{"id":12506,"date":"2019-09-15T17:47:22","date_gmt":"2019-09-15T17:47:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12506"},"modified":"2019-09-16T12:28:33","modified_gmt":"2019-09-16T12:28:33","slug":"om-a-sorge-over-et-dyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/09\/15\/om-a-sorge-over-et-dyr\/","title":{"rendered":"Om \u00e5 s\u00f8rge over et dyr"},"content":{"rendered":"\n

For litt under to \u00e5r siden m\u00e5tte jeg haste avg\u00e5rde til Trondheim for \u00e5 bes\u00f8ke en gammel venn som br\u00e5tt var blitt sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Han hadde lidd av kreft i mange \u00e5r, og n\u00e5 hadde den n\u00e5del\u00f8se sykdommen festet grepet om ham for alvor. Da jeg ankom St. Olavs hospital, skj\u00f8nte jeg raskt at sykeleiet var et d\u00f8dsleie, og at jeg kom til \u00e5 m\u00e5tte ta et siste farvel mens jeg var der. <\/p>\n\n\n\n

Det var ikke f\u00f8rste gang jeg befant meg i en slik situasjon, men det var f\u00f8rste gang jeg fikk tilbud om en samtale med en sykepleier som jobbet ved en slik avdeling. Jeg takket ja, og det har jeg aldri angret p\u00e5. Vi hadde en lang og fin prat som gjorde min situasjon betydelig lettere. Blant de mange kloke tingene hun sa er det s\u00e6rlig dette som st\u00e5r brent i minnet: “Alle s\u00f8rger p\u00e5 sin m\u00e5te, det finnes ingen riktig m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge p\u00e5”. <\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen riktig m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge p\u00e5<\/h4>\n\n\n\n

For meg kom denne setningen til \u00e5 bli en ledestjerne under Linus’ sykdom i sommer. \u00c5 se min firbente venn bli sykere dag for dag var fryktelig tungt. Det var dager da jeg ikke kunne se den skrantende kroppen uten \u00e5 bryte sammen i gr\u00e5t. Mens det p\u00e5gikk hendte det jeg stoppet opp og tenkte: ‘Dette er rett og slett for mye. N\u00e5 reagerer du for hardt. Du har opplevd \u00e5 se mennesker du var glad i d\u00f8, og s\u00e5 reagerer du like sterkt p\u00e5 en syk katt?’ Det var da det var godt \u00e5 tenke p\u00e5 sykepleierens ord. Min reaksjon var verken riktig eller gal, den var bare min. <\/p>\n\n\n\n

Din reaksjon kan v\u00e6re helt annerledes, og ingen har rett til \u00e5 d\u00f8mme deg for det. Dette er en frigj\u00f8rende tanke. Det gir deg tillatelse til \u00e5 gr\u00e5te s\u00e5 lite eller mye du vil. Det gir deg frihet til \u00e5 velge \u00e5 gravlegge dyret ditt eller la v\u00e6re (vi lot v\u00e6re med Linus). Du kan fortelle alle som \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 om hva som har skjedd, eller du kan g\u00e5 ut i skogen og s\u00f8rge for deg selv. Natten etter at Linus d\u00f8de v\u00e5knet jeg klokka tre. Jeg hadde dr\u00f8mt at han kom bort til meg og dunket meg forsiktig p\u00e5 armen med hodet sitt. Oppl\u00f8st i t\u00e5rer satte jeg meg p\u00e5 stua med den b\u00e6rbare PCen og skrev minneordene du finner her<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Jeg vet at det er rart \u00e5 skrive nekrologer over dyr i Norge. Det er vanligere i USA, der man har rom nok for slike f\u00f8lelser til at biografier om katter og hunder er en egen bokkategori. Jeg valgte ogs\u00e5 \u00e5 dele minneordene i sosiale medier, og ble overveldet av alle de fine og varme reaksjonene. Hele 4. september, dagen etter at Linus gikk bort, satt jeg foran skjermen, leste og svarte p\u00e5 og bearbeidet svarene. Man kan selvsagt sp\u00f8rre seg om det var fornuftig bruk av tiden til en voksen med nok av forpliktelser i hverdagen. Vel, jeg svarer som i tittelen over.<\/p>\n\n\n\n

