{"id":12576,"date":"2019-10-04T11:39:24","date_gmt":"2019-10-04T11:39:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12576"},"modified":"2019-10-06T16:16:46","modified_gmt":"2019-10-06T16:16:46","slug":"derfor-er-buzz-aldrin-min-storste-romhelt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/10\/04\/derfor-er-buzz-aldrin-min-storste-romhelt\/","title":{"rendered":"Derfor er Buzz Aldrin min st\u00f8rste romhelt"},"content":{"rendered":"\n

Tenk deg at du lander med det f\u00f8rste romskipet p\u00e5 M\u00e5nen, og s\u00e5 er faren din potte sur fordi du steg ut som andremann.<\/h4>\n\n\n\n

Det var det Buzz Aldrin, som dro til M\u00e5nen sammen med Neil Armstrong i juli 1969, opplevde. I et bemerkelsesverdig filmklipp<\/a> fra et intervju i 1973 med det britiske TV-selskapet Thames, snakker Buzz Aldrin om skuffelsen ved \u00e5 ikke v\u00e6re den f\u00f8rste p\u00e5 M\u00e5nen. Om hvor irritert faren var. Og n\u00e5r intervjueren p\u00e5 slutten sp\u00f8r: “But yet, Buzz, it almost destroyed you” ser Aldrin rett p\u00e5 ham og svarer “Yes.”<\/p>\n\n\n\n

Legg ogs\u00e5 merke til Aldrins utseende i intervjuet. Han har skjegg (noe han kranglet med faren om), r\u00f8d genser og rundt halsen et kjede med et kors og en egyptisk “ankh”. I det hele tatt ser han langt mer ut som en hippie enn som den nasjonalhelten og yrkesmilit\u00e6re han hadde v\u00e6rt s\u00e5 sent som \u00e5ret f\u00f8r. Noe hadde \u00e5penbart skjedd med Buzz, og hva det var skrev han utf\u00f8rlig om i boka Return to Earth<\/em> fra 1973. Jeg har nettopp lest den, og kan forst\u00e5 at den gjorde inntrykk p\u00e5 en samtid som var uvant med slike tanker fra menn – ikke minst menn med Aldrins bakgrunn.<\/p>\n\n\n\n

USA var p\u00e5 dette tidspunktet sv\u00e6rt vant til astronautbiografier p\u00e5 trykk og p\u00e5 TV. Siden romalderens begynnelse hadde mediene dekket nasjonens nye helter og deres familier i nitid detalj, og bildet som ble tegnet oppsummeres ganske godt i boka og filmen “The Right Stuff”. USAs astronauter var menn av det rette materialet, i dette tilfellet st\u00e5l. De m\u00f8tte hver seier, hvert nederlag med det samme us\u00e5rlige smil. Spaserte vekk fra brennende vrak som om intet hadde hendt eller – som Neil Armstrong etter at han n\u00e6r d\u00f8de under en test av en simulator for m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet – gikk rett p\u00e5 kontoret og satte seg til med noe papirarbeid. <\/p>\n\n\n\n

I USA er det ganske vanlig \u00e5 unnskylde Aldrins sammenbrudd med at noen hver ville g\u00e5tt p\u00e5 en smell etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 M\u00e5nen. At det var f\u00f8lelsen av “hva gj\u00f8r jeg med livet mitt n\u00e5?” som var rot\u00e5rsaken. I forbindelse med Apollo-jubileet kunne vi ogs\u00e5 lese artikler med dette budskapet<\/a>. Men Aldrin er klar p\u00e5 at det handler om mye mer enn M\u00e5nen. Han hadde det vi idag ville kalle depressive episoder lenge f\u00f8r han gikk ombord i Apollo 11, blant annet fem dager i 1968 der han knapt forlot senga fordi han ikke orket \u00e5 m\u00f8te verden. Aldrin skriver ogs\u00e5 om morens selvmord, om bestefaren som led samme skjebne og om sin frykt for at han skulle gj\u00f8re det samme. <\/p>\n\n\n\n

