{"id":12471,"date":"2019-09-12T14:38:19","date_gmt":"2019-09-12T14:38:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12471"},"modified":"2019-09-13T06:37:59","modified_gmt":"2019-09-13T06:37:59","slug":"ada-etter-linus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/09\/12\/ada-etter-linus\/","title":{"rendered":"Ada etter Linus"},"content":{"rendered":"\n

Etter at Linus gikk bort har mange spurt hvordan det g\u00e5r med hans gjenlevende s\u00f8ster Ada. Omtanken som vises er varmende, og jeg kan love at vi ogs\u00e5 har v\u00e6rt opptatt av dette. V\u00e5r store frykt for kattene var at en av dem skulle bli igjen alene, og det er jo n\u00e5 blitt en realitet. Fordi jeg fremdeles er den som har hjemmekontor\/p\u00e5r\u00f8rendevakt det meste av tiden, har jeg rik anledning til \u00e5 observere Adas atferd. Her er noe av det jeg har sett s\u00e5 langt.<\/p>\n\n\n\n

De siste ukene f\u00f8r Linus d\u00f8de virket det som om Ada trakk seg bort fra broren sin, det var som om hun ikke kjente ham igjen. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg stusset over reaksjonen. Ville ikke det naturlige v\u00e6re \u00e5 unders\u00f8ke hva som var galt, og kanskje henge mer sammen med ham enn vanlig? S\u00e5 gikk det opp for meg at jeg gjorde en klassisk feil i v\u00e5rt forhold til dyr: Jeg tenkte som et menneske. Fra Adas katteperspektiv s\u00e5 det sikkert ganske annerledes ut. For eksempel er det h\u00f8yst usikkert om Ada “vet” at Linus var broren hennes, enn si har en id\u00e9 om s\u00f8skenb\u00e5nd som noe spesielt viktig. <\/p>\n\n\n\n

For henne var Linus en katt hun har levd sammen med s\u00e5 lenge hun kan huske. Mens forskere har funnet mange tegn p\u00e5 morskj\u00e6rlighet blant katter, ser s\u00f8skenkj\u00e6rlighet ut til \u00e5 v\u00e6re et menneskefenomen. Dessuten: Linus var virkelig syk. Kreften som til slutt gjorde det n\u00f8dvendig med en siste tur til dyrlegen herjet i den lille kroppen, og flere operasjoner og store unders\u00f8kelser f\u00f8rte til at han b\u00e5de luktet og s\u00e5 annerledes ut. Selv jeg kunne kjenne at Linus ikke luktet s\u00e5 godt som f\u00f8r, s\u00e5 hvordan Ada med sin langt mer f\u00f8lsomme nese oppfattet det kan jeg knapt forestille meg. <\/p>\n\n\n\n

Som de fleste kreftpasienter i siste stadium oppf\u00f8rte Linus seg annerledes de siste dagene. Han ble skr\u00f8pelig, gikk ust\u00f8tt og spiste lite mens vi ventet p\u00e5 svaret fra en siste CT-unders\u00f8kelse. For meg virket han p\u00e5 det tidspunktet akkurat s\u00e5 syk som han faktisk var, og igjen: For et halvvilt dyr som Ada er det naturlig \u00e5 unng\u00e5 andre dyr av samme art som virker syke. Mange sykdommer er smittsomme, og derfor er det et sunt instinkt \u00e5 holde avstand. (Skal vi v\u00e6re \u00e6rlige er dette ikke ukjent blant mennesker heller. Mang en langtidspasient har sett venneflokken skrumpe inn, for \u00e5 si det s\u00e5nn.)<\/p>\n\n\n\n

Poenget mitt er alts\u00e5 at vi m\u00e5 vurdere dyr for det de er og har kapasitet til. Det er liten tvil om at katter og hunder kan vise f\u00f8lelser, men samtidig har de mye mindre og annerledes oppbygde hjerner enn v\u00e5r egen. Ada har rett og slett ikke det mentale “utstyret” til \u00e5 tenke og f\u00f8le som et menneske. Det hun kan, det eneste hun kan, er \u00e5 tenke og f\u00f8le og oppf\u00f8re seg som en katt. S\u00e5 er det lett \u00e5 g\u00e5 i den motsatte fella, og anta at hun ikke bryr seg fordi alle vet at katter gir blanke i alle andre enn seg selv. Ogs\u00e5 det blir for enkelt. <\/p>\n\n\n\n