Mine foreldres gamle dyrlege fortalte dem denne historien etter at de m\u00e5tte ta livet av sin h\u00f8yt elskede labrador for mange \u00e5r siden: Det hendte han fikk inn godt voksne karer som hadde med seg en hund de m\u00e5tte ta livet av. Dette dreide seg om jakthunder og arbeidshunder som bodde p\u00e5 g\u00e5rd, og eierne kunne si at de hadde tenkt \u00e5 ta med seg bikkja bak l\u00e5ven og gi den n\u00e5deskuddet, men n\u00e5r likevel var p\u00e5 vei forbi dyrlegen s\u00e5…<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r hunden var g\u00e5tt bort gikk eierne stille ut, uten \u00e5 si mye. Men dyrlegen fortalte at han ofte kunne se dem i bilen p\u00e5 parkeringsplassen etterp\u00e5, like knust som jeg over Linus. Bare s\u00e5 det er sagt: Moralen i denne fortellingen (i motsetning til en del av de andre jeg forteller) er ikke <\/em>at menn b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 vise f\u00f8lelser. Tvert imot: Det disse karene gjorde var helt riktig for dem. De fant sin m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Sorgen handler ofte om mer enn tapet av en venn<\/h4>\n\n\n\n

Blant mange fine kommentarer jeg fikk til Linus’ nekrolog var det nok den som ble lagt inn av forfatteren Tordis \u00d8rjas\u00e6ter som gjorde st\u00f8rst inntrykk p\u00e5 meg. Hun skrev dette i kommentarfeltet under nekrologen: <\/p>\n\n\n\n

Gode tanker til deg! Jeg har aldri gr\u00e5tt s\u00e5 mye som den sommeren v\u00e5r hund Chico d\u00f8de, nesten 15 \u00e5r gammel. Jeg tror jeg fikk ut mye gr\u00e5t som gjaldt hele livet mitt \u2013 Chicos siste gave til meg. varm hilsen!<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dette er en s\u00e5 klok tanke. De fleste av oss har mangt \u00e5 s\u00f8rge over, og et elsket kj\u00e6ledyrs d\u00f8d kan utl\u00f8se reaksjoner for disse sorgene ogs\u00e5. Det \u00d8rjas\u00e6ter gjorde her var \u00e5 beskrive p\u00e5 en prikk min egen reaksjon. Jeg s\u00f8rget ikke bare over Linus, men ogs\u00e5 over livet jeg og mine n\u00e6rmeste lever for tiden. Over min ekstremt utmattende hverdag som p\u00e5r\u00f8rende, og om den tapte karrieren som foredragsholder og skribent som utmattelsen har f\u00f8rt til. Om en spiseforstyrrelse som alltid dukker opp n\u00e5r det hardner til, og som n\u00e5 er her for fullt igjen. <\/p>\n\n\n\n

Katarsis <\/em>er et ord som ble brukt i det gamle Hellas (blant annet av Aristoteles) om en rensende eller forl\u00f8sende prosess. En bok eller et teaterstykke kan forl\u00f8se f\u00f8lelser i deg, for eksempel. Sorgen over et dyr kan bli et sjelelig katarsis, der et bredt spekter av f\u00f8lelser du har slitt med i lengre tid kan f\u00e5 utl\u00f8p. T\u00e5rene over Linus var som en regnstorm etter en lang og lummer sommerdag. Voldsom og oppr\u00f8rende men ogs\u00e5 avklarende og befriende, som duften av regnv\u00e5tt gress og stikkende ozon etter tordenv\u00e6r. Takk, kj\u00e6re Linus, for nok en gave. <\/p>\n\n\n\n

Det hjelper \u00e5 se det fra dyreperspektiv<\/h4>\n\n\n\n

Katteforskeren John Bradshaw, som har skrevet den utmerkede boka Cat Sense<\/em>, har sagt og skrevet interessante ting om hvordan katter (og andre kj\u00e6ledyr) forholder seg til d\u00f8den. Kort sagt forholder de seg ikke til den, kanskje med unntak av umiddelbar d\u00f8dsangst hvis de f.eks. blir angrepet. Katter har ingen abstrakt id\u00e9 om d\u00f8den, lik den vi b\u00e6rer med oss fra vi f\u00f8rste gang innser at vi en dag blir borte for alltid. Jeg var ni \u00e5r da det skjedde, og har aldri v\u00e6rt den samme siden. <\/p>\n\n\n\n