Men at det som skjedde etter hjemkomsten til Jorda gjorde ham verre, er det ingen tvil om. Mye av Return to Earth<\/em> beskriver den ekstremt hektiske perioden etter hjemkomsten, der det ble forventet og krevet at m\u00e5nefarerne stilte opp for NASA og USA i alle slags sammenhenger. Mest kjent er nok turneen “Giant Step”<\/a>, som startet like etter hjemkomsten og som tok astronautene og konene deres med p\u00e5 en heseblesende ferd til 24 land og 27 byer p\u00e5 45 dager. Det var hylende folkemengder (nesten) overalt, mottakelser, middager, medaljeutdelinger. bedriftsbes\u00f8k, overrekkelser av m\u00e5nesteiner og m\u00f8ter med konger og presidenter, det er s\u00e5 man blir sliten bare av \u00e5 lese om det. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Buzz Aldrin taler til en samlet Kongress 16. september 1969 (Michael Collins og Neil Armstrong til venstre og h\u00f8yre). Om dette skriver Aldrin: “Going to the moon was easy compared with speaking to a joint session of Congress. I came to look back on this brief speech – over which I had slaved for hours – as the moment I realized that my life would never again be the same and that somehow I was unequipped for what would come.”<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Buzz Aldrin mener det var helt rimelig at astronautene stilte opp for landet og brukte Apollo 11 for alt hva det var verdt propagandamessig, slik sovjeterne i sin tid hadde brukt Jurij Gagarin p\u00e5 samme m\u00e5te. Men han peker ogs\u00e5 p\u00e5 en manglende forst\u00e5else for hvor slitsomt det var \u00e5 for tre menn som verken var skuespillere, folketalere eller politikere \u00e5 opptre i slike roller dag etter dag, i land etter land. Et eksempel: Offisielt hadde NASA ansvaret for \u00e5 skrive de mange talene som astronautene m\u00e5tte holde overalt hvor de kom. I praksis fantes det \u00e9n talerskribent for hele astronautkorpset, og hun var s\u00e5 overarbeidet at hun knapt bidro med noe. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mexico City var f\u00f8rste stopp p\u00e5 “Giant Step”-turneen, 29. september 1969. Det var knapt to m\u00e5neder etter hjemkomsten fra M\u00e5nen. Mottakelsen var overveldende. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For en mann som hatet \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 talerstolen ble dette et levende mareritt, og det hjalp selvsagt ikke at det ikke var noen rundt astronautene de kunne snakke med om det ble tungt eller vanskelig. Det ble Aldrins kone Joan som tok hele st\u00f8yten i denne perioden, ogs\u00e5 n\u00e5r han begynte \u00e5 drikke for \u00e5 h\u00e5ndtere de vonde f\u00f8lelsene sine. Og det er her vi kommer til historien om hva som skjedde i Oslo 10. oktober 1969. Norge var et av landene p\u00e5 turn\u00e9planen til “Giant Step” (Sverige ble droppet fordi landet hadde tatt imot amerikanske desert\u00f8rer fra Vietnamkrigen), og Aldrin bruker litt plass p\u00e5 bes\u00f8ket fordi det skilte seg ut. Negativt. <\/p>\n\n\n\n

“Norway [was] a surprise. The people who lined the streets were polite but not at all enthusiastic. They waved, as if on cue, but there was little shouting and excitement. It was kind of depressing and the three of us fell into a conversation about how clean Oslo was compared to the other cities we had visited as we dutifully waved.”<\/em><\/p>\n\n\n\n

Denne opplevelsen m\u00e5 ses i lys av den enorme entusiasmen astronautene var blitt m\u00f8tt med overalt hvor de ellers dro, og Aldrins sinnsstemning p\u00e5 dette tidspunktet. Mer om det straks. Astronautene ble kj\u00f8rt til slottet, der kong Olav var vertskap og lo hjertelig av absolutt alt som ble sagt (slik han hadde for vane). Joan Aldrin ble plassert ved siden av Erik Tandbergs kone som hun mistok for \u00e5 v\u00e6re kronprinsesse Sonja og derfor kalte for “Deres h\u00f8yhet” under hele lunsjen. Samme kveld var det middag for astronautene og deres koner. F\u00f8r middagen snakket Buzz og Joan mer om den kj\u00f8lige mottakelsen, en samtale som endte med at han meldte avbud til selskapet.<\/p>\n\n\n\n

\n