{"id":12469,"date":"2019-09-04T04:33:40","date_gmt":"2019-09-04T04:33:40","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12469"},"modified":"2019-09-04T04:42:31","modified_gmt":"2019-09-04T04:42:31","slug":"linus-2006-2019","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/09\/04\/linus-2006-2019\/","title":{"rendered":"Linus 2006-2019"},"content":{"rendered":"\n

Du och jag, Alfred.<\/em> Den setningen er et av mine tidligste og beste minner fra kino. Det er det Emil sier til g\u00e5rdsgutten Alfred n\u00e5r de deler et fint \u00f8yeblikk sammen, i filmene om livet p\u00e5 L\u00f8nneberga. Og det er de f\u00f8rste ordene som kommer til meg n\u00e5 som vi har mistet Linus, v\u00e5r h\u00f8yt elskede familiekatt gjennom 13 \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Du og jeg, Linus. Det var et spesielt forhold mellom oss to, helt fra du kom til oss i en pappkasse sammen med s\u00f8steren din Ada. Hun valgte seg raskt Jorunn som sitt menneske, du valgte meg. Dere kunne bytte p\u00e5 av og til, i et slikt snodig rollebytte som dere ogs\u00e5 hadde p\u00e5 andre omr\u00e5der. Men for det meste var det oss. Det var meg du kom til n\u00e5r du ville ha noe – mat, luftetur, kos, varme. Du kom n\u00e5r jeg kalte p\u00e5 deg (ofte i hopp og sprang over plenen om du var utend\u00f8rs), klinte deg tett inntil meg s\u00e5 snart jeg la meg nedp\u00e5 en seng eller sofa. Et par stryk over ryggen, og du satte igang med \u00e5 male som besatt. Malemester Linus, det var du.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg pleide \u00e5 kalle deg for kollegaen min, og mente det langt mer alvorlig enn folk antok. Som forfatter arbeider jeg alene, og jeg satte enormt stor pris p\u00e5 \u00e5 ha deg \u00e5 prate med (det finnes som kjent to slags folk – de som snakker med dyra sine og de som lyver om det). V\u00e5r 13 \u00e5r lange konversasjon gikk begge veier. Du brukte ikke stemmen s\u00e6rlig ofte (Ada er den pratsomme av dere), men var desto ivrigere etter \u00e5 snakke med kroppen. Dunke det lille hodet ditt mot armen for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet, hoppe opp p\u00e5 og legge deg p\u00e5 l\u00e5ret mitt n\u00e5r jeg satt i sofaen, stryke verdens mykeste pels mot kinnet mitt n\u00e5r verden gikk meg imot. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det sp\u00f8kes gjerne med at katter ikke har eiere, men tjenestefolk. Men jeg f\u00f8lte meg aldri som noen av delene sammen med deg. For meg var du rett og slett en venn som tilfeldigvis hadde poter og pels. Hva som foregikk inni din forunderlige kattehjerne vil jeg aldri f\u00e5 vite, men \u00e5rene vi tilbragte sammen ga meg en f\u00f8lelse av at vi l\u00e6rte hverandre \u00e5 kjenne. Du kunne lese mange av mine f\u00f8lelser, og din ordl\u00f8se tr\u00f8st har v\u00e6rt um\u00e5telig viktig for meg i de siste knallharde \u00e5rene. Jeg kunne ogs\u00e5 lese deg. Lenge f\u00f8r du fikk kreftdiagnosen som beseglet din skjebne, skj\u00f8nte jeg p\u00e5 deg at noe ikke var som det skulle. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Vi pleide alltid \u00e5 si at verden var litt for stor for deg. Fra du var kattunge kunne du v\u00e6re skvetten, og n\u00e5r du kom rasende inn p\u00e5 stuegulvet etter en tur i parken hadde du ofte et blikk som styggen sj\u00f8l var i h\u00e6lene p\u00e5 deg. Men inne hos menneskene dine, p\u00e5 de mange trygge stedene du hadde i v\u00e5r byleilighet, fant du harmoni og ro. Der viste du deg som den snille og sosiale katten venner og familie husker, en som aldri klorte et menneske i sinne. Med \u00e5ra ble du stadig mer godmodig, og mang en unge i nabolaget fikk sin f\u00f8rste katteopplevelse ved \u00e5 stryke forsiktig over din krumme rygg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Jeg innbiller meg at ditt milde lynne delvis skyldes v\u00e5r innsats. Jorunn og jeg s\u00f8rget for at du fikk vokse opp i en park, med tilgang til busker og kratt. Du fikk v\u00e6re katt s\u00e5 mye du orket. Men samtidig fikk du et trygt hjem, mye oppmerksomhet og kj\u00e6rlighet (og god og sunn mat, ikke \u00e5 forglemme!) som gjorde at du knyttet deg til menneskene rundt deg. Jeg vet ikke om du visste at du ble elsket. Jeg tror vel i grunnen ikke det, om jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig. Men jeg vet at du oppf\u00f8rte deg som om du visste det. Og det holder i massevis, slik det alltid gj\u00f8r mellom venner. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Et annet minne: Jeg sitter p\u00e5 Kols\u00e5sbanen, som gikk fra min barndoms B\u00e6rum og inn til Oslo. Vognene er gamle og bl\u00e5malte, bygd i tre og dekorert p\u00e5 innsiden med reklameplakater som ser ut som om de har hengt der siden 1950-tallet. En plakat gj\u00f8r spesielt inntrykk p\u00e5 meg. Jeg tror den m\u00e5 ha v\u00e6rt satt opp for Dyrebeskyttelsen. Under et bilde av en hund st\u00e5r ordene: “Man kan bli like s\u00e5 glad i et dyr som i et menneske”. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Sitatet var tillagt biskop Kristian Schjelderup, kjent for sin motstand mot nazismen og liberale kristentro i etterkrigs\u00e5rene. Alts\u00e5 ingen hvem som helst da jeg vokste opp. At en slik mann kunne ha sagt dette gjorde dypt inntrykk p\u00e5 meg. Det var en dristig uttalelse den gang, og er det for mange fremdeles. Men jeg er ikke et \u00f8yeblikk i tvil om at han hadde rett, den gode biskopen. Vi blir usigelig glade i dyra v\u00e5re, og sorgen blir desto dypere n\u00e5r de g\u00e5r bort. <\/p>\n\n\n\n

Farvel, Linus. Takk for at vi fikk lov til \u00e5 dele s\u00e5 mange \u00e5r med en s\u00e5 vakker og enest\u00e5ende sjel som deg. Takk for at du alltid var en s\u00e5 god kattekompis, bror, kollega og venn. <\/p>\n\n\n\n

Du og jeg, vet du.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du och jag, Alfred. Den setningen er et av mine tidligste og beste minner fra kino. Det er det Emil sier til g\u00e5rdsgutten Alfred n\u00e5r de deler et fint \u00f8yeblikk sammen, i filmene om livet p\u00e5 L\u00f8nneberga. Og det er… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12496,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[128,27],"tags":[],"class_list":["post-12469","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-katt","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12469","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12469"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12469\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12504,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12469\/revisions\/12504"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12496"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12469"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12469"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12469"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}