Linus gikk alts\u00e5 ikke rundt og bekymret seg for d\u00f8den mens han levde, og var heller ikke redd for \u00e5 d\u00f8 da vi tok ham til dyrlegen. Dette henger sammen med m\u00e5ten dyr oppfatter virkeligheten p\u00e5. For mennesket er tidsperspektivet alfa og omega. Vi har en klar oppfatning av v\u00e5r egen rolle i fortid, n\u00e5tid og fremtid. Vi husker hvor vi kommer fra, vi vet hvor i livet vi er akkurat n\u00e5 og vi har tanker hva vi skal gj\u00f8re i fremtiden. <\/p>\n\n\n\n

Det er ingenting som tyder p\u00e5 at katter har denne kapasiteten. Linus kunne vise at han hadde minner fra fortiden. For eksempel var det en skuff p\u00e5 kj\u00f8kkenet som alltid skremte ham n\u00e5r den ble \u00e5pnet, fordi han som kattunge hadde hengt poten fast i skuffens h\u00e5ndtak. Men det er langt fra avskrekkende enkeltminner til en generell forestilling om \u00e5 ha hatt en barndom sammen med Ada. Han var ikke i stand til \u00e5 legge planer for fremtiden, hadde ingen dr\u00f8mmer om hva han skulle gj\u00f8re om en uke eller en m\u00e5ned. <\/p>\n\n\n\n

Mest sannsynlig levde han (som de aller fleste dyr) i et “evig n\u00e5” der det umiddelbare og n\u00e6re er det som betyr noe. Det er en tilstand som virker fremmed, til og med meningsl\u00f8s, for et menneske. Men fremmed beh\u00f8ver ikke \u00e5 bety d\u00e5rlig. Meditasjon som fokuserer p\u00e5 det umiddelbare (som pusten) og fors\u00f8ker \u00e5 stilne tankekakofonien i hodet, fors\u00f8ker jo p\u00e5 sett og vis \u00e5 oppn\u00e5 en lignende tilstand. Populariteten til teknikker som “mindfulness” viser at ogs\u00e5 mennesker kan se verdien i det ukompliserte, n\u00e6re og umiddelbare. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r du lever i et evig n\u00e5, er livskvaliteten i \u00f8yeblikket viktigst. Uten noen id\u00e9 om “fremtid” finnes heller ikke forh\u00e5pningen om at morgendagen skal bli bedre: Har du en d\u00e5rlig dag, har du et d\u00e5rlig liv. Du har ingen mulighet til \u00e5 vite om dagen i morgen blir bedre, og dermed blir du helt avhengig av at mennesket ditt passer p\u00e5 det. Det er det st\u00f8rste og tyngste ansvaret en dyreeier p\u00e5tar seg. S\u00e5 snart det var klart for oss at dagene ikke kom til \u00e5 bli bedre for Linus, var valget blytungt men samtidig veldig enkelt.<\/p>\n\n\n\n

Et valg som for\u00f8vrig ble underlettet av at dyrlegen legger s\u00e5 godt til rette for en verdig d\u00f8d. I det hele tatt kan jeg ikke fri meg fra tanken p\u00e5 at Linus slapp billig fra det, tross alt. Jeg har sett flere mennesker seigpines til d\u00f8de av samme sykdom som rammet ham, og det er ingen tvil om hvem som gikk ut av tiden med st\u00f8rst verdighet og ro. Det er et sjeldent eksempel p\u00e5 at vi behandler dyr med st\u00f8rre barmhjertighet enn vi gj\u00f8r med mennesker. Takk for det, alle veterin\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n

