-Jobs (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Jobs blir ofte kategorisert som veganer, og det er i hovedsak riktig (det hendte at han spiste fisk, bl.a. n\u00e5r han unnet seg sushi i Japan). Men der veganere flest g\u00e5r for et bredt og sammensatt kosthold, hadde Jobs lange perioder der han kun fokuserte p\u00e5 en bestemt matvare. Historien om opprinnelsen til firmanavnet Apple er blitt en moderne klassiker: Det kom han p\u00e5 i en periode der han var fruktarianer og stort sett bare spiste epler. Lisa skriver ogs\u00e5 om en lang fase der han nesten bare spiste gulrot i ulike former, s\u00e5 mye at han tilslutt fikk gyllen hudfarge. <\/p>\n\n\n\n

Ekstrem vektkontroll med dietter og fasting<\/h4>\n\n\n\n

Jobs selv insisterte p\u00e5 at matmanien handlet om helse, han trodde blant annet (feilaktig, som folk rundt ham kunne konstatere) at en fruktbasert diett ville eliminere svettelukt og redusere behovet for kroppshygiene. Men det handlet ogs\u00e5 om vekt. Som Walter Isaacson skriver i sin biografi, begynte Jobs tidlig med “his lifelong experiments with compulsive diets, eating only fruits and vegetables, so he was as lean and tight as a whippet.”<\/em> Jobs kunne ogs\u00e5 faste i opptil en uke av gangen. Det holdt vekten i sjakk, renset kroppen for p\u00e5st\u00e5tte “avfallsstoffer”, og kunne i tillegg fremkalle en f\u00f8lelse av letthet og eufori. <\/p>\n\n\n\n

Her kommer vi til puddelens kjerne: Jobs’ spisevaner var i h\u00f8yeste grad knyttet til f\u00f8lelser. Som Isaacson skriver: “He was doing a lot of soul-searching about being adopted [, with] the primal scream and the mucusless diets, he was trying to cleanse himself and get deeper into his frustration about his birth.”<\/em> I Small Fry<\/em> antyder Lisa at farens fokus p\u00e5 gulr\u00f8tter i en periode hang sammen med stress i forbindelse med utvikling av datamaskinen NeXT, hans store prosjekt etter at han forlot Apple. Opplever man lite kontroll over eget liv, er det ofte lett \u00e5 gripe til kontroll med matinntaket. <\/p>\n\n\n\n

Villa Sult i Oslo har denne definisjonen av begrepet “spiseforstyrrelse”: “Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med \u00e5 forholde seg til mat, men ogs\u00e5 til egne tanker og f\u00f8lelser, og ofte til andre mennesker. \u00c5 v\u00e6re spiseforstyrret betyr \u00e5 v\u00e6re overopptatt av kropp, vekt og utseende.”<\/em> Bare s\u00e5 det er sagt: Jeg er ikke den f\u00f8rste som har tenkt tanken. Da Steve Jobs fikk kreft kontaktet hans kone, Laurene Powell, eksperter p\u00e5 spiseforstyrrelser fordi det vanskelige forholdet til mat gjorde det nesten umulig \u00e5 finne n\u00e6ring han var villig til \u00e5 innta. <\/p>\n\n\n\n

Jobs ble aldri diagnostisert med en spiseforstyrrelse, og vi skal definitivt ikke gi oss i kast med \u00e5 fjerndiagnostisere en forlengst avd\u00f8d. Men Jobs’ problematiske forhold til mat \u00e5pner for viktige tanker rundt kj\u00f8nn, mat og f\u00f8lelser. Jobs’ problemer med \u00e5 snakke om sine vonde f\u00f8lelser finner vi igjen hos de fleste menn. Det viser forskningen, og det er ogs\u00e5 min egen erfaring de siste m\u00e5nedene. Jeg opplever altfor ofte situasjoner der folk ser p\u00e5 meg som et slags eksotisk dyr fordi jeg er av hankj\u00f8nn. Det er mange \u00e5rsaker til dette, men en av dem er utvilsomt at vi menn mangler gode forbilder. <\/p>\n\n\n\n

Offentligheten skorter ikke p\u00e5 kjente kvinner som er \u00e5pne om sine spiseforstyrrelser, rollemodeller som gir jenter og kvinner kunnskap og identifikasjon. Det er mye vanskeligere \u00e5 komme p\u00e5 kjente menn som har v\u00e6rt \u00e5pne om det samme. Jeg m\u00e5tte google det selv, og fant flere for meg helt ukjente navn: Billy Bob Thornton, Russel Brand, Eminem og Elton John. Alle har de snakket om sin kamp med anoreksi eller bulimi, og all \u00e6re til dem for det. <\/p>\n\n\n\n

Poenget med \u00e5 nevne Steve Jobs i denne sammenhengen er at han var en mann som \u00e5penbart slet med psykiske traumer, som kvidde seg for \u00e5 snakke med sine n\u00e6rmeste og som ser ut til \u00e5 ha “selvmedisinert” med et ekstremt spisem\u00f8nster. Jeg skal gjerne v\u00e6re med p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er et generasjonssp\u00f8rsm\u00e5l. \u00c5penhet om spiseforstyrrelser er av relativt ny dato. Men hovedsaklig handler det om kj\u00f8nn, om at vi menn ikke f\u00e5r behandlingen vi trenger fordi vi ikke klarer \u00e5 snakke om vonde f\u00f8lelser. Dette er ikke noe \u00e5 kimse av. \u00c5 v\u00e6re “taus og sterk” om egne psykiske problemer kan v\u00e6re d\u00f8delig. Tragisk nok kan det ogs\u00e5 ha v\u00e6rt tilfelle med Jobs. <\/p>\n\n\n\n

Da han fikk sin alvorlige kreftdiagnose i 2003 og ble anbefalt en n\u00f8dvendig operasjon, utsatte han den. Isteden gikk Steve Jobs dit han s\u00e5 ofte gikk n\u00e5r problemene t\u00e5rnet seg opp i livet: Til en streng diett (i kombinasjon med “alternative” behandlingsformer). Etter ni m\u00e5neder var det \u00e5penbart at dietten ikke fungerte, men p\u00e5 det tidspunktet var kreften kommet for langt. Som onkolog Barrie Cassileth sa det: “Jobs’s faith in alternative medicine likely cost him his life\u2026. He had the only kind of pancreatic cancer that is treatable and curable\u2026. He essentially committed suicide.”<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har nettopp lest ferdig Lisa Brennan-Jobs’ selvbiografi Small Fry, er blitt r\u00f8rt av den sterke teksten og har f\u00e5tt informasjon som belyser mitt eget p\u00e5g\u00e5ende livsprosjekt p\u00e5 interessante m\u00e5ter. Lisa Brennan-Jobs er alts\u00e5 datteren som Steve Jobs, Apple-grunnlegger og… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12455,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[176,27],"tags":[],"class_list":["post-12445","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-overspising","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12445","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12445"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12445\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13246,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12445\/revisions\/13246"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12455"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12445"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12445"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12445"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}