Det er ingenting som tyder p\u00e5 at Ada s\u00f8rger Linus p\u00e5 samme m\u00e5te som vi mennesker (og ikke minst jeg) s\u00f8rger. Boka “When Elephants Weep: The Emotional Lives of Animals” tar opp sorgreaksjoner hos dyr, og forfatterne mener det er godt dokumentert at f.eks. elefanter og hvaler, aper og hunder viser tegn til sorg over d\u00f8dsfall i n\u00e6r “familie” (enten det er et annet dyr eller et menneske). For katter finnes det som alltid mindre forskning \u00e5 ta tak i. Det vi vet er at noen katter viser tegn til mistrivsel eller depresjon n\u00e5r en katt de har levd sammen med g\u00e5r bort. Andre katter virker mer uanfektede, men om det skyldes kattens personlighet eller forholdet mellom de to er uvisst. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men igjen: Menneskelig sorg er en stor og kompleks prosess, langt mer mangefasettert og abstrakt enn dyrehjerner vil v\u00e6re istand til \u00e5 h\u00e5ndtere. Menneskesorg er tema for tykke romaner og fagb\u00f8ker som Elisabeth K\u00fcbler-Ross’ ber\u00f8mte “On Death and Dying”. Basert p\u00e5 det vi vet om katterhjernen er det ingen grunn til \u00e5 tro at Ada gjennomg\u00e5r de fem ber\u00f8mte sorgstadiene, enn si ville gr\u00e5tt om hun var i stand til det. Hun viser heller ingen dramatiske tegn p\u00e5 mistrivsel, som manglende matlyst. Det hun derimot tydelig viser, er at hun n\u00e5 “vet” at broren ikke lenger er der. De f\u00f8rste dagene etter at Linus d\u00f8de s\u00e5 hun fremdeles etter ham n\u00e5r det ble servert mat, slik hun alltid har gjort. <\/p>\n\n\n\n

Hun spisset \u00f8rene og gikk for \u00e5 unders\u00f8ke om det kom noe som minnet om en av Linus’ karakteristiske lyder fra leiligheten. Som “ka-dunk”-et som h\u00f8rtes n\u00e5r han stupte ned fra bokhylla han elsket \u00e5 sove p\u00e5. Etter en uke har hun ogs\u00e5 holdt opp med det. Den st\u00f8rste forskjellen ser vi om ettermiddagen og kvelden, som pleide \u00e5 v\u00e6re Ada og Linus’ kjernetid. Det var da de l\u00f8p ut i parken sammen, lekesl\u00e5ss, spiste og lette etter hverandre (teppet p\u00e5 senga var et godt sted \u00e5 gjemme seg). Sene kvelder ble tilbragt i vinduskarmen, der de satt sammen og holdt utkikk etter de skumle unge kattene som har flyttet inn i nabolaget. N\u00e5 er det lite vinduskarm, og Ada virker rastl\u00f8s og fortapt. <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette har jeg begynt \u00e5 leke med henne igjen, slik vi gjorde da kattene var sm\u00e5. Laserpekeren har kommet til heder og verdighet, og kattemynte er til god tr\u00f8st. Jeg merker meg ogs\u00e5 at hun henger mye mer rundt meg enn hun pleide. Hun ligger bak ryggen min og sover mens jeg skriver dette, og f\u00f8lger meg ofte rundt i leiligheten n\u00e5r hun er v\u00e5ken. Hver ettermiddag setter hun seg midt p\u00e5 stuegulvet og ser oppfordrende p\u00e5 meg. Jeg tar hintet, g\u00e5r ut foran blokka og kaller p\u00e5 henne med plystring. Da kommer hun stormende inne fra leiligheten, l\u00f8per ned kattetrappa og s\u00e5 g\u00e5r vi tur sammen i borettslaget. <\/p>\n\n\n\n

Det kan likevel ikke kompensere for tapet av ham som holdt henne aktiv store deler av d\u00f8gnet. Det er en mer passiv katt vi har f\u00e5tt. Jeg hadde n\u00e6r sagt resignert, men det er en menneskef\u00f8lelse og stemmer sikkert ikke. Jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal kalle denne f\u00f8lelsen, jeg vet bare at Ada har den. Den gj\u00f8r ikke mye av seg sammenlignet med menneskef\u00f8lelser, men p\u00e5 den annen side er Ada et stillferdig vesen som lever et rolig og enkelt liv etter menneskelig m\u00e5lestokk. Kanskje ting som virker bagatellmessige for oss er store og viktige i hennes verden. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter at Linus gikk bort har mange spurt hvordan det g\u00e5r med hans gjenlevende s\u00f8ster Ada. Omtanken som vises er varmende, og jeg kan love at vi ogs\u00e5 har v\u00e6rt opptatt av dette. V\u00e5r store frykt for kattene var at… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12513,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[128,27],"tags":[],"class_list":["post-12471","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-katt","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12471"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12471\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12519,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12471\/revisions\/12519"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12513"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12471"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}