Det er aldri “bare et dyr”<\/h4>\n\n\n\n

La oss bare innr\u00f8mme det: Ikke alle kj\u00e6rlighetsforhold nyter lik anseelse i samfunnet. Det finnes “mang slags kj\u00e6rlighet”, men noen varianter rangeres h\u00f8yere enn andre. \u00d8verst troner den romantiske kj\u00e6rligheten mellom kvinne og mann, og kj\u00e6rligheten mellom foreldre og barn. Tenk p\u00e5 hvor ofte du ser disse formene for kj\u00e6rlighet skildret med respekt i kunst og popul\u00e6rkultur. Tenk p\u00e5 hvordan de betraktes som selve fundamentet i samfunn og religion, og hvor mye av hverdag og h\u00f8ytid som er bygd opp rundt nettopp dem. <\/p>\n\n\n\n

Langt nede p\u00e5 den uoffisielle rankinglista finner vi kj\u00e6rligheten til dyr. Ofte latterliggjort (tenk p\u00e5 alle vitsene om “crazy cat ladies”) eller sett p\u00e5 som s\u00e5 flaut at vi dyreeiere selv ofte er med p\u00e5 sp\u00f8ken. Jeg er ikke fri for disse fordommene, og innr\u00f8mmer gjerne at amerikanere som snakker om sine katter eller hunder som “fur babies” gj\u00f8r meg ubekvem. Men som skrevet over: Sorgen over Linus var forl\u00f8sende p\u00e5 s\u00e5 mange vis. Jeg t\u00f8r n\u00e5 \u00e5pent erkjenne at Linus sto meg n\u00e6rmere enn de aller fleste mennesker jeg har kjent. Og jeg vet at jeg ikke er alene om \u00e5 f\u00f8le det slik. <\/p>\n\n\n\n

En av \u00e5rsakene til at kj\u00e6rligheten til dyr ofte nedvurderes, er nok at de ikke kan elske oss tilbake p\u00e5 samme vis. Gjengjeldt kj\u00e6rlighet st\u00e5r h\u00f8yt i kurs. Med fare for \u00e5 kjede deg gjentar jeg et poeng: Katter har ikke mental kapasitet til \u00e5 f\u00f8le noe s\u00e5 komplekst og mangefasettert som menneskekj\u00e6rlighet. Ti tusen \u00e5rs samboerskap med oss kan ikke oppheve millioner av \u00e5r som ensomt rovdyr. Linus var utvilsomt sterkt knyttet til menneskene sine og viste alle tegn p\u00e5 \u00e5 nyte mitt n\u00e6rv\u00e6r, og nok finnes det en kattef\u00f8lelse som utl\u00f8ses av den typen kontakt. Men kj\u00e6rligheten mellom oss var likevel asymmetrisk. <\/p>\n\n\n\n

Men hva s\u00e5? M\u00e5 kj\u00e6rlighet gjengjeldes for \u00e5 regnes som verdifull? Tenker vi etter, er det \u00e5penbart ikke slik. Det er tvert imot vanlig \u00e5 v\u00e6re glad i en som ikke \u00f8nsker eller er istand til \u00e5 gjengjelde f\u00f8lelsen. Ta demens, som et skremmende aktuelt eksempel. Det finnes tusener av parforhold i Norge der den ene parten er s\u00e5 redusert at hen ikke lenger gjenkjenner motparten. Men det betyr ikke at motparten slutter \u00e5 elske. Kj\u00e6rlighet trenger ingen bekreftelse fra mottakeren for \u00e5 eksistere. Kj\u00e6rlighet trenger ingen ord. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 la oss ikke skamme oss over v\u00e5r kj\u00e6rlighet til um\u00e6lende liv. La oss ikke bry oss om at enkelte mener den er lite h\u00f8yverdig og knapt verdt \u00e5 bruke tid p\u00e5. Er du glad i dyret ditt tilf\u00f8rer du verden litt mer kj\u00e6rlighet, og er det en ting den trenger s\u00e5 er det nettopp det. Noe av det beste som er sagt om den underkjente hverdagskj\u00e6rligheten finner vi i \u00e5pningen p\u00e5 filmen Love, Actually<\/em>, og jeg avslutter derfor med den:<\/p>\n\n\n\n

\u201cWhenever I get gloomy with the state of the world, I think about the arrivals gate at Heathrow Airport. General opinion’s starting to make out that we live in a world of hatred and greed, but I don’t see that. It seems to me that love is everywhere. Often, it’s not particularly dignified or newsworthy, but it’s always there – fathers and sons, mothers and daughters, husbands and wives, boyfriends, girlfriends, old friends.\u201c<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n